|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1826 - 615 | |||||
| (Sist oppdatert 14.mar.2019) | |||||
Navn på forekomstområde : Klokkli |
| (Objekt Id : 1826,615,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Hattfjelldal (1826) |
| Kart 1:50000: | Susendalen (1925-1) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 14.0912570 | Breddegrad: | 65.3641890 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 457732 m. | Y-koord: | 7249348 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 26.aug.2004 av Leif Furuhaug) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 26.aug.2004 av Leif Furuhaug) |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Kvartsittskifer | Klassifikasjon : | Farge :Grålig | |
| Fargespill : | Homogenitet : | ||
| Litologi : | Kornstørrelse : |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1946 - 1955 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Olsen, Ragnar |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtextur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :300 / 25 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bruddområdet er sterkt overgrodd, men et relativt stort område med skiferbiter samt ruiner etter hus vitner om stor aktivitet for ganske lenge siden. Den mest aktive perioden var i mellomkrigstiden. Dette er sannsynligvis den forekomsten i Susendalen hvor det har vært størst produksjon. Totalt er det produsert ca. 2000 m2 takskifer. Den gjennomsnittlige høyde på bruddveggen er ca. 10 m, men mektigheten er noe større. I partier er skiferen småfoldet og gjennomsatt av kvartsårer og linser. I dagoverflaten er skiferen stedvis noe oppsprukket. Skiferen virker tungtspaltende, og kløvflatene er noe ujevne. Spaltetykkelser i intervallet 0.5 cm - 3 cm. Under høyspentlinja ca. 50 m ovenfor det gamle bruddområdet er det en sone på ca. 2 m mektighet som ser bra ut. |
| Beliggenhet |
| Feltet ligger like nedenfor gården Klokkli. Bruddet ligger på statens grunn. Sti 200-300 m nordover fra riksvei 804 fører til forekomsten. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Poulsen, A.O. , 1941 |
| Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene. |
| Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972 |
| Skiferundersøkelser i Nordland, 1971. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 sider |
| Abstrakt: | |
| Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse. |
| Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975 |
| Skiferundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 sider |
| Abstrakt: | |
| I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting. |
| Ryghaug, Per , 1977 |
| Skiferundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse. |
| Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972 |
| Skiferundersøkelser i Nordland, 1971. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 sider |
| Abstrakt: | |
| Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse. |
| Wennberg, Johan , 1960 |
| Skifer i Susendal |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7365;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Det har tidligere vært drift på de tre Susendalsforekomstene: A (Solvang): Ligger ved veien, av samme kvalitet som B. B (Kroken) : Ligger 70 m Ø for veien. Skifertykkelsen er 4-5 m, men kan være større pga. overdekkning. Dels meget uren. C (Vallebekken): Ligger 300 m NØ for veien. Kvaliteten synes noe bedre, men meget sterk overdekning. Generelt er lagene brutt av kvartsstriper og skiferen er ofte bølget, dette gir stor avfallsprosent. Også transportkostnadene vil bli høye. Egner seg ikke til noe annet enn lokalt bruk. |
| Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |