English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1841 - 604
	(Sist oppdatert 07.mar.2013)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 16.nov.2006 av Leif Furuhaug)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 08.okt.2010 av Leif Furuhaug)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

		Klassifikasjon :Klyvde plater	Farge :Grålig
		Fargespill :	Homogenitet :Middels god
		Litologi :Glimmerskifer	Kornstørrelse :Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Granat	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1894 - 1963	Regulær drift	Selskap/Institusjon:A/S Kistrand skiferbrudd

Forekomstbergart

	Litologi:	Glimmerskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :215 / 70

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det er drevet på 7 nærliggende soner, hver sone har en mektighet på 2 - 3 m og en sone helt opp til 12 m. Området nordøstover kan ikke kartlegges på grunn av stort overdekke. Skiferen har steilt fall slik at overfjell fort blir et problem. Videre undersøkelser vil medføre omfattende avdekking og prøvedrift.

Historikk

Nordvika er det største bruddområdet for skifredriften i området. Forekomsten er tidligere også kalt Kistrand men dette stedet ligger i følge kartet ca. 3 km lengre mot Bodø og navnet på forekomsten bør derfor være Nordvik. Skiferen i Nordvik ble oppdaget midt på 1800-tallet. Det ble levert noe skifer lokalt allerede i 1880-81, men det var først i 1893 at prøvedrift kom i gang (Evjen 2005). Det var ing. Åsberg som kom fra Telemark som først fikk avtale med grunneierne om uttak av skifer. Sammen med kjøpmann F. Moe i Bodø (kapital) kom drift i gang. Det var sterk konkurranse med skifer fra Stjørdal i oppstarten i 1894. Ved århundreskiftet arbeidet 20 – 30 mann i bruddet. Skiferen var av god kvalitet og ble tildelt medalje på ”Harstad-utstillingen” i 1911 (Evjen 2005). Selskapet som drev forekomsten var A/S Kistrand Skiferbrudd. Få år etter at driften startet overtok i 1894 nevnte kjøpmann Moe fra Bodø og drev fram til 1907. Organisering av arbeiderne i Sulis innvirket på driften i Nordvik, hvor en del arbeidere sluttet og en del nye kom inn. Det endte med at Moe noen få år etter 1907 solgte bedriften til to av arbeiderne (Nordvik og Langseth). Langseth trakk seg ut i 1918 og Nordvik drev forekomsten videre til 1927 da han gikk konkurs. En ny gruppering av arbeidere fortsatte driften fra 1928 fram til krigen da arbeiderne forlot bruddet. Entreprenør W. Gros fra Bodø drev forekomsten under krigen og var da eneforhandler av skiferen, men etter at krigen ble slutt ble det hele overtatt av Direktoratet for Fiendtlig Eiendom. Fra 1945 til 1965 drev så arbeiderne bruddet, hvoretter Fauske kommune overtok bedriften. Like etter det stoppet imidlertid skiferdriften i Nordvik. For flere detaljer henvises til Helland (1908), Rekstad (1910), Poulsen (1941) og Kosmo (1980). Poulsen (1941) gir en del produksjonstall for den første tiden med en gjennomsnittlig årssproduksjon på 15 000 m2 fram til 1940, mens det i 1940 ble tatt ut ca. 2000 m2 pr. måned. Poulsen antar i 1940 at det er produsert ca. 700 000 m2 skifer fra forekomsten. Skiferen ble klipt til ferdig produkt på stedet og det er oppgitt at det av uttatt stein kunne selge 20 % som produkt. Produksjonen må ha vært ganske så effektiv. Skiferen ble brutt og spaltet av en gruppe og så ble den videresent til klipperne. Rekord for klipping var 1050 stein pr. dag. Skiferen ble så lastet på prammer i fjæra og omlastet til båt ute på Nordvika.

Beliggenhet

Bruddene, som tidligere er kalt Kisstrand skiferbrudd, ligger innerst i Nordvika i Valnesfjorden. Avfall etter produksjonen, i første rekke takskifer, ble lagt i strandkanten. Jernbanen går på disse skrottippene i dag over en strekning på over 1 km. Dette største bruddet har en lengde på vel 30 m og en bredde på 25-30 m på det meste. Bredden avtar mot nordenden av bruddet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "SV-enden av bruddet" Foto nr. 2 viser "Bruddet videre mot NØ" Foto nr. 3 viser "NØ-enden av bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Rekstad, J. , 1929

	Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka sider

Abstrakt:

Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.

Trøften , 1937

	Kistrand skiferbrudd

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5009;4 sider

Abstrakt:

Bruddet er anlagt på en skifer med meget stor lengdeutstrekning. Skiferen er karakterisert ved meget stor fasthet og seighet. Fargen er blågrå og gir i slipet flate en bølget nyansering. Blokkstørrelsen som taes ut er 1-6 m2 x 0.2 m. Den brukbare skifer finnes i skarpt markerte ganger, og består både av en finkornig og en grovkornig sort. Forøvrig diskuteres i rapporten mulige veier til økt produksjon og mannskaps- og utstyrsbehov. Det anbefales at: 1. Gangens forløp og kvalitet undersøkes av fagmenn. 2. At planer utarbeides for moderniseringer. 3. At det arbeides for å skaffe midler til fullførelse av disse anlegg.

Egge, A. , 1940

	Rapport over skiferforekomster ved Kistrand, Valnesfjorden i Salten, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6274;3 sider

Abstrakt:

Ved Kistrand i Salten ligger det 5 skifersoner like ved og tvers på hoved- veiens retning. På disse soner har det vært drevet adskillig skifer i lengre tid. Skiferen er en grå glimmerskifer som er spesielt sterk og lett lar seg bearbeide. Den er lett å spalte opp i tynne skiver. Skiferblokkenes størrelse begrenses av tversgående stikk. I enkelte soner det ble drevet var ikke skif- eren helt planskifrig. Endel spalteflater var pepret med granater. Dette kan forårsake at enkelte skiferplater til tekning ikke vil danne helt tette tak. Seks mann var sysselsatt i virksomheten (1940), derav to til hugning av skiferen. Omsetningen var god, man vant ikke å tilfredsstille etterspørselen.

Wennberg, Johan , 1964

	Rapport over befaring av Kistrand skiferbrudd i Fauske, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5904;2 sider

Abstrakt:

Befaringen ble gjort i oppdrag for Kontoret for Områdeplanlegging i Nordland. Kistrand skiferbrudd har vært drevet noenlunde sammenhengende fra 1894 til sommeren 1963. Skiferen i Kistrand tilhører den Nordlandske marmor- og glimmerskifergruppe. Skiferen er lett spaltbar, men det opptrer en del granater som imidlertid ikke minsker steinens brukbarhet som takskifer. En del av skiferen er også uten tvil brukbar som helleskifer. Skiferens strøk er NNØ og med ca. 60 gr. fall mot VNV. På grunn av det sterke fall og det store overheng kan ikke bruddet drives dypere uten meget store omkostninger. Sannsynligvis må Kistrand avskrives som skiferbrudd.

Brattli, B. , 2003

	Valnesfjord. Berggrunnskart; Valnesfjord; 20291; 1:50 000; Foreløpig utgave plotteversjon

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Rekstad, Johan , 1910

	III. Geologiske iagttagelser fra ytre del av Saltenfjord

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; No.57;67 sider

	Abstrakt:
	Forkortet:Salten The region described is situated in Northern Norway between 67° and 67° 20' N

Poulsen, A.O. , 1941

	Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Ryghaug, Per , 1977

	Skiferundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider

Abstrakt:

Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.

Wennberg, Johan , 1963

	Skiferforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7367;5 sider

	Abstrakt:
	Rapport med vedlegg angående 1. Kistrand skiferbrudd, Valnesfjord, 2.Skaiti skiferforekomst, Saltdal. Skiferen egner seg godt for sliping og polering, siden den gir vakre bølgete nyanseringer i fargen. Befaring bør gjøres før forslag om hva som bør gjøres kommer. Vedleggene inneholder heller ingen geologiske opplysninger.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Norges land og folk, Nordlands amt.

Navn på lokalitet : Nordvika 2

(Objekt Id : 1841,604,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Fauske (1841)

Kart 1:50000:

Valnesfjord (2029-1)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

15.1610790

Breddegrad:

67.3316270

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

506927 m.

Y-koord:

7468358 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Skifer og hellestein	Subtype:	Skifer
			Murestein(Y/N):

Produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Prod. metode:	Dagbrudd	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Betydning

Historisk:

Ja , (Stadfestet 08.okt.2010 av Leif Furuhaug)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :215 / 70

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I dag er bruddet igjengrodd av skog, og i nordre del er det delvis vannfylt. I følge Poulsen, som gjorde sine observasjoner i driftstiden, har dette lag I en mektighet på 20 m. Men laget gjennomsettes av et parti med "ordinær" skifer, slik at den nyttbare mektighet blir 17 m.

Beliggenhet

Dette er det vestligste av skiferbruddene i Nordvika. Det tilsvarer Poulsens sone I.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Tatt fra nordenden av bruddet mot SSV" Foto nr. 2 viser "Bilde tatt fra riksveien mot NNØ"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Poulsen, A.O. , 1941

	Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Navn på lokalitet : Nordvika 3

(Objekt Id : 1841,604,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Fauske (1841)

Kart 1:50000:

Valnesfjord (2029-1)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

15.1640060

Breddegrad:

67.3314150

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

507053 m.

Y-koord:

7468335 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Skifer og hellestein	Subtype:	Skifer
			Murestein(Y/N):

Produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Prod. metode:	Dagbrudd	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Betydning

Historisk:

Ja , (Stadfestet 08.okt.2010 av Leif Furuhaug)

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dette bruddet sees i dag som en fordypning i terrenget, helt overgrodd av skog og uten mulighet for geologiske observasjoner. I følge Poulsen (1941) er mektigheten av dette laget på 12 m. Drift var akkurat igangsatt her i 1941.

Beliggenhet

Dette er det østligste av bruddene i Nordvika og tilsvarer Poulsens sone 5.

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse