|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 101 - 601 | |||||
| (Sist oppdatert 10.jan.2024) | |||||
Navn på deposit area : Skriverøya |
| (Objekt Id : 0101,601,00,00) |
| Forekomstområdet tilhører provinsen : Iddefjord granite |
| Lokalisering |
| Fylke : | Østfold (01) | Kommune : | Halden (0101) |
| Kart 1:50000: | Halden (1913-2) | Kart 1:250000: | Oslo |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 11.4113390 | Breddegrad: | 59.0589190 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Coordinates IS confirmed) |
| X-koord: | 638281 m. | Y-koord: | 6549109 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Subtype: | Granitt | |
| Brickstone(Y/N): | Y |
| Production |
| Activity: | Steinbrudd | Reserves: | ||
| Prod. method: | Dagbrudd | Production: | ||
| Prod. status: | I drift | Volume of dump: |
| Betydning |
| Offentlig: | National Importance (reg. 21.05.2017) |
| Economical: | Meget viktig , (Confirmed 09.des.2001 by Tom Heldal) |
Products |
| Commercial Name | Product description |
| Iddefjord granitt | Classification :Massive blocks | Colour :Gray | |
| Play of colours : | Uniformity :Good | ||
| Lithology :Granite | Grain size :Fine - medium grained (<1mm - 3 mm) |
Mineralogy: |
| Microcline | Major mineral (>10%) | ||
| Quartz | Major mineral (>10%) | ||
| Plagioclase | Major mineral (>10%) | ||
| Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Opaque | Accessory mineral (<1%) | ||
| Pyrite | Accessory mineral (<1%) | ||
| Titanite | Accessory mineral (<1%) | ||
| Zircon | Accessory mineral (<1%) | ||
| Hornblende | Accessory mineral (<1%) | ||
| Chlorite | Accessory mineral (<1%) | ||
| Apatite | Accessory mineral (<1%) | ||
| Muscovite | Accessory mineral (<1%) |
Test of Physical Properties: |
| Type of test | Standard | Test value | ||
| Specific gravity | DIN 52102 | 26,4 g/cm3 | ||
| Compressive strength | DIN 52105 | 216,5 N/mm2 | ||
| Bending strength | DIN 52112 | 12,5 N/mm2 | ||
| Thermal expansion coeffisient | NBE-89 | 5 10/ C | ||
| Water absorption (weight %) | DIN 52103 | ,28 % |
|
Operations |
| From - To | Activity | Comments | |
| 1860 - 2000 | Regular production | Company/Institution :Diverse | |
| Stort sett kontinuerlig drift av ulike selskaper | |||
| 2000 | Regular production | Company/Institution :JoGra Steinindustri AS |
Deposit rock |
| Lithology: | Granitt | Weathering colour: | Grå | |
| Era: | Proterozoic | Period: | ||
| Dating: | 918 (-7\+7) million year | Method: | Rb/Sr | |
| Genesis: | Dypbergart | Form: | Massiv | |
| Main texture: | Strukturløs |
| Main grain size: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Main alteration: |
| Strike/Dip: | Direction: | |||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Proterozoic | Period: |
| Province: | East Norwegian Basement Province | |
| Geotec.unit: | ||
| Tectonic complex: | ||
| Igneous complex: | Iddefjord Batholith |
| Group: | Formation: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Forekomsten har vært drevet siden slutten av 1800-tallet. Dette er det største av de bruddene som er i drift i dag i Iddefjordsgranitten. Forekomsten utgjør et 600x400 meter område, hvor granitten er særlig massiv. Benketykkelsen er 1,5 - 2,5 meter, normal sprekkeavstand 2-3 meter. Granitten er fin- til middelskornet og er grå med svakt brunlig skjær. Det finnes reserver i forekomsten, men innen dagens bruddområde er tilgjengelige reserver begrenset. Størstedelen av forekomsten ligger mer eksponert i forhold til kystsonen. |
| Brukseksempler |
| Granitten fra Skriverøya har vært brukt i en lang rekke bygg og anlegg fra 1800-tallet frem til i dag. Granitten har høy teknisk styrke og god holdbarhet, og er egnet til alle formål. Den benyttes også mye til skulpturer og utsmykning. En viss svak gulbrun patina er vanlig etter lang tids utendørs bruk, grunnet jern fra små mengder svovelkis og biotitt. Nyere eksempler på bruk: - Universitetsbiblioteket i Oslo (utendørs) - Stortorget, Lillehammer (utendørs) - NGU, Trondheim (gulvflis i foaje) - Leiv Erikssonsmonumentet, Trondheim - Norges ambassade, Berlin (vegg) |
| Beliggenhet |
| Forekomsten ligger ca. 6 km rett syd for Halden sentrum, ved Iddefjorden. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Gautneb, Håvard ; Øvereng, Odd ; Heldal, Tom , 1999 |
| Granittforekomster i Halden kommune. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.99.061;17 pages |
| Abstract: | |
