|
Sømna kommunes tilgang på grus til byggetekniske formål er ubetydelig. Det er registrert 4 grusforekomster, der 2 av disse er volumberegnet til å inneholde 4.2 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene kan volumet som vurderes utnyttbart være mindre enn det totale volumet forekomstenes totale og utnyttbare volum. De 2 resterende forekomstene inneholder også grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 5% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, 36% er skogbevokst og 59% av forekomstarealet består av dyrkningsjord.
Grusforekomstene er preget av nærheten til kysten hovedsakelig representeres dette ved sandrike strandavsetninger som i noen tilfeller er breelvpåvirket. Det er ikke registrert noen massetaksdrift i noen av grusforekomstene. Alle grusforekomstene er vurdert som lite viktige.
Ressursknapphet på grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert fire pukkforekomster i kommunen. Det er registrert drift i forekomst 503 Slyngemyra og sporadisk drift i forekomst 504 Kattuglehaugen, et muresteinsbrudd med biproduksjon av pukk. Begge forekomstene har fått verdivurderingen meget viktig på grunn av betydning for forsyningen av byggeråstoff til forskjellige byggtekniske formål i kommunen. Forekomst 502 Teisdal er vurdert som viktig på grunn av mulighet for betydelig utnyttelse i framtiden, blant annet transport ved båttransport.
Kommunen har tilgang på sandrik grus, men har ingen uttak i løsmasser og må derfor importere sand og grus. Kommunen er derimot selvforsynt med pukk fra to brudd. Bruddene leverer pukk med en kvalitet som, utover å være egnet til blant annet fyllmasser, også i en viss grad er egnet til vegbygging.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grus- og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er klassifiseringen av forekomstene skilt med fargesymbol.
|
