|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1622 - 601 | |||||
| (Sist oppdatert 02.jul.2010) | |||||
Navn på forekomstområde : Snauheia |
| (Objekt Id : 1622,601,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Sør-Trøndelag (16) | Kommune : | Agdenes (1622) |
| Kart 1:50000: | Orkanger (1521-1) | Kart 1:250000: | Trondheim |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 9.7949150 | Breddegrad: | 63.4672190 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 539618 m. | Y-koord: | 7037893 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 24.nov.2006 av Leif Furuhaug) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 12.jan.2010 av Leif Furuhaug) |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Klassifikasjon : | Farge :Grålig | ||
| Fargespill : | Homogenitet : | ||
| Litologi : | Kornstørrelse : |
Mineralogi: |
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Muskovitt | Hovedmineral (>10%) |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Periode: | |||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
| Hovedtextur: |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :255 / 72 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Snauheia ligger på sydsiden av Lennaelven som renner ut ved Lensvik kirke, og ca. 5 km fra kirka. NØ for toppen av Snauheia, ca. 300 m.o.h. er det foretatt en del røsking i en kvartsittskifersone. Det er prøveskutt på fire forskjellige steder. Sonen er stort sett overdekket og det er kun observert i det røskede og utskutte parti. Mektigheten av spaltbar skifer er ca. 20 m. Mellom de to sydligste og de to nordligste "skudd" er det ca. 300 m med en høydeforskjell på ca. 60 m. Skiferen er relativt lys grå og har et strøk/fall på 255/72. Den SV-lige del av sonen har en litt mørkere farve enn i NØ. Skiferen kan spaltes tynt, men den ødelegges av småfolder og for sterk oppsprekning. Forsøksdrift midt på 60-tallet ved Kullgrens Enka ble fort oppgitt da det viste seg at skiferen der var noe krum. Tilleggsreferanse: Skjerlie, Finn J. 1958: Lensvik helle- og skiferforekomster. NGU bergarkivrapport 5760. |
| Beliggenhet |
| Ved forsøk på befaring 07.06.2010 ble ikke forekomsten funnet. En bonde (Nytun i Ingdalen) mente at vår registreing var ganske riktig, men bruddet er lite og sannsynligvis nedgrodd. Det er granskog i området. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Hatling, Harald , 1968 |
| Skiferundersøkelser i området vest for Trondheimsfjorden, Sør-Trøndelag fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.887;18 sider |
| Abstrakt: | |
| Det er foretatt en orienterende skiferundersøkelse av området som dekkes av H. Rambergs geologiske kart over de sentrale kaledonider i Trøndelag. De bergartssoner som på Rambergs kart er inntegnet som kvartsitt er undersøkt i enkelte snitt. Videre er gamle bruddfelt med omgivelser studert (de gamle brudd ligger med ett unntak, Stibakken, vest for Lensvik, innenfor kvartsitt- sonen). Etter undersøkelsene er det kun sonen fra Åremsneset og vestover og innen den store sonen i syd at det kan være brukbar skifer. Sonen fra Åremsneset bør undersøkes i hele sin lengde. Innen det sydlige området anbefales videre undersøkelser av to 15 m mektige soner. Den ene er observert i bekken som renner forbi Kvaaleseter. Den andre sonen er nord for det østligste Grøndals- vann. Denne er sannsynligvis en fortsettelse av bruddsonen i Omnsfjellet. |
| Sverdrup, Thor Lorck , 1964 |
| Angående skiferforekomsten ved Stibakken, Agdenes, Sør-Trøndelag. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5761;4 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten er stilet som et brev til Formannskapet i Agdenes kommune. Brevet er en støtte til Granitaktiebolaget C.A. Kullgrens Enka som driver på forekomsten. Selskapet har søkt Agdenes kommune om støtte til bygging av vei fram til forekomsten. Stibakken-feltet har vist seg meget lovende. Større og mindre brudd er åpnet som forsøksdrift over en strekning av ca. 1000 m. Skiferen er plan, lar seg lett bryte, har lite stikk, og den lar seg spalte i gunstige tykkelser. Skiferens mektighet ut fra hva en kan se i dagen er gjennomsnittlig ca. 30 m. Det skulle således være muligheter her for en større produksjon. Da det idag er stor etterspørsel etter god skifer, bør firmaet få hjelp til å føre vei fram til feltet hurtigst mulig. |
| Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |