English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1244 - 604
	(Sist oppdatert 24.feb.2010)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Økonomisk:

Kan være viktig , (Stadfestet 27.nov.2006 av Leif Furuhaug)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 24.feb.2010 av Leif Furuhaug)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

		Klassifikasjon :	Farge :Rosa
		Fargespill :	Homogenitet :
		Litologi :	Kornstørrelse :

Mineralogi:

		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
		Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1910 - 1940	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Vestlanske Srenhuggeri, Bergen

Forekomstbergart

	Litologi:	Granitt	Forvitringsfarge:
	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

På begge sider av en smal vik kalt Storvik, ligger de to største bruddene i området. Bruddet på østsiden er størst og bruddfronten er her 25 - 30 m høy og bredden over 100 m. Granitten er grovkrystalinsk og fargen varierer i farge fra lys grå til svakt rosa. Men den er forholdsvis sterkt oppsprukket med sprekkeavstand 0.5-2 m. Plagioklasen er grønnlig og gir i enkelte snitt et blålig fargeskjær. Granitten tar polering godt.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ryghaug, Per , 1978

	1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider

Abstrakt:

I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere.

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse