Gjøre oppslag i Grus-, Pukk- og
Steintippdatabasene

Fylke : Nordland Velg et annet fylke
Kommune: Grane (1825) Velg en annen kommune


Ressursrapport pr.16.10.2012


Byggråstoffsituasjonen

Grane kommune har god tilgang på grus til byggetekniske formål. Det er registrert 44 grusforekomster, der 20 er volumberegnet til å inneholde 36.6 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 18 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart forekomstenes totale og utnyttbare volum. De 24 resterende forekomstene inneholder også grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 4 % av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak og 80 % er skogbevokst. 15 % av forekomstarealet består av dyrkningsjord og 1 % er utdrevet massetak.

Grusforekomstene er hovedsakelig elve- og breelvavsetninger i Svenningdalen og langs Vefsna. I tillegg kommer noen moreneavsetninger i Storfiplingdalen. De kalkulerte volumene gjelder hovedsakelig elveavsetningene, mens de fleste moreneavsetningene ikke er volumberegnet på grunn av manglende detaljkartlegging. Det er registrert sporadisk drift i et massetak i forekomst 15 Aspneset og 37 Sagarmo.

Grusforekomst 18 Fjellbekkmo og 30 Stremdene er vurdert som meget viktig ut i fra beliggenhet nært Trofors og beregnet volum. Forekomst 16 Aspneset, 17 Båfjellmo, 19 Stormo, 33 Fløtnes, 37 Sagarmo og 43 Smiskard er vurdert som viktige for forsyningen av byggeråstoffer i kommunen.

Ressursknapphet på grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert fem pukkforekomster i kommunen. Det er registrert sporadisk drift i 501 Sefrivatn, 502 Fellingfors og 503 Bjortjønna. Analyser tilsier at pukk fra 501 Sefrivatn har gode egenskaper med tanke på mekanisk styrke og egnethet til vegformål, spesielt til vegfundament. 502 Fellingfors viser ikke like gode resultater, men er likevel egnet til andre formål. Det er ikke utført full testing av materialet i 503 Bjortjønna, og det ser ut til at bergarten har høyt glimmerinnhold. Det kan bety begrensede egenskaper med tanke på bruk til vegformål, men utelukker ikke bruk til andre formål.

Forekomst 501 har fått verdivurderingen meget viktig på grunn av mulighet for uttak av masser med god kvalitet. 502 er også vurdert som meget viktig, men her på grunn av beliggenheten nært kommunesenteret. Forekomst 503 er vurdert som viktig og kan være av betydning dersom det er behov for større mengder byggeråstoff uten av det stilles kvalitetsmessige krav. Øvrige forekomster er av mindre betydning ut fra dagens situasjon.

Kommunen er selvforsynt med grus og pukk, men har kun en forekomst som viser gode mekaniske egenskaper.

Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt er de klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert.
Oversikt over kommunens grus- og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er klassifiseringen av forekomstene skilt med fargesymbol.


Denne utskriften ble generert 23.07.2021
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse