English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1216 - 603
	(Sist oppdatert 08.jul.2021)

Betydning

Offentlig:

Regional Importance (reg. 28.02.2017)

Economical:

Viktig , (Confirmed 02.mar.2010 by Leif Furuhaug)

Historical:

Yes , (Confirmed 01.mar.2010 by Leif Furuhaug)

Products

Commercial Name

Product description

	Skifer og murestein	Classification :Cleaved slabs	Colour :Grayish
		Play of colours :	Uniformity :Medium good
		Lithology :Augen gneiss	Grain size :Medium - coarse grained (1 - >3mm)

Mineralogy:

		Biotite	Major mineral (>10%)
		Feldspar	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Muscovite	Major mineral (>10%)
		Epidote	Subordinate mineral (1-10%)

Photo no. 1 showing Håndstuff"

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1817 - 1850	Regular production	Company/Institution :Ole Georg Olsen
	1999	Regular production	Company/Institution :Lars Staupe AS
			Muresteinproduksjon

Deposit rock

	Lithology:	Kvartsskifer	Weathering colour:
	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Main texture:	Skifrig

Main grain size:

Meget ujevnkornet

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er en metaarkose med hovedmineralene kvarts, plagioklas, alkalifeltspat samt glimmer. Kornstørrelsen varierer i området 0.01- 10 mm, og glimmermineralene beskrives til ikke i tilstrekkelig grad å være konsentrert i sjikt til å gi bergarten særlig god spaltbarhet. Flere hus på gården Einstapevoll er helt og holdent bygget av skifer, og totalt over 2 km med steingjerder, 1,5-2 m høye og 1 m tykke, finnes på gården. Disse ble fredet ca. 1925. Forekomsten har vært i drift i flere perioder. Den mest aktive driftsperioden før dagens drift var i tiden 1817-1850, da folk fra Telemark drev forekomsten. Ved befaringen i 1977 var her kun sporadisk drift. På slutten av 1990-tallet etablerte Lars Staupe AS brudd på denne ressursen, vesentlig for produksjon av murestein. Dagens brudd (august 2012) har anselige dimensjoner - ca. 350 m i N-S retning og største bredde Ø-V ca. 150 m. I tillegg er et nytt brudd etablert 70-80 m sørvest for det store bruddet. Dette er tilnærmet sirkelformet med diameter ca. 120 m. 2014: Firmaet Vassbakk & Stol driver bruddet hvor 3 mann jobber fast. Hovedproduktet er fortsatt helleskifer, men 80 % går i dag som murestein. Markedet er begrenset til Hardanger. Et nytt brudd nord for nåværende er under planlegging.

Historisk betydning

Skiferen har satt preg på flere tun og bygninger i området, benyttet som tak, belegning og husvegger. Mange av husene er fredet, slik som Einstapevoll.

Beliggenhet

Bruddet ligger på gården Einstapevoll ca. 2,5 km SV for Tittelsnes. Beliggenheten er 700 m NNV for gården og 600 m øst for Nordre Einstabøvollvika, ei sjøbukt mot Bømlafjorden. I den først registrerte driftsperioden (1817-1850) startet skiferbrytingen der husene på gården Einstapevoll nå står. I løpet av de 160 år som er gått etter dette, har det vært brutt skifer mange steder på gårdens eiendom før en har endt opp i dagens brudd som er beskrevet ovenfor.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Bruddet" Photo no. 2 showing Også fra bruddet" Photo no. 3 showing Steinhus på Einstapevoll"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Ryghaug, Per , 1978

	1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 pages

Abstract:

I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

	Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; pages

	Abstract:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Kolderup, N.H.,1933: Bergen Museums Årbok Norges Land og Folk, Søndre Bergenhus Amt II

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	121660001	Hand specimen	Sampler :Leif Furuhaug/...Stored :Løkken/...Size(kg) :1

---

Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse