Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Møre og Romsdal Velg et annet fylke
Kommune: Sunndal (1563) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.12.03.2012


Byggråstoffsituasjonen

Sunndal kommune har store mengder sand og grus med god kvalitet til tekniske formål. Kommunen har selv et lavt forbruk, men er en meget viktig kommune når det gjelder eksport av sand og grus. Det er registrert hele 54 forekomster hvorav 49 er beregnet å inneholde 120 mill. m³ . Dette utgjør ca. en fjerdedel av fylkets totale ressurser, og kommunen er den som har det største masseoverskuddet i fylket. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 73 mill. m³ , en reduksjon til 61 % av totalvolumet.

Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er kun registrert ett nedlagt uttak av pukk i kommunen.

I alt 28 forekomster inneholder 1 mill. m³ eller mer, og den største hele 13 mill. m³ masse. Storparten av forekomstene ligger i hoveddalen Sunndal, men flere ligger også i Litledalen, Øksendalen og ved Ålvunda (Grøndalen, Lindalen og Grøvudalen). Det er registert i alt 26 massetak i kommunen. Det er 4 massetak i drift, 3 i sporadisk drift og resten nedlagt. Det inkluderer også et nedlagt pukkuttak.

Kvaliteten på sand- og grusforekomstene varierer mye innen kommunen. Enkelte forekomster har et så høyt glimmerinnhold at det kan ha uheldig innflytelse i fersk betong, mens andre igjen har et lavt glimmerinnhold.

5 forekomster er meget sentrale i forsyningen av byggeråstoff innen kommunen. Dette er forekomst 21 Hoås 2, 26 Gaudøla 1, 28 Gaudøla 2, 33 Drihjellen, og 34 Hårstad 1. Disse forekomstene vil også i framtida være meget viktige i forsyningen av sand og grus. De to sistnevnte utgjør et meget viktig uttaksområd i Litjdalen og er klassifisert som regionalt viktige forekomster. For disse forekomstene bør det lages en uttaksplan for hvordan man best mulig kan utnytte disse viktige ressursene og hvordan arealene fortløpende kan rehabiliteres. I tillegg har en rekke forekomster betydning for lokal forsying av råstoff, eller som fremtidige uttak langs hoveddalføret. Disse er: 3 Hafsås, 4 Grødøla, 7 Øvre Nisja, 8 Gjøra, 12 Musgjerd, 13 Ørsund, 14 Romfo, 15 Vermøy, 16 Råa, 17 Fale, 19 Gikling, 22 Vinnavollhjellen, 23 Hol, 24 Furu, 27 Gaundøla 3, 37 Linset, 39 Litjdalen, 40 Åfarhjellen, 43 Ålvundeid, 46 Seljebø, 47 Røkkum og 48 Mulvik.

De store grusreservene vil vare i lang tid med dagens forbruk. Det kan være aktuelt å starte opp et pukkverk for å unngå at høykvalitetsgrus blir brukt der det ikke trengs.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.


Uttak og forbruk

Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Sunndal kommune viser at det i 2005 ble tatt ut sand og grus fra flere forekomster. Uttaket var nesten 146.200 tonn sand og grus, tilsvarende 19,9 tonn pr. innbygger. Hovedeksporten gikk til Frei kommune til asfalt. Noe sand og grus er eksportert og brukt til betongproduksjon i Nesset kommune. Resten gikk innen kommunen. Det var ikke registrert noe import i 2005. En snau tredel av uttaket ble brukt i kommunen. Til sammen kom forbruket opp i 41.200 tonn sand og grus. Det ble brukt hovedsakelig til betong dette året. Dette utgjør et forbruk på 5.6 tonn per innbygger i Sunndal kommune i 2005.


Denne utskriften ble generert 05.08.2021
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse