English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1224 - 607
(Sist oppdatert 12.feb.2010)

Navn på deposit area : Hatlestrand
(Objekt Id : 1224,607,00,00)

Lokalisering
Fylke : Hordaland (12) Kommune : Kvinnherad (1224)
Kart 1:50000: Varaldsøy (1215-2) Kart 1:250000: Bergen
Markeringspunkt: Lengdegrad: 5.8965960 Breddegrad: 60.0426400
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 327164 m. Y-koord: 6660216 m.

Materialtype
Hovedtype: Skifer og hellestein Subtype: Grønnskifer
Brickstone(Y/N): N
Production
Activity: Steinbrudd Reserves:
Prod. method: Dagbrudd Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 31.mai.2001 by Tom Heldal)
Historical: Yes , (Confirmed 31.mai.2001 by Tom Heldal)

Products
Commercial Name Product description
Hatlestrand skifer Classification :Cleaved slabs Colour :Grayish green
Play of colours : Uniformity :Medium good
Lithology :Greenschist Grain size :Fine - medium grained (<1mm - 3 mm)

Mineralogy:
Amphibole Major mineral (>10%)
Epidote Major mineral (>10%)
Chlorite Major mineral (>10%)
Quartz Subordinate mineral (1-10%)
Plagioclase Subordinate mineral (1-10%)
Calcite Subordinate mineral (1-10%)
Pyrite Accessory mineral (<1%)

Operations
From - To Activity Comments
1700 - 1945 Regular production Driftsperiode angitt omtrentlig i henhold til lokale kilder.

Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Era: Paleozoic Period:
Dating: Method:
Genesis: Vulkanks/metamorf Form: Lag
Main texture: Skifrig
Main grain size: Middelskornet (1-3 mm) Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province: Caledonides
Geotec.unit: Hardangerfjord Nappe Complex
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Mundheimsgruppen Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
På Hjortland samt på flere andre gårder i området (Hjortås, Eikeland og Havarås) ble det tatt ut takskifer til lokal bruk fra 1700-tallet og frem til 1945. Bergarten er en grønnskifer med noe ujevn spaltbarhet. Sonen ved Hjortland er 6 - 7 m mektig og tilnærmet flattliggende. Flere uttak finnes langs en distanse på ca. 100 meter. Skifersonen er sterkt oppsprukket, slik at kun små, uregelmessige heller kan fremstilles. Det opptrer også mye kvartslinser i den. I nordligste del av bruddområdet (rundt 60 meter vest for låven på gården Hjortland) finnes spor etter bakstehelleuttak. Forekomsten(e) antas ikke å ha noen økonomisk interesse i dag.
Historisk betydning
Spor etter bakstehelleuttak helt i nordligste del av forekomsten (5 buete groper rundt 0.5 meter høye).
Beliggenhet
Forekomsten strekker seg fra rundt 50 meter nord-nordøst for Hjortlandtjønn og 100 meter mot nord. Den ligger i en vestvendt skråning.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Helland, Amund , 1893
Tagskifere, heller og vekstene
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 pages

Ryghaug, Per , 1978
1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 pages
Abstract:
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere.


Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse