English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1841 - 605
(Sist oppdatert 07.mar.2013)

Navn på deposit area : Altermyra
(Objekt Id : 1841,605,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Fauske (1841)
Kart 1:50000: Valnesfjord (2029-1) Kart 1:250000: Sulitjelma
Markeringspunkt: Lengdegrad: 15.1729540 Breddegrad: 67.3363180
EU89-UTM Zone 33 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 507436 m. Y-koord: 7468883 m.

Materialtype
Hovedtype: Skifer og hellestein Subtype: Skifer
Brickstone(Y/N): Y
Production
Activity: Steinbrudd Reserves:
Prod. method: Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 16.nov.2006 by Leif Furuhaug)
Historical: Yes , (Confirmed 27.sep.2010 by Leif Furuhaug)

Products
Commercial Name Product description
Kisstrandskifer Classification :Cleaved slabs Colour :Grayish
Play of colours : Uniformity :
Lithology :Mica schist Grain size :Fine grained (< 1 mm)

Mineralogy:
Feldspar Major mineral (>10%)
Quartz Major mineral (>10%)
Muscovite Subordinate mineral (1-10%)
Epidote Subordinate mineral (1-10%)
Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Garnet Subordinate mineral (1-10%)
Opaque Accessory mineral (<1%)

Photo no. 1 showing Håndstuff"

Deposit rock
Lithology: Glimmerskifer Weathering colour:
Era: Paleozoic Period:
Dating: Method:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Vågan Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Schistosity Strike/Dip :190 / 40

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er finkornet, glinsende glimmerskifer som også er kalt Kisstrandskifer. Den er sannsynligvis brudt utelukkende for produksjon av takskifer. Imidlertid spalter enkelte lag i denne sonen tykkere enn egnet til takskifer, og derfor ligger mye tykkere heller igjen på tippene som kunne benyttes til murestein. Bruddet er 120 m langt, og i sørenden (som er vannfylt) er det 15 m bredt. Avsenkning og bredde avtar gradvis mot NNV.
Historikk
Uttakene ble gjort samtidig med driften i Nordvika tidlig på 1900-tallet.
Beliggenhet
Bruddet ligger 7-800 m NNØ for der R80 krysser det største skiferbruddet i Nordvika. I følge Poulsens (1941) kartlegging av skifersonene her tilhører dette sone VI. Det går kjerrevei inn til bruddet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Photo no. 1 showing Bruddveggen i SSV-enden av bruddet"
Photo no. 2 showing Hengen"
Photo no. 3 showing Skrottipp"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Poulsen, A.O. , 1941
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 pages
Abstract:
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Rekstad, Johan , 1910
III. Geologiske iagttagelser fra ytre del av Saltenfjord
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; No.57;67 pages
Abstract:
Forkortet:Salten The region described is situated in Northern Norway between 67° and 67° 20' N

Egge, A. , 1940
Rapport over skiferforekomster ved Kistrand, Valnesfjorden i Salten, Nordland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6274;3 pages
Abstract:
Ved Kistrand i Salten ligger det 5 skifersoner like ved og tvers på hoved- veiens retning. På disse soner har det vært drevet adskillig skifer i lengre tid. Skiferen er en grå glimmerskifer som er spesielt sterk og lett lar seg bearbeide. Den er lett å spalte opp i tynne skiver. Skiferblokkenes størrelse begrenses av tversgående stikk. I enkelte soner det ble drevet var ikke skif- eren helt planskifrig. Endel spalteflater var pepret med granater. Dette kan forårsake at enkelte skiferplater til tekning ikke vil danne helt tette tak. Seks mann var sysselsatt i virksomheten (1940), derav to til hugning av skiferen. Omsetningen var god, man vant ikke å tilfredsstille etterspørselen.

Hatling, Harald , 1974
Skiferundersøkelser i Nordland, 1973.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/5;24 pages
Abstract:
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er utført av NGU i Nordland fylke i 1973. I Susendalen i Hattfjelldal kommune ble 4 lokaliteter undersøkt med henblikk på å finne drivverdig skifer. De fire er Elsmoen, Solvang, Atterli og Bakli. Et område ved Solvang anbefales videre undersøkt. I første omgang foreslås avrøsking av løsmaterialer etter nærmere anvisning av NGU. I Fauske kommune omfattet undersøkelsen bl.a. deler av "Øvre Vågan skifer- gruppe" som Kistrandskiferen tilhører. Området ser så interessant ut at nærmere undersøkelser anbefales. Rana kommune: Utvalgte områder ved Langvatnet ble undersøkt på drivverdig skifer uten at det ble funnet noe som kunne anbefales for drift.

Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 pages
Abstract:
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting.

Brattli, B. , 2003
Valnesfjord. Berggrunnskart; Valnesfjord; 20291; 1:50 000; Foreløpig utgave plotteversjon
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart pages

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
1841605 Hand specimen
Sampler :Rolv Dahl/...Stored :NGU/...Size(kg) :1


Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse