Faktarka for Forekomstområde 1133

					English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1133 - 605
	(Sist oppdatert 12.feb.2008)

Navn på deposit area : Kåda

(Objekt Id : 1133,605,00,00)

Lokalisering

Fylke :

Rogaland (11)

Kommune :

Hjelmeland (1133)

Kart 1:50000:

Strand (1213-2)

Kart 1:250000:

Sauda

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

6.0288150

Breddegrad:

59.2063110

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

330357 m.

Y-koord:

6566804 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Skifer og hellestein	Subtype:	Kvartsittskifer
			Brickstone(Y/N):

Production

Activity:	Steinbrudd	Reserves:
Prod. method:	Dagbrudd	Production:
Prod. status:	Nedlagt	Volume of dump:

Betydning

Offentlig: Not Assessed (reg. 21.03.2017)

Economical: Kan være viktig , (Confirmed 15.feb.2005 by Bjørn Lund)

Products

Commercial Name Product description

Classification : Colour :Grayish

Play of colours : Uniformity :

Lithology : Grain size :

Mineralogy:

Feldspar Major mineral (>10%)

Quartz Major mineral (>10%)

Mica Major mineral (>10%)

Deposit rock

Lithology: Kvartsskifer Weathering colour:

Era: Period:

Dating: Method:

Genesis: Sedimentær/metamorf Form:

Main texture: Skifrig

Main grain size: Finkornet (<1 mm) Main alteration:

Strike/Dip: Direction:

Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era: Period:

Province:

Geotec.unit:

Tectonic complex:

Igneous complex:

Group: Formation:

Structures

Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:

Not defined Schistosity Strike/Dip :260 / 10

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bruddområdet ligger på Randøy i åssiden rett NØ for gårdene Kåda. Det ble tatt ut tun- og takheller lenge før århundreskiftet. Omkring 1900 drev tre Bergensfirma dette og bruddene ved Randa og Sandanger med en arbeidsstokk på ialt 80 mann. Produksjonen var dengang hovedsakelig takstein og mye gikk til gjennoppbyggingen av Ålesund. Fra 1923 var bruddet leilighetsvis i drift. I 1974-75 forsøkte entreprenør Jan Espeland drift etter at det var bygget vei fram til forekomsten. På grunn av tett oppsprekking var skiferen også egnet til murstein, som kunne plukkes direkte fra skrothaugene. Bruddene ligger langsetter en 200-300 m lang sone med mektighet på 25 m. Spaltbarheten er tildels dårlig på grunn av svakt utviklede glimmersjikr. Også andre faktorer ødelegger kvaliteten som oppsprekking, små forkastninger og folding. Da det utvilsomt er sammenheng mellom bruddene Randa og Sandanger skal en ikke avskrive mulighetene for brukbar skifer i området, selv om kvaliteten i bruddet er variabel. Det skulle ogå være mulig å ta ut murestein herfra, men potensialet er ikke undersøkt i detalj.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Bilde fra bruddområde"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Helland, Amund , 1893

Tagskifere, heller og vekstene

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 pages

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; pages

Abstract:

Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

		Classification :	Colour :Grayish
		Play of colours :	Uniformity :
		Lithology :	Grain size :

		Feldspar	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Mica	Major mineral (>10%)

Lithology:	Kvartsskifer	Weathering colour:
Era:		Period:
Dating:		Method:
Genesis:	Sedimentær/metamorf	Form:
Main texture:	Skifrig

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :260 / 10

	Abstract:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.