|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1133 - 605 | |||||
| (Sist oppdatert 12.feb.2008) | |||||
Navn på forekomstområde : Kåda |
| (Objekt Id : 1133,605,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Rogaland (11) | Kommune : | Hjelmeland (1133) |
| Kart 1:50000: | Strand (1213-2) | Kart 1:250000: | Sauda |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 6.0288150 | Breddegrad: | 59.2063110 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 330357 m. | Y-koord: | 6566804 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Økonomisk: | Kan være viktig , (Stadfestet 15.feb.2005 av Bjørn Lund) |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Klassifikasjon : | Farge :Grålig | ||
| Fargespill : | Homogenitet : | ||
| Litologi : | Kornstørrelse : |
Mineralogi: |
| Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Glimmer | Hovedmineral (>10%) |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Periode: | |||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
| Hovedtextur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :260 / 10 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bruddområdet ligger på Randøy i åssiden rett NØ for gårdene Kåda. Det ble tatt ut tun- og takheller lenge før århundreskiftet. Omkring 1900 drev tre Bergensfirma dette og bruddene ved Randa og Sandanger med en arbeidsstokk på ialt 80 mann. Produksjonen var dengang hovedsakelig takstein og mye gikk til gjennoppbyggingen av Ålesund. Fra 1923 var bruddet leilighetsvis i drift. I 1974-75 forsøkte entreprenør Jan Espeland drift etter at det var bygget vei fram til forekomsten. På grunn av tett oppsprekking var skiferen også egnet til murstein, som kunne plukkes direkte fra skrothaugene. Bruddene ligger langsetter en 200-300 m lang sone med mektighet på 25 m. Spaltbarheten er tildels dårlig på grunn av svakt utviklede glimmersjikr. Også andre faktorer ødelegger kvaliteten som oppsprekking, små forkastninger og folding. Da det utvilsomt er sammenheng mellom bruddene Randa og Sandanger skal en ikke avskrive mulighetene for brukbar skifer i området, selv om kvaliteten i bruddet er variabel. Det skulle ogå være mulig å ta ut murestein herfra, men potensialet er ikke undersøkt i detalj. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Helland, Amund , 1893 |
| Tagskifere, heller og vekstene |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider |
| Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979 |
| Oversikt over Norges skiferforekomster. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider |
| Abstrakt: | |
| Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart. |
| Faktaarket ble generert 22.11.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |