|
Forekomsten er en breelvavsetning med eskere på toppen. Forekomsten er tidligere undersøkt av NGU, og ble den gang funnet egnet til høyverdige veg- og betongformål. Forekomsten er det viktigste grusressursen i forsyningen til Karasjok tettsted.
3-10 meter breelvavsetninger over morene (seismikk og boringer fra 1978). Overveiende finere masser på vestsiden av elva.
Hovedbergarter i løsmassene er metaarkose og kvartsitter.
Bresjøsedimenter (sand/silt) på toppen. Nivå bredemt sjø ca. 160 moh.
2009: Reguleringsplan fra 1999 følges. Massetak 2 drives både mot øst og syd. Mot øst månelandskap i siltig sand. Mot sør inndrift i eskersystemet, som stedvis har stuffhøyder på 10 m.
Reguleringsplan er inndelt i 3 driftsetapper, der etappe 1 er avsluttet. I dette området deponeres fast avfall og vekstjord. Etappe 2 er også snart avsluttet, med planum omkring kote 170. Dette nivå representerer dels et grunnvannsnivå, dels en overgang til mer finkorninge masser/morene.
Driftsetappe 3 - sørover mot Divrran - utgjør 74 daa etter reguleringsplan. Basert på undersøkelsene fra 1980 er det grunnlag for å anta at området har en reserve på min. 350.000 kbm utnyttbar sand og grus.
Mektigheten i selve eskerne - som utgjør hovedreserven - kan stedvis være over 10 m, mens det er noe mindre mektighet i mellompartiene.
Forekomsten er avsatt mot nord, og det er derfor sannsynlig at innslaget av grovere materiale øker sørover mot Divrran. |
