English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1811 - 601
(Sist oppdatert 07.feb.2013)

Navn på forekomstområde : Sandvik
(Objekt Id : 1811,601,00,00)
Borekjerner fra forekomstområdet: Se borehullsområde Sandvik

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Bindal (1811)
Kart 1:50000: Austra (1725-2) Kart 1:250000: Mosjøen
Markeringspunkt: Lengdegrad: 12.2156000 Breddegrad: 65.0564680
EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 369007 m. Y-koord: 7217634 m.

Materialtype
Hovedtype: Marmor og kalkstein Subtype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Periodisk drift Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Økonomisk: Viktig , (Stadfestet 19.apr.2001 av Tom Heldal)
Historisk: Nei , (Stadfestet 19.apr.2001 av Tom Heldal)

Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Sandra, Tundra, Anna Klassifikasjon : blokker Farge :Grønn
Fargespill : Homogenitet :God
Litologi :Kalksilikatmarmor Kornstørrelse :Meget ujevnkornet

Mineralogi:
Pyroksen Hovedmineral (>10%)
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Serpentin Underordnet mineral (1-10%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Epidot Aksessorisk mineral (<1%)

Test av fysiske egenskaper:
Type test Standard Testverdi
Romdensitet DIN 52102 2,82 g/cm3
Trykkfasthet (max.) DIN 52105 150 N/mm2
Trykkfasthet (min.) DIN 52105 80 N/mm2
Bøyestrekkfasthet (max.) DIN 52112 20 N/mm2
Bøyestrekkfasthet (min.) DIN 52112 17 N/mm2
Slitasjetall ASTM D1242-87 3,6 mm
Slitasjetall ASTM D1242-87 2,9 mm
Vannabsorbsjon (vekt %) DIN 52103 ,17 %

Foto nr. 1 viser "Sandra, polert plate"
Foto nr. 2 viser "Tundra, polert plate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Prøvedrift Selskap/Institusjon:Fosdalens Bergverk A/S
1961 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Paul Eide, Levanger
1979 - 1979 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU
1985 - 1993 Regulær drift Selskap/Institusjon:Lilleberg Steinindustri

Forekomstbergart
Litologi: Kalksilikatmarmor Forvitringsfarge: Brun
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Datering: 480 million år Metode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form:
Hovedtextur: Konglomeratisk
Kornstørrelse: Meget ujevnkornet Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 40 / 30 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Primær lagning Strøk/Fall :40 / 30
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :40 / 30
Ikke definert Sprekker Strøk/Fall :200 / 75
Ikke definert Foldeakse Strøk/Fall :200 / 20
Ikke definert Sprekker Strøk/Fall :285 / 30

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Dagens bruddområde ligger ute på neset ved Sandvik og er en "utvidet" veiskjæring på riksvei 801. Bruddveggen er ca. 20 m bred og 3-5 m høy. Herfra og fra området nedover mot Sørfjorden har det vært tatt ut blokkstein sporadisk over en periode på 30 år, og det er produsert ulike typer stein ut fra hvordan bergarten kuttes i forhold til kløven. Bergarten er en sterkt deformert konglomeratisk kalksilikatmarmor hvor brytningen er kontrollert av en markert kløvretning, nær parallell med bergartens primære lagning, og to fremtredende (hoved-) sprekkeretninger. Marmordraget strekker seg fra fjorden og sydover, oppover mot Sandvikfjellet, en strekning på ca. 1 km. Draget har et østlig fall som svinger mellom 20 og 50 grader. Mot heng (øst) grenser marmordraget til glimmerskifer og amfibolitt, mot ligg til amfibolitt. Her er amfibolitten kraftig forskifret i kontakten mot marmoren (skyvesone ?). I området nær veien varierer marmordragets mektighet fra 25 til 30 m (to diamantborhull). I bruddveggen ovenfor veien kan kalksilikatmarmoren grovt skilles i to hovedtyper. Mot hengsiden har bergarten en "mørk" grågrønn farge. Mot vest (ligg) blir farven gradvis lysere. På kontakten mellom den "lyse" typen og den underliggende amfibolitten har marmoren en markert lys grønn farge. I dette partiet virker marmoren hardere, mer flintaktig enn i de øvrige partiene. Det har vært brudt vesentlig i den lyse varianten. De to marmortypene inneholder de samme mineralene; fargevariasjonene synes å være et resultat av varierende mengdeforhold av disse. Lys type: ca. 28 vekt% CaCO3. Mørk type: ca.21 vekt % CaCO3 Foruten å være konglomeratisk er marmorens tekstur/struktur overalt svakt båndet og småfoldet. Draget er gjennomsatt av et uregelmessig nettverk av årer/linser med sekundær kalkspat (sprekkefyllinger). Videre opptrer i partier en betydelig konsentrasjon av kvarts- og jaspisknoller. Forekomstens potensiale for fremtidig utnyttelse anses som rimelig bra.
Brukseksempler
Bruksområder: Innvendig: vegg- og gulvflis, trappetrinn, utsmykning Utvendig: bygningsdetaljer, utsmykning Tidligere mest anvendt som fliser kuttet på tvers av lagningen (kalt Tundra), men i den senere tiden mest brukt kuttet parallelt lagningen (Sandra). Tundra er brukt ved mange anledninger: Innendørs: * Hotel Continental, Oslo * Oslo S: gulvflis * Fokus Bank hovedkontor Rosten, Trondheim: gulvflis * Kreditkassen, Tromsø * Televärket, Kaserntorget, Göteborg * Eagle House, Karhula, Finland * City Hotel, Fredrikstad: gulv * Norske Meieriers Sentralforbund, Oslo: gulv/trapper * Div. firmabygninger, Tyskland: div. innredninger Utendørs: * City Hotel, Fredrikstad: Fasade * Kreditkassen, Fredrikstad: Fasade
Historikk
Forekomsten av marmor i Sandvika ble oppdaget i 1896 (Friis 1902). Det ble forsøkt å få avtale med grunneierne allerede i 1901 om drift av forekomsten. Det er produsert blokkstein fra forekomsten over en 30-års periode. Drift startet i 1961 av Paul Eide fra Levanger. Det ble gjennomført en kartlegging og diamantboring av forekomsten i 1979 med finansiering fra Fosdalen Bergverk A/S (Øvereng 1980). Fra 1985 til 1993 var det regulær drift på forekomsten av Lilleberg Steinindustri AS. Blokk ble i dette tidsrommet bearbeidet i Fosdalen på deres bearbeidingsanlegg mens noe blokk gikk til eksport. Det er uvisst hvem som har rettighetene til forekomsten i dag og hvem som eier blokklageret.
Beliggenhet
Bruddet ligger ved Rv. 801 som tar av fra Rv. 17, Kystriksveien, ved Kollstraumen. Rv. 801 går derfra nordover mot Terråk. Bruddet ligger på SV-siden av Sørfjorden som er en fjordarm som går sørover fra Bindalsfjorden. Bruddet ligger helt inntil veien på neset ved Sandvik og utgjør en utvidet skjæring på Rv. 801, ca. 10 km sør for Terråk. Det nyeste bruddet ved veien har en utstrekning på ca. 80 m med en stuff som er 3 – 5 m høy. Stuffen er høyest mot vest i bruddet og sålen er breiest midt på med ca. 25 m. Det gamle bruddområdet ligger nedenfor veien mot sjøen hvor kai for utførsel av stein er bygd, og hvor det for tiden (2010) ligger et lite blokklager.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet sett fra nord"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Myrland, Rolf , 1974
Bindal. Berggrunnskart; Bindal; Gradteig I 19; 1:100 000; trykt i farger; NGU nr. 53 (1910)
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Heldal, Tom , 2000
Fra kirkebygging til marmorjakt. Bygningstein på sørlige Helgeland.
;Helgeland Historielag;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Årbok for Helgeland;8-18 sider
Abstrakt:
Produksjonen av bygningsstein er ikke det første vi forbinder med Helgeland. Landsdelen kan ikke skryte av en steinindustri som leverer til verdens vakreste byggverk, slik vi ser i Fauske og Larvik. Heller ikke kan vi si at Helgeland kan vise til et tradisjonsrikt og levende steinhuggermiljø, der håndtverk i marmor og granitt fremstilles for det ganske land. Men til tross for landsdelens beskjedne bidrag til norsk steinindustri ser vi en fascinerende historie rundt naturens sterkeste byggemateriale, fra middelalderens kirkebyggere, via 1800-tallets jakt på vakre marmortyper til den nye tids drift og prospektering

Øvereng, Odd , 1979
Sandvik marmorforekomst, Bindal, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1712/5C;12 sider
Abstrakt:
Etter anmodning fra Fosdalens Bergverk A/S har NGU vurdert en kalkspatmar- mor-forekomst i Bindal med tanke på en eventuell utvidelse av den blokk- steinsproduksjon som i dag foregår i forekomsten . Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og diamantboring. I alt ble det diamantboret 173.20 m fordelt på to hull. Området er kraftig overdekket og hensikten med dia- mantboringen var å få belyst marmordragets mektighet, sprekkesystemenes opptreden og frekvens, og kvalitet. Marmoren kan deles i to hovedtyper, en lys og en mørk. Analyse av type- prøver viser at den lyse typen inneholder ca. 28% CaCO3 og den mørke typen ca. 21% CaCO3. Mektigheten er anslått til ca. 25-30 m. Hovedsprekkeretning- ene er omtrent Ø-V og N-S. Draget er splittet opp av amfibolittbenker, og de partier av marmoren som grenser opp til amfibolittbenkene er sterkt opp- sprukket. Ellers synes marmoren i det undersøkte partiet å være lite opp- sprukket.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0115.01 Borkjerne
Prøvetaker :Øvereng,O.
Kommentar :Pr.merket B3/79. Typeprøve av "mørk marmor" fra borhull nr.1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0115.02 Borkjerne
Prøvetaker :Øvereng,O.
Kommentar :Pr.merket B4/79. Typeprøve av "lys marmor" fra borhull nr.1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
24432 Løsblokk
Lager :Løkken
Kommentar :Marmor (Sandra)
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Sandvik 1
(Objekt Id : 1811,601,01,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Bindal (1811)
Kart 1:50000: Austra (1725-2) Kart 1:250000: Mosjøen
Markeringspunkt: Lengdegrad: 12.2170810 Breddegrad: 65.0566510
EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 369078 m. Y-koord: 7217651 m.

Materialtype
Hovedtype: Marmor og kalkstein Subtype: Marmor
Murestein(Y/N):
Produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:

Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 10.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Dette er et eldre brudd i samme bergart.


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1811 - 601 Sandvik

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
NO0115.01 Borkjerne 25.86 3.65 0.51 2.29 -0.01 15.10 29.30
NO0115.02 Borkjerne 21.87 2.13 0.11 1.73 0.01 14.40 31.90
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
NO0115.01 0.30 0.38 0.14 78.00
NO0115.02 0.20 0.69 0.13 73.00


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse