English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1804 - 613
	(Sist oppdatert 08.jul.2021)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Økonomisk:

Kan være viktig , (Stadfestet 06.jul.2001 av Tom Heldal)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 04.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Nordland Rose marmor, tidl. Arctic Rose	Klassifikasjon : blokker	Farge :Rosa
		Fargespill :	Homogenitet :Dårlig
		Litologi :Kalkspat-dolomittmarmor	Kornstørrelse :Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Amfibol	Hovedmineral (>10%)
		Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
		Kloritt	Hovedmineral (>10%)
		Dolomitt	Hovedmineral (>10%)
		Fuchsitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1991 - 1992	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Nordland Rose A/S
	1993	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Norsk naturstein
	1995	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Nordland Rose Marmor AS
	1996 - 1996	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Kalkspat-dolomittmarmor	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Kambrium
	Datering:	520 million år	Metode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtextur:	Konglomeratisk

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Kambrium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Fauskedekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Rognanformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Marmoren i Storvika er en del av de tykke enhetene av forskjellige marmortyper i Salten (Kollung & Gustavson 1996). Enhetene er tett foldet og forskjellig farge og tekstur finnes på marmorene. Forskjellige linser og i mer sammenhengende lag i marmorenheten. Marmoren har forskjellige fargenyanser i rosa, lokalt litt grønnlig og med mørkere bånd med amfibol og kloritt. Marmoren i Storvika er en linse av lignende type som finnes flere steder på nord- og sørsiden av Saltfjorden. Marmoren er av samme typen som Norwegian Rose drevet av Ankerske i Løvgavlen med konglomeratisk struktur, med hvite boller av dolomitt og med rosa som dominerende farge. Den er imidlertid mer presset og deformert enn marmoren i Løvgavlen. Det finnes også kvartsboller i marmoren og rosa-fargen generelt er mindre framtredende enn i Norwegian Rose. Sonen med konglomerat er ca. 10 m mektig og har i bruddet et fall mot vest, men den er dels intenst foldet her. Lengre opp i lia fins flere parallelle soner som er antatt å skyldes folderepetisjoner. Mineralogi Hovedmineralene i marmoren er kalkspat med boller av dolomitt. I tillegg finnes i små mengder amfibol, kloritt, fuchsitt, muskovitt, kvarts og noen korn av sulfider.

Historikk

Drift av forekomsten ble etablert i 1991 av firmaet Nordland Rose AS. Det ble bygd en flisfabrikk på stedet men firmaet gikk konkurs året etter. Anlegget ble overtatt av Norsk Naturstein AS som gjorde en prøvedrift på forekomsten og holdt en viss aktivitet på bearbeiding av blokk. Forekomsten og anlegget ble så overtatt av Nordland Rose Marmor AS som drev aktivt i 1995 og uregelmessig i noen år videre. Driften ble helt innstilt fram mot år 2000. Driften i bruddet ble gjort med wire-saging og sprengning med rørladninger. Ca. 70 % av produksjonen gikk til eksport som blokk. Marmoren er blitt markedsført som Arctic Rose og i den siste tiden som Nordland Rose marmor. Steinen er eksportert som blokk og noe flis er produsert på stedet. Det ble også produsert plater av steinen til diverse formål. Marmoren ble også i noen tilfeller brukt som gravstein av Norsk Naturstein AS. I den siste driftsperioden ble det også tromlet steinblokker for å få ut en slags elvestein som ble eksportert til Europa som hagestein. Vurdering Forekomstområdet i Storvika er bratt og driftsforholdene vanskelige. Logistikken er tilrettelagt. Forekomsten kan ha et potensiale, men sammenlignet med forekomsten i Løvgavlen vil steinen få en lavere pris. Det er også relativt stor variasjon i møsteret med varierende størrelse på bollene. Med dagens markedsforhold er det ikke aktuelt å vurdere gjenåpning av drift. Det finnes rapportmateriale hos selskapene fra forekomsten, blant annet av Heldal (1996b) som er fortrolig.

Beliggenhet

Forekomsten ligger ved Storvika på sørsiden av Saltenfjorden. Det går vei fram til forekomsten fra Skjerstad via Breivika. Den siste delen av veien til Storvika er nærmest en anleggsvei med stor rasfare. Bruddet ligger nær Saltfjorden i bratt lende. En fabrikkbygning finnes også ved bruddet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet" Foto nr. 2 viser "Bergflate"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom , 1996

	Befaring av marmorforekomst ved Storvika, Skjerstad kommune

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.105;10 sider

Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995

	Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider

Abstrakt:

Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995

	Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Navn på lokalitet : Storvika 1

(Objekt Id : 1804,613,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Bodø (1804)

Kart 1:50000:

Rognan (2129-3)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

15.2664950

Breddegrad:

67.1984700

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

511525 m.

Y-koord:

7453529 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Marmor og kalkstein	Subtype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Prod. metode:	Dagbrudd	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 04.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Opplysning(er) i fritekstformat

Beliggenhet

Øvre, vestre brudd.

Navn på lokalitet : Storvika 2

(Objekt Id : 1804,613,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Bodø (1804)

Kart 1:50000:

Rognan (2129-3)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

15.2674850

Breddegrad:

67.1980830

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

511568 m.

Y-koord:

7453487 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Marmor og kalkstein	Subtype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Prod. metode:	Dagbrudd	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 04.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Opplysning(er) i fritekstformat

Beliggenhet

Nedre østre brudd.

Navn på lokalitet : Storvika 3

(Objekt Id : 1804,613,03,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Bodø (1804)

Kart 1:50000:

Rognan (2129-3)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

15.2678740

Breddegrad:

67.1976510

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

511585 m.

Y-koord:

7453438 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Marmor og kalkstein	Subtype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Prod. metode:	Dagbrudd	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 04.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Opplysning(er) i fritekstformat

Beliggenhet

Øvre østre brudd.

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse