|
Forekomsten er en brerandavsetning som er dannet foran en istunge som lå i Haukalivatnet. Foran isenfronten ble det avsatt en markert endemorene, Esmarkmorenen, som rager 15-20 meter opp over terrasseflata foran. Inn mot den østre dalsiden er det et smeltevannsløp som representerer breporten hvor sand og grus ble transportert med smeltevannet og dannet et delta i datidens havnivå. Ved Forsand ligger en annen morenerygg som er dannet foran en istunge i Lysefjorden.
Massene består av 8-10 meter horisontale lag av sortert sand, grus og stein over skrålag av sand og grus. Mektigheten av de underliggende massene er betydelig i de ytre, vestlige delene. Ved å utnytte disse massene sammen med det grove materialet i topplaget vil man få et meget godt betongtilslag. Samtidig økes den utnyttbare delen av ressursen og levetiden forlenges. I den sørøstre delen av forekomsten er det observert morenemateriale på 8-10 meters dyp, uten at avgrensingen av dette er kartlagt. Det er tidligere tatt ut masser fra flere massetak på forekomsten. I dag er all uttaksaktivitet konsentrert til områdene sør for vegen, men det er også store og viktige ressurser nord for denne. Avsetningen er klassifisert som en meget viktig nasjonal forekomst i forsyningen av byggeråstoff. Herfra sendes det med båt betongtilslag av meget god kvalitet til andre steder i landet for å dekke behovet for slike masser. Det bør derfor legges til rette for en optimal utnyttelse av disse viktige ressursene.
|
