|
Surnadal kommune har store mengder sand og grus med god kvalitet til tekniske formål. Kommunen har selv et lavt forbruk, men er en viktig kommune når det gjelder eksport av sand og grus. Det er registrert hele 39 forekomster hvorav 32 er beregnet å inneholde 42,4 mill. m³. Bare nabokommunen Sunndal og Fræna har større ressurser i Møre og Romsdal fylke. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 24 mill. m³ , en reduksjon til 57 % av totalvolumet.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert tre uttak av pukk i kommunen, men det er prøvetatt en fastfjellsforekomst med øyegneis. Analyseresultater tilsier at materialet er egnet for de fleste byggetekniske formål med unntak av tilslag i slitedekker på høyt trafikkerte veger.
Grusforekomstene ligger i dalførene Surnadal, Todalen Bæverdal, Øvstbødal samt ved Åsskardsfjorden. Forekomstene i hoveddalen Surna har et høyere innhold av svake bergarter enn ellers i kommunen fordi berggrunnen her består av skifre, fyllitter og grønnstein, mens den andre steder i kommunen bl.a. består av gneiser. Det er registrert i alt 34 massetak i kommunen. Det er 2 massetak i drift, 2 i sporadisk drift og resten nedlagt. Årsaken til at så forekomster er i drift, synes å være at mange av forekomtene er finkornige, samt kravene til større enheter i bransjen. I elvedeltaet på Surnadalsøra har vært drevet ut og dyrket opp igjen noen områder. Det kan være andre deler av deltaet som også kan egne seg til uttak. Grusreservene vil vare i lang tid med dagens forbruk. Det kan imidlertid være aktuelt å starte opp et pukkverk for å unngå at grus blir brukt der det ikke trengs. Pukkforekomstene er to registrerte mulig framtidige uttaksområder, og uttak av pukk fra Glærum kalkgruve, som leverer noe dolomitt til pukk.
2 forekomster er meget sentrale i forsyningen av byggeråstoff innen kommunen. Dette er forekomst 1 Kvammen og 34 Åsskard. Disse forekomstene vil også i framtida være meget viktige i forsyningen av sand og grus. For disse forekomstene bør det lages en uttaksplan for hvordan man best mulig kan utnytte disse viktige ressursene og hvordan arealene fortløpende kan rehabiliteres. I tillegg har en rekke forekomster betydning for lokal forsying av råstoff, eller som fremtidige uttak. Disse er: 2 Sande, 4 Dønnem, 5 Harang, 6 Solem/Skjermo, 10 Honstad, 12 Bævre, 14 Holten, 17 Kvennbø, 18 Kvanne, 20 Grytskog, 21 Melhus, 22 Nordvik, 23 Rossåa, 25 Fallbakken, 28 Svorka, 30 Neverholten, 32 Settemsdal og 37 Glærem.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens Grusforekomster og Pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
