|
Saltdal er den kommunen som har de største volum med sand og grus i fylket. Av totalt 58 forekomster er 46 volumberegnet til å inneholde 214 mill. m3 sand og grus. Av forskjellige årsaker er de utnyttbare mengdene betydelig mindre enn det totale volum. For å få et mer realistisk bilde over utnyttbare ressurser har NGU utarbeidet en generell modell for beregningen av forekomstenes totale og utnyttbare volum. Ved bruk av denne modellen for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca. 102 mill. m3, en reduksjon på 52 %.
Til tross for mange forekomster er det få uttak i kommunen. Av til sammen 43 massetak er det drift i 3 og sporadisk drift i 5. De viktigste uttakene skjer fra forekomst 1 Setså og 13 Vensmoen hvor det blant annet tas ut masser til betongformål, og fra 26 Storjord hvor det tas det ut store volum til vegformål. Av de sporadisk drevne massetakene er det størst uttak i 29 Tjårrisheia, mens de andre har små uttak for lokalt forbruk.
Ressursknapphet på sand og grus mange steder og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Det er registrert 3 pukkforekomster i Saltdal kommune. Det blir sporadisk tatt ut masser i 502 Lønsdal. 501 Tjårrisbrua er nedlagt, mens 503 Botnfjell er et mulig framtidig uttaksområde.
502 Lønnsdal ligger i grunnfjellsområdet like ved Lønsdal stasjon. NSB tar ut og foredler masser til eget bruk fra et stort pukkverk i en lys, tett og finkornig granittisk gneis. Bergarten er spettet med sort biotitt og er noe foliert. Enkelte partier i bruddet er benket med benktykkelse fra 5-50 cm. Bergarten har stor utbredelse og kan brukes i bære- og forsterkningslag, som veggrus og som grovt tilslag i betong, men kvaliteten er for dårlig for bruk i faste vegdekker. Forekomsten er vurdert som en meget viktig ressurs.
Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktige de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol.
|
