English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1848 - 602
(Sist oppdatert 19.mar.2013)

Navn på deposit area : Morøy
(Objekt Id : 1848,602,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Steigen (1848)
Kart 1:50000: Steigen (2030-1) Kart 1:250000: Bodø
Markeringspunkt: Lengdegrad: 14.7882100 Breddegrad: 67.8345180
EU89-UTM Zone 33 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 491082 m. Y-koord: 7524429 m.

Materialtype
Hovedtype: Blokkstein Subtype: Granitt
Brickstone(Y/N): Y
Production
Activity: Steinbrudd Reserves:
Prod. method: Dagbrudd Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 29.okt.2012 by Leif Furuhaug)

Products
Commercial Name Product description
Grøtøya Classification : Colour :
Play of colours : Uniformity :
Lithology : Grain size :

Mineralogy:
Feldspar Major mineral (>10%)
Quartz Major mineral (>10%)
Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Opaque Accessory mineral (<1%)

Deposit rock
Lithology: Gneis Weathering colour:
Era: Period:
Dating: Method:
Genesis: Dypbergart Form:
Main texture:
Main grain size: Middelskornet (1-3 mm) Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Granitten på Morøya er en svakt rødlig granitt med svakt utviklet foliasjon. Også på Mannshausen opptrer en rødlig presset granitt (Oxaal 1916). På Grøtøya er det en annen type bergart, kanskje Lofotbergarter som hittil ikke er kartlagt. Bergartene tilhører grunnfjellet og har sannsynligvis en alder på 17 til 1900 millioner år. Oxaal (1916) og Rekstad (1919,1929) sier at granitten ble brukt til post og telegrafbygningen i Bodø. Videre er den massive bergarten på Grøtøy og Mannshausen brukt til kaianleggene på stedet. Vurdering Det er ikke aktuelt å starte med uttak av stein nær eller på de gamle lokalitetene på Grøtøy og Morøy som har så stor kulturhistorisk verdi, selv om steinen ligger logistisk gunstig til nokså nært landfast. Det finnes rød granitt i Steigen i to fargetoner som ligger gunstigere til (se Nordskot og Lund). Mineralogi Den svakt rosa granitten på Morøya består av feltspatt og kvarts. I underordnet mengde opptrer biotitt og aksessorisk noen korn av kis. Granitten er middelskornet.
Brukseksempler
Post- og telegrafbygningen i Bodø. o.a.
Historikk
Rekstad (1932) har lagt inn forekomsten Morøy på sitt kartblad Salta. Ingen lokale eldre eller historisk interesserte på stedet kjenner til at det ble brutt stein på Grøtøya og eksportert derfra. Derimot er det på øyene Grøtøya og Mannshausen tatt ut store mengder stein til kaianleggene for det gamle handelsstedet. Det skal også være tatt ut stein på Måløy (?) som er naboøya til Grøtøya. Ankerske vurderte i 1916 å begynne å ta ut granitt på eiendommen til firmaet Arent Schønnings Sønner (Hamran 2000). Rekstad (1919) sier at det ble tatt ut rød granitt på Morøya til Posthuset i Bodø. Det var Arent Schønnings Sønner som eide og handlet med diverse produkter fra handelsstedet Grøtøy, inkludert granitt. Selskapet var det første som var registrert i Nordland med salg av granitt (Oxaal 1916). Dette var granitt fra uttakene på Morøya.
Beliggenhet
Morøya kommer en til ved å ta av fra E6 på Tømmerneset på Hamarøya mot Steigen på Rv. 835 helt til bunnen av Saursfjorden. Fra veikryss her tar en fylkesveien til Nordskot helt til veis ende. Derfra er det kort til øyene Grøtøya og Mannshausen som ligger like utenfor. Rekstad (1932) beskriver brudd på Morøy ved Grøtøya og har merket bruddet på sitt kart. Selve bruddet på Morøy er i dag industriområde og lokaliseringen for hamn/kai og for bygdas butikk.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Oxaal, John , 1916
Norsk granit
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 pages
Abstract:
This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.

Rekstad, J. , 1919
I. Geologiske iagttagelser på strekningen Folla-Tysfjord.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.83;60 pages
Abstract:
The region here described is situated in Northern Norway between Vestfjorden, Foldenfjorden and Tysfjorden. The territory is intersected by deep fjords. The deepest of these is the Tysfjord, whose greatest depth is more than 700 m. Along the sides of the fjords are steep mountains. The igneous rocks of the district are granite, syenite, gabbro and amphibolite, and a small boss of serpentine rock occurs also in one place. Granite occupies a large area of the district. The granite is partially much squeezed and foliated through dynamic agencies, chiefly near the boundaries of the sedimentary rocks. The granite presents in some places a porphyritic structure. Large crystals of feldspar are scattered through the ground-mass. In several places here the granite contains crystals of magnetite. These are so common in the granite of Lundøy and the northern part of Engeløy that no fragment can be split from the rock without crystals of magnetite in it. The granite of the region consists of feldspar, quarz and biotite as cheif components. Together with these are sometimes found potash-mica and not infrequently hornblende. As accessory minerals occur magnetite, apatite, titanite and garnet.

Rekstad, J. , 1929
Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka pages
Abstract:
Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.


Faktaarket ble generert 07.04.2020

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2020 Norges geologiske undersøkelse