|
|
Fylke : | Nordland | Velg et annet fylke |
Kommune: | Rana (1833) | Velg en annen kommune |
Ressursrapport pr.16.10.2012 |
Byggråstoffsituasjonen |
I Rana kommune er det registrert 60 sand- og grusforekomster, 2 steintipper og 8 pukkforekomster. Mange av sand,- og grusforekomstene ligger i vegløse områder og er derfor ikke tilgjengelige for utnyttelse i dagens situasjon. I alt er 26 forekomster volumberegnet til samlet å inneholde ca. 40 mill. m3 sand og grus. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 17,2 mill. m3, en reduksjon på 57 %. 40 Langvassheia er en meget viktig forekomst i kommunen. Det bør derfor legges vekt på å legge til rette for en fornuftig utnyttelse av denne ressursen. Massene blir foredlet gjennom knusing og sikting og blir benyttet til forskjellige tekniske formål. 47 Altermark er en stor breelvavsetning hvor det er tatt ut store mengder sand og grus fra flere massetak. Forekomsten har vært, og vil fortsatt være et av kommunens viktigste forsyningsområder for denne type byggeråstoff. Det er derfor av stor betydning at det legges til rette for en fornuftig utnyttelse av denne viktige ressursen, samtidig som det planlegges hvordan de mange uttakene skal rehabiliteres. 40 Langvassheia og 47 Altermark vil også i framtida være meget viktige forsyningsområder for sand og grus. For øvrig er 19 Stupforsmoen, 44 Rauvassmoen og 51 Fagermoen meget viktige i en lokal forsyning. Det samme gjelder steintippen 8 Almhaug, men her er ressursen nærmest utdrevet. Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert åtte pukkforekomster i kommunen, men drift kun i 506 Øijord hvor det blir produsert pukk som biprodukt i et kalksteinsbrudd. Kvaliteten på massene er ikke kjent, men generelt sett er ikke massene egnet for vegformål, men kan brukes som fyllmasse og lignende. 501 Umbukta og 503 Søljehaugen er nedlagte pukkverk som kan gjenåpnes ved behov. For å dekke behovet for grove, knuste maser som byggeråstoff, blir slagg fra jernverket knust og brukt til flere forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. |
Uttak og forbruk |
Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Rana kommune viser at det ble tatt ut 40.000 tonn sand og grus i Rana i 2001. Det ble i tillegg tatt ut 15.000 tonn pukk i kommunen. Mineralstatistikken fra Direktoratet for mineralforvaltning og NGU for 2011 viser et salg fra produsent på knapt ca. 75.000 tonn pukk dette året, og at det er solgt i underkant av 1.900 tonn sand og grus. |
Denne utskriften ble generert 23.11.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |