|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1624 - 602 | |||||
| (Sist oppdatert 04.jan.2011) | |||||
Navn på forekomstområde : Stjørna 1 |
| (Objekt Id : 1624,602,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Sør-Trøndelag (16) | Kommune : | Rissa (1624) |
| Kart 1:50000: | Rissa (1522-2) | Kart 1:250000: | Trondheim |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.1023990 | Breddegrad: | 63.7125530 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 554471 m. | Y-koord: | 7065453 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): | Y |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | I drift | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Økonomisk: | Meget viktig , (Stadfestet 14.jul.2009 av Leif Furuhaug) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 14.jul.2009 av Leif Furuhaug) |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Stjørna-skifer | Klassifikasjon :Klyvde plater | Farge :Grå | |
| Fargespill : | Homogenitet :Middels god | ||
| Litologi :Kvartsskifer | Kornstørrelse :Middelskornet (1-3 mm) |
Mineralogi: |
| Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Plagioklas | Hovedmineral (>10%) |
|
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | ||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtextur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :55 / 90 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Det har vært drevet på en rekke forekomster i dette området, med en ganske betydelig drift tidligere. Fram til 1971 var det tatt ut 2 mill. m² skifer, hvorav 70 % er skrotet. Driften er idag (1996) nedlagt. Mangler opplysninger om råstoffreservene i feltet. Skiferen opptrer i et drag med steiltstående kvartsittskifer som strekker seg fra sørsiden av Stjørnfjorden og over mot Agdenes. Den er ganske grovkornet med relativt store flak av muskovitt på spalteplanene. I og med at fallet på skiferen er nesten vertikalt, vil dette etter hvert skape driftsproblemer. Skiferen er tyktspaltende og lett å knekke. Siste gang det ble forsøkt gjennopptatt drift var i 1992. Det drives i dag (1996) en lokal produksjon av grus ved knusing av skrotmaterialet fra de gamle bruddene. Mai 2009: Det drives i dag betydelig produksjon av murestein i bruddet. De gamle skrottippene fra skiferdrifta gås over, og her finnes mye fin murestein. Men det sprenges også ut nytt materiale fra fast fjell. I flankene til det gamle bruddet spalter skiferen tykkere og egner seg ypperlig til murestein. Bruddets lengde er 800 m, mektigheten på skifersonen som er brutt ut ca. 15 m og gjennomsnittlig avsenkning anslås til 10 m. Dette betyr at 120 000 m3 fjell er tatt ut. Ovenfor er skrotprosenten anslått til 70 %, hvilket betyr at 84 000 m3 ligger i skrottippene her. Mye av dette er brukbart til muresteinsproduksjon. I tillegg er det store muresteinsreserver i flankene til bruddet, så det vil ikke bli ressursproblemer i overskuelig framtid. |
| Brukseksempler |
| Stjørnaskifer er brukt i T-baneanlegget i Oslo (gulv, trapper) |
| Beliggenhet |
| RV 718 går SV-over på SØ-siden av Stjørnfjorden. Etter 10 km går en sidevei rett sørover til Fessdal. Etter knapt 4 km på denne veien, tar en privat vei opp til venstre. Denne kjøres til et lite vatn hvor det er stengt bom. Herfra må en gå videre noen hundre meter før en kommer til bruddet. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Lund, Bjørn , 1990 |
| Skiferundersøkelser i Rissa. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.90.024;10 sider |
| Abstrakt: | |
| Flere soner innenfor en kvartsgneis i Fessdal er kartlagt og tildels prøve- spaltet. Skiferen har en fin overflate, men den spalter nokså tungt. En positiv egen- skap ved denne skifteren derimot er at den kan risses og knekkes. Utover bruddområdene er det påvist endel skiferførende soner. På bakgrunn av de små reserver som gjenstår, er det helt nødvendig med et større reserve- grunnlag før evnetuell drift gjenoptas. Neste fase i en undersøkelse vil derfor bestå i kvalitetstesting i de utpekte områdene. |
| Gautneb, Håvard , 1991 |
| Database over industrimineral forekomster i Nord-Trøndelag og Fosen, foreløpig versjon. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.267;75 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres. |
| Welde, H. , 1964 |
| Befaring av et skiferdrag på sørsiden av Stjørnfjorden, Sør-Trøndelag fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5753;1 sider |
| Abstrakt: | |
| Det befarte skiferdrag ligger ca. 3 km sør for Sagen i det indre av Stjørn- fjordens søndre gren. Retningen på skiferdraget er N60Ø/70-75NV. Spaltbarheten må betegnes som god, og tykkelsen på skiferen varierte fra ca. 20-45 mm. Terrenget var adskillig overdekket, men en fikk inntrykk av at feltet var oppdelt i et par soner med tildels grovkornet, mørk skifer, vekslende med soner av mer finkornet og lysegrå skifer. Bredden på skiferdraget kunne anslås til minst 100 m, men kunne være mer, uten at dette var mulig å avgjøre sikkert i det overdekkede terreng. Under befaringen ble det ut fra nevnte avdekkinger gått i SV-lig retning langs draget i ca. 2 km lengde, uten at det dog var mulig å finne bart fjell i strøkretningen. Umiddelbart N for det antatte strøk ble det funnet samme type bergart som like nord for avdekningene, så det må antas at skiferen også strekker seg like langt vestover. |
| Skjerlie, Finn J. , 1959 |
| Befaring Stjørna (Fiksdal) Helleforekomster. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.266;4 sider |
| Abstrakt: | |
| Befaringen ble foretatt etter oppfordring fra Kontoret for områdeplanlegging i Sør-Trøndelag og Stjørna kommune. Formålet med befaringen var å foreta en vurdering av helleforekomster som kommunen planlegger drift på. Bergartene i området er gneiser av forskjellig opprinnelse. Helleforekomstene ligger sannsynligvis i en meget steiltstående antiklinal. De aktuelle forekomster ligger uheldigvis nær foldekneet i antiklinalen og bærer tydelig preg av dette. Det er vanskelig å klarlegge skiferens kvalitet. Videre avdekninger er nødvendig. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| 1624602 | Håndstykke |
|
|||
| 24123 | Håndstykke |
|
| Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |