|
I Vefsn kommune er det registrert 59 sand- og grusforekomster hvorav 20 er volumberegnet til totalt å inneholde vel 12 mill. m3 sand og grus. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 5,8 mill. m3, som er 48 % av det totale volum.
I de 59 forekomstene i kommunen er det til sammen 56 massetak. Det er bare ett massetak hvor det er mer eller mindre kontinuerlig drift, mens det sporadisk tas ut masser fra 24. I 31 massetak er driften avsluttet og massetakene nedlagt. Det er registrert 6 steinbrudd i kommunen. Av disse er tre i drift mens tre er nedlagt.
Av løsmasseforekomster hvor det er uttak i dag er 2 Stormoen den viktigste. 46 Ravnå har vært meget viktig i forsyningen av betongtilslag. Forekomsten inneholder vesentlig sand. Dette sammen med forholdsvis høyt innhold av svake bergartskorn i grusfraksjonen gjør den mindre egnet til vegformål, men massene kan nyttes til private veger, gårdsveger og lignende. Det gamle uttaket synes å være avsluttet, men et nytt er under etablering i et lavere nivå. 15 Øya inneholder sand og grus, og er en meget viktig forekomst for bruk i Mosjøenområdet. Ut over dette tas det sporadisk ut begrensede mengder til lokale og private formål.
Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. De viktigste forekomstene i dag er de tre pukkverkene 533 Veset I hvor Statens vegvesen tar ut masser til vegformål både lokalt og regionalt og 534 Veset II hvor Korsbrekke & Lorch tar ut masser, hovedsakelig for det lokale markedet. Forekomsten 504 Forsmolia er meget viktig i forsyningen av knust fjell til forskjellige formål.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt, klassifiseres forekomstene som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen, og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
