Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Rogaland

Kommune:

Sauda (1135)

Ressursrapport pr.06.01.2010

Byggråstoffsituasjonen

Det er registrert seks sand- og grusforekomster og to steintipper fra kraftverkstunneler i Sauda. Fire av sand- og grusforekomstene er volumberegnet til samlet å inneholde 18,8 mill. m3 sand og grus. Dette er 3 Birkeland med knapt 9 mill m3, 4 Gunnarsrød med ca 8 mill. m3, 5 Austarheim med ca. 1,6 mill. m3 og 1 Slettedalen som inneholder 410 000 m3 sand og grus. De tre første forekomstene ligger sentralt i kommunen, mens Slettedalen er på grunn av beliggenheten kun interessant for bruk i nærområdet.

Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregning av forekomstenes totale og utnyttbare volum. I følge denne er det utnyttbare volum i kommunen 4,9 mill. m3 eller 26 % av det totale volum. For å få et mer nøyaktig volum kreves det oppfølgende undersøkelser som seismiske undersøkelser, georadarmålinger, sonderboringer og utvidet prøvetaking.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er ikke etablert pukkverk i kommunen, men det er registret to forekomster. 501 Solland som er en typelokalitet for å bestemme bergartstypen i området, og 502 Bølnes som er en prøvetatt lokalitet og registrert som et mulig framtidig uttaksområde.

De to steintippene som er registrert utnyttes i dag i liten grad som byggeråstoff. Massene deponeres i steintipper som skal planeres og tilplantes. Dette er imidlertid ressurser som kan bli meget viktige i forsyningen av knuste steinmaterialer i kommunen. Det bør derfor åpnes muligheter for en framtidig utnyttelse av disse ressursene.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt klassifisert forekomstene som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.

Forekomst 3 Birkeland er den viktigste forekomsten i kommunen. Sammen med 5 Austerheim og steintippen 7 Sautjørn er den klassifisert som meget viktig i forsyningen av byggeråstoff. Forekomst 1 Slettedalen er klassifisert som viktig, mens de andre er på grunn av beliggenhet, kvalitet på massene og arealbruken på forekomstene vurdert som mindre viktig i ressurssammenheng.

Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Rogaland fylke for 2004 viser at det i kommunen
ble tatt ut ca. 41.000 tonn sand og grus dette året. Alt ble brukt i kommunen, ca. 5.000 tonn til betong, 32.000 tonn til veg og 4.000 tonn til andre formål som fyllmasse og lignende. Det ble ikke tatt inn masser fra andre steder. Et forbruk på 41.000 tonn tilsvarer 8, 4 tonn per innbygger.