|
Forekomsten består av en rekke markerte eskere på begge sider av Kynnadalen, samt forholdsvis store, flate sandmoer (terrasser) på begge sider av eskersystemet. Disse moene regnes å være rester av en glasifluvial dalfylling. I et nedlagt massetak og i veiskjæringene ser en at eskerne består av forholdsvis godt sortert grusig sand. Moene består av ensgradert sand, enkelte steder med noen gruskorn i topplaget. Pga. dette ensgraderte materialet regnes forekomsten derfor ikke å ha noen stor byggeteknisk verdi. Flere steder ses dødisgroper inne på sandmoene. |