English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1428 - 601 | |||||
(Sist oppdatert 18.jul.2012) |
Navn på forekomstområde : Kumle |
(Objekt Id : 1428,601,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Sogn og Fjordane (14) | Kommune : | Askvoll (1428) |
Kart 1:50000: | Askvoll (1117-4) | Kart 1:250000: | Florø (tidl. Måløy) |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.0143800 | Breddegrad: | 61.3330440 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
X-koord: | 286787 m. | Y-koord: | 6806394 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Kvartsittskifer | |
Murestein(Y/N): | Y |
Produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 24.nov.2006 av Leif Furuhaug) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 18.jul.2012 av Leif Furuhaug) |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Klassifikasjon : | Farge :Grålig | ||
Fargespill : | Homogenitet : | ||
Litologi : | Kornstørrelse : |
Mineralogi: |
Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Titanitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Erts | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Epidot | Underordnet mineral (1-10%) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
- 1910 | Regulær drift |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
Hovedtextur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :235 / 15 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Ovenfor gården Kumle på Atløy har det frem til 1910 vært tatt ut en god del skifer. Skiferen har blitt tatt ut i to nivåer med tykkelse på henholdsvis 3 og 5 m. Ingen vei til bruddene. Det opptrer enkelte kvartsrike bånd og folder. Kløven er tung- og tyktspaltende samt uregelmessig. Det er fortsatt mulighet for å ta ut villheller og stein til grovere murer. Ryghaug (1977) har konkludert med at forekomsten ikke var drivverdig på skifer. |
Beliggenhet |
Skiferbruddene ligger i utmarka til gårdene på Kumle. Her er brutt skifer i et område på 100-150 m lengde med delvis nedgrodde skrothauger nedenfor. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Ryghaug, Per , 1978 |
Undersøkelser av bygningstein. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11A;82 sider |
Abstrakt: | |
I forbindelse med NGU 's Vestlandsprogram, hvor man er igang med registreringer og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man tilsammen 19 "skifer"-forekomster fordelt over 10 kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Sletterust skiferfelt, Årdal kommune, ble viet spesiell oppmerksomhet ettersom det her forelå langt fremskredne planer om iverksetting av drift. NGU vil anbefale prøvedrift på forekomsten. Skiferlagene innen Stryn og Gloppen kommune er interessante og en vil ikke se bort fra at en ved ytterligere undersøkelser kan komme over drivverdige skiferfelter. I resten av de undersøkte forekomstene er ikke skiferen drivverdig med tanke på en regulær skiferdrift. Enkelte av disse kan imidlertid fortsatt gi villheller og grovere murstein for lokalt behov ved en leilighetsvis smådrift. |
Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979 |
Oversikt over Norges skiferforekomster. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider |
Abstrakt: | |
Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart. |
Faktaarket ble generert 22.11.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |