|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1241 - 602 | |||||
| (Sist oppdatert 14.mar.2019) | |||||
Navn på forekomstområde : Eikeland |
| (Objekt Id : 1241,602,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Hordaland (12) | Kommune : | Fusa (1241) |
| Kart 1:50000: | Fusa (1215-3) | Kart 1:250000: | Bergen |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 5.7455450 | Breddegrad: | 60.2318810 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 319795 m. | Y-koord: | 6681680 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): | Y |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 27.nov.2006 av Leif Furuhaug) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 25.feb.2010 av Leif Furuhaug) |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Klassifikasjon :Klyvde plater | Farge :Lys grå | ||
| Fargespill : | Homogenitet :Middels god | ||
| Litologi : | Kornstørrelse :Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
| Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Titanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Erts | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Kalkspat | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1940 - 1945 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Norwegian Talc |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Periode: | |||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
| Hovedtextur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :270 / 5 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bergarten er en homogen, fin- til småkornet meta-arkose (kornstørrelse 0,1-1 mm) med hovedmineralene kvarts, feltspat og muskovitt. Friske brudd og flater har lys farge, tilnærmet hvit. Kvartskorn på 2-3 mm forekommer. Den skiferførende sonen er smal, tett oppsprukket med dårlig utviklede spalteplan. Det antas at det som er tatt ut her har blitt brukt til muring. Kløven er for dålig til produksjon av takstein. Bruddene er veldig nedgrodd, og alt tyder på at det er lenge siden det har vært noe uttak her. |
| Beliggenhet |
| Mellom gårdene Austestad og Eikeland, ligger flere små skiferbrudd. Skiferen ligger i bratt terreng 140 m.o.h. Det ble brukt løpestreng for å få fraktet skiferen ned til sjøen. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Ryghaug, Per , 1978 |
| 1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider |
| Abstrakt: | |
| I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere. |
| Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979 |
| Oversikt over Norges skiferforekomster. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider |
| Abstrakt: | |
| Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Kolderup, N.H.,1933: Bergen Museums Årbok |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
| 12416020001 | Håndstykke |
|
| Faktaarket ble generert 18.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |