|
Forekomsten er en brerandavsetning som er dannet foran en istunge som lå i Haukalivatnet. Foran isenfronten ble det avsatt en markert endemorene, Esmarkmorenen, som rager 15-20 meter opp over terrasseflata foran. Inn mot den østre dalsiden er det et smeltevannsløp som representerer breporten hvor sand og grus ble transportert med smeltevannet og dannet et delta i datidens havnivå. Ved Forsand ligger en annen morenerygg som er dannet foran en istunge i Lysefjorden.
Massene består av 8-10 meter horisontale lag av sortert sand, grus og stein over skrålag av sand og grus. Mektigheten av de underliggende massene er betydelig i de ytre, vestlige delene. Ved å utnytte disse massene sammen med det grove materialet i topplaget vil man få et meget godt betongtilslag. Samtidig økes den utnyttbare delen av ressursen og levetiden forlenges. I den sørøstre delen av forekomsten er det observert morenemateriale på 8-10 meters dyp, uten at avgrensingen av dette er kartlagt. Det er tidligere tatt ut masser fra flere massetak på forekomsten. I dag er all uttaksaktivitet konsentrert til områdene sør for vegen, men det er også store og viktige ressurser nord for denne. Herfra sendes det med båt betongtilslag av meget god kvalitet til andre steder i landet for å dekke behovet for slike masser. Det bør derfor legges til rette for en optimal utnyttelse av disse viktige ressursene.
|