| Rapporten gir en oversikt over de industrielle aspekter ved natursteinsdrift og variasjonen i Iddefjordsgranitten med hensyn til dens potensiale som naturstein. Ved Iddefjorden har granitten en lengde og bredde på henholdsvis ca. 20 og 4 km. Fra polerte prøveplater har vi delt granitten inn i følgende typer: Type A er middelskornet og noe rødlig i farge og har sin største utbredelse rundt brekke. Type B er middels til grovkornet og grå av farge og opptrer i området Hov-Folkvang-Skriverøya. Type C er lik type B men har en mindre kornstørrelse og finnes i området fra Berby og sørover. Type D er markert forskjellig fra alle andre og er finkornet og lys grå av farge, den finnes i området rundt Liholt. Basert på oppsprekking har vi delt inn granitten i følgende klasser: Klasse 1 (mest massiv) har mer enn 1.5 meter benketykkelse og 2-3 meter mellom vertikale sprekker. Klasse 3 (mest oppsprukket) har mindre enn 1.5 meter benketykkelse og 2-3 meter mellom vertikale sprekker. Granitt av klasse 2 finnes i en smal sone i Hovområdet samt ved Skriverøya; her er det mulig å finne forekomster med liten skrotprosent og stor blokk. Granitt av klasse 2 har ganske stor utbredelse, spesielt vil vi påpeke området nord for Brekke. Her er det mulig å finne forekomster som kan produsere stor blokk, men skrotprosenten vil nok bli høyere enn i området med klasse 1. I områder der granitten er av klasse 3 tror vi det er vanskelig å etablere lønnsom blokkproduksjon. |
| Pedersen, Svend; Maaløe, Sven , 1990 |
| The Iddefjord granite: geology and age |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.417;55-64 pages |
| Abstract: | |
| The Iddefjord granite forms part of the Swedish Bohus batholith and ranges in composition from diorite to granite. The granite consists of 13 individual plutons, and the mechanism of intrusion is related to block subsidence rather than forceful intrusion. There is no evidence of marginal chill, and the temperature of the host gneiss must have been similar to that of the granites. This suggests that the intrusion took place in a regionally pre-heated rock complex under plutonic conditions. The major element trends of the granites are similar to those of recent granite batholiths. Rb-Sr age determinations carried out on two of the granites yield a common isochron age of 918+- 7Ma with an initial Sr isotope ratio of 0.7063 +- 0.0008 suggesting contributions from older crustal components. Mineral analyses from one of the investigated granite samples indicate a Rb/Sr mineral age in the order of 835 Ma, reflec- ting either a slow cooling of the pluton or a younger thermal effect causing resetting of the mineral system. |
| Oxaal, John , 1916 |
| Norsk granit |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 pages |
| Abstract: | |
| This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically. |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | |||
| 24003 | Block |
|
|||
| 24365 | Block |
|
Navn på locality : Skriverøya Nord |
| (Objekt Id : 0101,601,02,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Østfold (01) | Kommune : | Halden (0101) |
| Kart 1:50000: | Halden (1913-2) | Kart 1:250000: | Oslo |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 11.4071880 | Breddegrad: | 59.0611700 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Coordinates IS confirmed) |
| X-koord: | 638034 m. | Y-koord: | 6549350 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Subtype: | Granitt | |
| Brickstone(Y/N): |
| Production |
| Activity: | Steinbrudd | Reserves: | ||
| Prod. method: | Dagbrudd | Production: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Volume of dump: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Ansamling av flere nedlagte brudd. |
Navn på locality : Skriverøya Syd |
| (Objekt Id : 0101,601,03,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Østfold (01) | Kommune : | Halden (0101) |
| Kart 1:50000: | Halden (1913-2) | Kart 1:250000: | Oslo |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 11.4073310 | Breddegrad: | 59.0562350 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Coordinates NOT confirmed) |
| X-koord: | 638062 m. | Y-koord: | 6548801 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Subtype: | Granitt | |
| Brickstone(Y/N): |
| Production |
| Activity: | Steinbrudd | Reserves: | ||
| Prod. method: | Dagbrudd | Production: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Volume of dump: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Ansamling av flere nedlagt brudd. |
| Faktaarket ble generert 10.06.2026 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse |