Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Rogaland

Kommune:

Hå (1119)

Ressursrapport pr.04.04.2006

Byggråstoffsituasjonen

I Hå kommune er det registrert 12 sand og grusforekomster og 3 uttak av fjell for produksjon av pukk. Sand- og grusforekomstene har en usikker utbredelse og varierende materialsammensetning som gjør det vanskelig å foreta volumberegninger. Kun innenfor tre forekomster, 7 Lode, 8 Håland og 9 Refsland, er det delarealer som er volumberegnet. Til sammen utgjør dette et totalt volum på 6,4 millioner kubikkmeter sand og grus.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ut fra denne modellen er det utnyttbare volumet redusert til knapt 3 millioner kubikkmeter. Uttakene i 9 Refsland, som har vært kommunens viktigste forekomst, er nå avsluttet på grunn av dårlig kvalitet på de gjenværende massene. Heller ikke i 8 Håland er det uttak i dag, og de resterende utnyttbare massene finnes i en haugform vest i forekomsten. I 7 Lode er det tatt ut noe masse på dyrka mark. I dette området kan det være en del sand og grus under morenemateriale. Dette innebærer at det innenfor de volumberegnede områdene er ubetydelige mengder igjen.

De øvrige forekomstene inneholder også sand og grus, men forekomst 4, 5 og 6 er strandvoller langs sjøen og er på grunn av andre sterke arealbruksinteresser lite aktuelle for utnyttelse. Forekomst 1, 2 og 3 er punktlokaliseringer av tidligere utnyttede massetak. Ellers finnes mindre hauger og ryggformer (eskere) som ikke er registrert, men som kan innholde sand og grus. Det kan også finnes sand og grus under morenemateriale i overflaten, som tilfellet er i forekomst 7 Lode sør for Nærbø.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. I Hå kommune er det bare deler av forekomst 7 og 8 som er klassifisert som viktig eller meget viktige forekomster. Kommunen er derfor en underskuddskommune på sand og grus og må basere en del av forbruket på forekomster i nabokommunene.

Ressursknapphet på sand og grus, som det er i Hå kommune, og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. I denne kommunen er det i de senere åra startet produksjon av pukk fra fast fjell tre steder. Dette er meget viktige forekomster i forsyningen av byggeråstoff og benyttes til en rekke formål i regionen.

Uttak og forbruk

Det er etablert tre pukkuttak i kommunen de senere åra og ressursregnskapet for Rogaland fylke for 2004 viser at det til sammen ble produsert ca. 400.000 tonn (267.000 kubikkmeter) pukk i kommunen dette året. Av dette ble 186.000 tonn eksportert til nabokommuner. Noe pukk ble også importert, slik at forbruket i kommunen var på 234.000 tonn.

Av grus ble det tatt ut 65.000 tonn (43.000 kubikkmeter) hvorav 15.000 tonn ble eksportert. Med en import på 100.000 tonn var det totale forbruket i kommunen ca. 150.000 tonn i 2004.

Ved videre pukkproduksjon i eksisterende pukkverk, eller tilrettelegging av nye framtidige uttaksområder, vil man dekke behovet for pukk i kommunen. For sand og grus må behovet dekkes gjennom tilførsel fra nabokommunene.