Oppslag i NGU's databaser

Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke :

Nordland

Kommune:

Bindal (1811)

Ressursrapport pr.24.09.2012

Byggråstoffsituasjonen

Bindal kommune har god tilgang på grus til byggetekniske formål. Det er registrert 20 grusforekomster, der 9 er volumberegnet til å inneholde 25.1 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 12.9 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De 11 resterende forekomstene inneholder også grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 5% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak og 64% er skogbevokst. 30% av forekomstarealet består av dyrkningsjord og 1% er utdrevet massetak.

Grusforekomstene er hovedsakelig elveavsetninger i tilknytning til Åelva i Åbjørdalen og moreneavsetninger langs kysten. De kalkulerte volumene gjelder hovedsakelig elveavsetningene, mens de fleste moreneavsetningene ikke er volumberegnet på grunn av manglende detaljkartlegging. Det er registrert sporadisk drift i et massetak i forekomst 15 Vassås.

Grusforekomst 15 Vassås er vurdert som meget viktig ut i fra beliggenhet og beregnet volum. Forekomsten, 16 Brevika og 20 Lysfjordmana er vurdert som viktige for forsyningen av byggeråstoffer i kommunen.

Ressursknapphet på grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert tre pukkforekomster i kommunen. Det er ikke registrert drift i forekomstene. Analyser tilsier at pukk fra 501 Sandviksætra og 502 Vikestadsvågen skal ha gode egenskaper med tanke på mekanisk styrke og egnethet til vegformål.

Pukkforekomsten 501 Sandviksætra har fått verdivurderingen meget viktig på grunn av gunstig beliggenhet og mulighet for uttak av masser med god kvalitet. 502 Vikestadvågen har samme vurdering som 501, men beliggenheten og mulig stort utnyttbart volum innenfor forekomstområdet gjør forekomsten regionalt viktig. Forekomsten kan i framtiden bli en betydelig ressurs for hele regionen. Øvrige forekomster er av mindre betydning ut fra dagens situasjon.

Kommunen er i stor grad selvforsynt med grus. Dersom kommunen har behov for pukk må dette importeres. Det er potensial for kvalitetsmasser i kommunens pukkforekomster dersom det etableres drift her.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert.
Oversikt over kommunens grus- og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er klassifiseringen av forekomstene skilt med fargesymbol.