English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1622 - 602
	(Sist oppdatert 26.jan.2010)

Betydning

Offentlig:

Not Assessed (reg. 21.03.2017)

Economical:

Kan være viktig , (Confirmed 24.nov.2006 by Leif Furuhaug)

Historical:

No , (Confirmed 16.sep.2009 by Leif Furuhaug)

Products

Commercial Name

Product description

	Skifer	Classification :Cleaved slabs	Colour :Grayish
		Play of colours :Blue - green	Uniformity :
		Lithology :	Grain size :Medium grained (1-3 mm)

Mineralogy:

		Biotite	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Muscovite	Major mineral (>10%)
		Feldspar	Major mineral (>10%)

Photo no. 1 showing Naturflate" Photo no. 2 showing Håndstuff"

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1939	Test mining	Company/Institution :Fredrik Donali fra Oppdal
	1964	Regular production	Company/Institution :Granitaktiebolaget C.A. Kullgrens Enka

Deposit rock

	Lithology:	Kvartsskifer	Weathering colour:	Grå
	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Main texture:	Skifrig

Main grain size:

Finkornet (<1 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :248 / 78

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Skifersonen går langs med lia og skiferen faller motsatt vei i forhold til terrenget (inn under Hestgrovheia). Dette vanskeliggjør driften, idet man ved å bryte mot dypet raskt får farlig overfjell. Innen en strekning på ca. 600 m er det stedvis brudt skifer på en sone med omkring 30 m mektighet. Den første prøvedriften forgikk i 1939, og rundt midten av 60-tallet ble det drevet mere regulær drift fra selskapet Kullgrens Enka. Skiferen er i hovedsak lys grå-grønn, og har et rimelig pent spalteplan. Det kan spaltes tynt, og skiferen er jamt over plan. Den har vært hovedsakelig brukt til takskifer, men noe er også gått til trapper og heller. Hovedbruddet, som er det østligste, har primært skifer av denne typen, men skiferen viser en viss veksling mellom lyse og mørkere lag, og omlag 350 meter vestenfor er det tatt ut en mørk skifer med biotittskikt. Dette partiet ligger i den sydlige del av skifersonen. Spredte blotninger viser et høyt innhold av kvarts i linser og årer. Fra hovedbruddet og vestover blir skiferen mer foldet og kvartsårer og linser opptrer relativt hyppig. I bruddene ser man at det som spesielt ødelegger er små kvartslinser og årer, og enkelte partier er meget oppsprukket og foldet. Dette må være årsaken til at driften er innstilt. Tilleggsreferanse: Skjerlie, Finn 1958: Lensvik helle- og skiferforekomster. NGU bergarkivrapport 5760.

Beliggenhet

Fra riksvegen ved Lensvik er det ca. 7 km innover Herdalen fram til bruddet. Bruddet ligger på sydsiden av Hestgrovheia et stykke opp i lia som skråner ganske bratt oppover.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Informasjonstavle ved steinbruddet" Photo no. 2 showing Bruddet"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Sverdrup, Thor Lorck , 1964

	Angående skiferforekomsten ved Stibakken, Agdenes, Sør-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5761;4 pages

Abstract:

Rapporten er stilet som et brev til Formannskapet i Agdenes kommune. Brevet er en støtte til Granitaktiebolaget C.A. Kullgrens Enka som driver på forekomsten. Selskapet har søkt Agdenes kommune om støtte til bygging av vei fram til forekomsten. Stibakken-feltet har vist seg meget lovende. Større og mindre brudd er åpnet som forsøksdrift over en strekning av ca. 1000 m. Skiferen er plan, lar seg lett bryte, har lite stikk, og den lar seg spalte i gunstige tykkelser. Skiferens mektighet ut fra hva en kan se i dagen er gjennomsnittlig ca. 30 m. Det skulle således være muligheter her for en større produksjon. Da det idag er stor etterspørsel etter god skifer, bør firmaet få hjelp til å føre vei fram til feltet hurtigst mulig.

Hatling, Harald , 1968

	Skiferundersøkelser i området vest for Trondheimsfjorden, Sør-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.887;18 pages

Abstract:

Det er foretatt en orienterende skiferundersøkelse av området som dekkes av H. Rambergs geologiske kart over de sentrale kaledonider i Trøndelag. De bergartssoner som på Rambergs kart er inntegnet som kvartsitt er undersøkt i enkelte snitt. Videre er gamle bruddfelt med omgivelser studert (de gamle brudd ligger med ett unntak, Stibakken, vest for Lensvik, innenfor kvartsitt- sonen). Etter undersøkelsene er det kun sonen fra Åremsneset og vestover og innen den store sonen i syd at det kan være brukbar skifer. Sonen fra Åremsneset bør undersøkes i hele sin lengde. Innen det sydlige området anbefales videre undersøkelser av to 15 m mektige soner. Den ene er observert i bekken som renner forbi Kvaaleseter. Den andre sonen er nord for det østligste Grøndals- vann. Denne er sannsynligvis en fortsettelse av bruddsonen i Omnsfjellet.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	1622602	Hand specimen	Sampler :Leif Furuhaug/...Stored :Løkken Kommentar :Kvartsittskifer

Navn på locality : Stibakken 2

(Objekt Id : 1622,602,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sør-Trøndelag (16)

Kommune :

Agdenes (1622)

Kart 1:50000:

Ørland (1522-3)

Kart 1:250000:

Trondheim

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

9.6920160

Breddegrad:

63.5069080

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

534442 m.

Y-koord:

7042255 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Skifer og hellestein	Subtype:	Kvartsittskifer
			Brickstone(Y/N):

Production

	Activity:	Steinbrudd	Reserves:
	Prod. method:	Dagbrudd	Production:
	Prod. status:	Nedlagt	Volume of dump:

Betydning

Historical:

No , (Confirmed 14.sep.2009 by Leif Furuhaug)

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dette bruddet er 7-8 m i diameter. bergarten er den samme som i hovedbruddet.

Beliggenhet

Dette ligger 120 m vest for hovedbruddet, ved adkomstveien.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Bruddet med info-tavle"

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse