English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1826 - 614
(Sist oppdatert 14.mar.2019)

Navn på deposit area : Ivarsli
(Objekt Id : 1826,614,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Hattfjelldal (1826)
Kart 1:50000: Susendalen (1925-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Markeringspunkt: Lengdegrad: 14.2018810 Breddegrad: 65.3660850
EU89-UTM Zone 33 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 462880 m. Y-koord: 7249490 m.

Materialtype
Hovedtype: Skifer og hellestein Subtype: Kvartsittskifer
Brickstone(Y/N): N
Production
Activity: Røsking Reserves:
Prod. method: Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 12.apr.2005 by Bjørn Lund)
Historical: No , (Confirmed 25.aug.2004 by Leif Furuhaug)

Products
Commercial Name Product description
Classification : Colour :Grayish
Play of colours : Uniformity :
Lithology : Grain size :

Operations
From - To Activity Comments
1930 - 1955 Regular production Periodevis drift

Deposit rock
Lithology: Kvartsskifer Weathering colour:
Era: Paleozoic Period:
Dating: Method:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Schistosity Strike/Dip :280 / 14

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten ligger ved utløpet av liten bekk som renner like øst for gården Eggen. Den synbare mektigheten på skifersonen er ca. 12 m. Skiferen er tildels kraftig oppsprukket og gjennomsatt av kvartsårer. Innenfor sonen opptrer flere glimmerskiferlag på 10 - 30 cm. Skiferen er tungtspaltende, med platetykkelser i intervallet 0.5 cm - 3 cm. Vurderes til ikke drivbar. Det har vært tatt ut en del skifer i perioden 1930-55. 600 m2 er rapportert tatt ut.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ved Susna, ved utløpet av en liten bekk som renner like øst for gården Eggen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Photo no. 1 showing Annet lite brudd"
Photo no. 2 showing Hovedbrudd"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Poulsen, A.O. , 1941
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 pages
Abstract:
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 pages
Abstract:
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting.

Ryghaug, Per , 1977
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 pages
Abstract:
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.

Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972
Skiferundersøkelser i Nordland, 1971.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 pages
Abstract:
Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse.

Wennberg, Johan , 1960
Skifer i Susendal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7365;2 pages
Abstract:
Det har tidligere vært drift på de tre Susendalsforekomstene: A (Solvang): Ligger ved veien, av samme kvalitet som B. B (Kroken) : Ligger 70 m Ø for veien. Skifertykkelsen er 4-5 m, men kan være større pga. overdekkning. Dels meget uren. C (Vallebekken): Ligger 300 m NØ for veien. Kvaliteten synes noe bedre, men meget sterk overdekning. Generelt er lagene brutt av kvartsstriper og skiferen er ofte bølget, dette gir stor avfallsprosent. Også transportkostnadene vil bli høye. Egner seg ikke til noe annet enn lokalt bruk.


Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse