English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1224 - 607
	(Sist oppdatert 12.feb.2010)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 31.mai.2001 av Tom Heldal)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 31.mai.2001 av Tom Heldal)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Hatlestrand skifer	Klassifikasjon :Klyvde plater	Farge :Grågrønn
		Fargespill :	Homogenitet :Middels god
		Litologi :Grønnskifer	Kornstørrelse :Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Amfibol	Hovedmineral (>10%)
		Epidot	Hovedmineral (>10%)
		Kloritt	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
		Plagioklas	Underordnet mineral (1-10%)
		Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
		Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1700 - 1945	Regulær drift	Driftsperiode angitt omtrentlig i henhold til lokale kilder.

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Vulkanks/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Hardangerfjorddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Mundheimsgruppen

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

På Hjortland samt på flere andre gårder i området (Hjortås, Eikeland og Havarås) ble det tatt ut takskifer til lokal bruk fra 1700-tallet og frem til 1945. Bergarten er en grønnskifer med noe ujevn spaltbarhet. Sonen ved Hjortland er 6 - 7 m mektig og tilnærmet flattliggende. Flere uttak finnes langs en distanse på ca. 100 meter. Skifersonen er sterkt oppsprukket, slik at kun små, uregelmessige heller kan fremstilles. Det opptrer også mye kvartslinser i den. I nordligste del av bruddområdet (rundt 60 meter vest for låven på gården Hjortland) finnes spor etter bakstehelleuttak. Forekomsten(e) antas ikke å ha noen økonomisk interesse i dag.

Historisk betydning

Spor etter bakstehelleuttak helt i nordligste del av forekomsten (5 buete groper rundt 0.5 meter høye).

Beliggenhet

Forekomsten strekker seg fra rundt 50 meter nord-nordøst for Hjortlandtjønn og 100 meter mot nord. Den ligger i en vestvendt skråning.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Helland, Amund , 1893

	Tagskifere, heller og vekstene

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider

Ryghaug, Per , 1978

	1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider

Abstrakt:

I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere.

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse