English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1449 - 602 | |||||
(Sist oppdatert 08.des.2010) |
Navn på forekomstområde : Tisthammar |
(Objekt Id : 1449,602,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Sogn og Fjordane (14) | Kommune : | Stryn (1449) |
Kart 1:50000: | Hornindal (1318-4) | Kart 1:250000: | Årdal |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 6.3548310 | Breddegrad: | 61.8278560 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 360699 m. | Y-koord: | 6857838 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Kvartsittskifer | |
Murestein(Y/N): |
Produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 30.mar.2004 av Bjørn Lund) |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Klassifikasjon : | Farge :Grålig | ||
Fargespill : | Homogenitet : | ||
Litologi : | Kornstørrelse : |
Mineralogi: |
Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Glimmer | Hovedmineral (>10%) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
- 72 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Granitt |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
Hovedtextur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Langsetter veien mellom Moldreim og Tisthammar er det drevet skifer på flere steder over en strekning på 200 m. Området er delt mellom to grunneiere som begge leilighetsvis har drevet frem til 1977. Skiferen er noe tungkløvd, men spalter i tykkelser på 1 - 3.5 cm som er gunstig. Oppsprekkingen er stedvis noe stor. Sonemektighet er 3 - 4 m. I bruddområdene er det lite skifer tilbake som er lett tilgjengelig. For å komme til nye partier av drivverdig skifer, må en fjærne 10 - 15 m overfjell. Det derfor vanskelig å drive regningssvarene under slike forhold. Kartlegging i folengelsen av sonen vil være av interesse. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Ryghaug, Per , 1978 |
Undersøkelser av bygningstein. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11A;82 sider |
Abstrakt: | |
I forbindelse med NGU 's Vestlandsprogram, hvor man er igang med registreringer og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man tilsammen 19 "skifer"-forekomster fordelt over 10 kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Sletterust skiferfelt, Årdal kommune, ble viet spesiell oppmerksomhet ettersom det her forelå langt fremskredne planer om iverksetting av drift. NGU vil anbefale prøvedrift på forekomsten. Skiferlagene innen Stryn og Gloppen kommune er interessante og en vil ikke se bort fra at en ved ytterligere undersøkelser kan komme over drivverdige skiferfelter. I resten av de undersøkte forekomstene er ikke skiferen drivverdig med tanke på en regulær skiferdrift. Enkelte av disse kan imidlertid fortsatt gi villheller og grovere murstein for lokalt behov ved en leilighetsvis smådrift. |
Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979 |
Oversikt over Norges skiferforekomster. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider |
Abstrakt: | |
Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart. |
Faktaarket ble generert 22.11.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |