English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1420 - 601 | |||||
(Sist oppdatert 12.jul.2012) |
Navn på forekomstområde : Rjupeskard |
(Objekt Id : 1420,601,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Sogn og Fjordane (14) | Kommune : | Sogndal (1420) |
Kart 1:50000: | Solvorn (1417-4) | Kart 1:250000: | Årdal |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 7.0569520 | Breddegrad: | 61.2733030 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 395823 m. | Y-koord: | 6794778 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Kvartsittskifer | |
Murestein(Y/N): |
Produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 31.mar.2004 av Bjørn Lund) |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Klassifikasjon : | Farge :Grålig | ||
Fargespill : | Homogenitet : | ||
Litologi : | Kornstørrelse : |
Mineralogi: |
Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Muskovitt | Hovedmineral (>10%) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
- 1900 | Røsking |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtextur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :240 / 10 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
"Bergarten i området er en grå, glimmersjiktet meta-arkose. I enkelte tynne nivåer er glimmersjiktene, som består av muskovitt, skarpere og mer planparallelt utviklet enn i lagene omkring, og det er i disse nivå det på spredte steder ble revet heller I bruddområdet ved Rjupeskard har det vært drevet langsetter et ca. 4 m mektig lag og i vel 40 m lengde langs randen av en flat kolle (se bilde). Det synes som det kun er de nederste 1-2 m av bruddhøyden som har gitt brukbar skifer. Skrotprosenten må ha vært høy,- skrottippen er stor i forhold til uttatt masse. Skiferen er diffust glimmersjiktet og båndet. Ofte observeres store liggende, tette folder (isoklinale) som sammen med kvartsårer og -linser medfører ujevne (utkilende) platetykkelser som ødelegger spalteegenskapene. Ingen veier går inn i området. Hellene ble fraktet ned til dalen på vinterføre. Bruddet i Rjupeskar ble drevet så sent som i 1920-årene." Ryghaug, P. 1977. |
Beliggenhet |
Bruddet ligger i 810 m høyde, 1,3 km NØ for Hildestad. Det vises godt på "Norge i Bilder"; og et hus står ennå igjen fra driftstiden. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Ryghaug, Per , 1978 |
Undersøkelser av bygningstein. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11A;82 sider |
Abstrakt: | |
I forbindelse med NGU 's Vestlandsprogram, hvor man er igang med registreringer og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man tilsammen 19 "skifer"-forekomster fordelt over 10 kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Sletterust skiferfelt, Årdal kommune, ble viet spesiell oppmerksomhet ettersom det her forelå langt fremskredne planer om iverksetting av drift. NGU vil anbefale prøvedrift på forekomsten. Skiferlagene innen Stryn og Gloppen kommune er interessante og en vil ikke se bort fra at en ved ytterligere undersøkelser kan komme over drivverdige skiferfelter. I resten av de undersøkte forekomstene er ikke skiferen drivverdig med tanke på en regulær skiferdrift. Enkelte av disse kan imidlertid fortsatt gi villheller og grovere murstein for lokalt behov ved en leilighetsvis smådrift. |
Faktaarket ble generert 22.11.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |