English version
NATURSTEINSDATABASEN
Provins 425 - 605
(Sist oppdatert 22.des.2008)

Navn på provins : Hyperitt i Solør
(Objekt Id : 0425,605,00,00)

Materialtype
Hovedtype: Granitt og andre størkningsbergarter Subtype: Gabbro

Lokalisering
Fylke : Hedmark (04) Kommune : Åsnes (0425)
Kart 1:50000: Flisa (2016-2) Kart 1:250000: Hamar

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Hyperitt er en magmatisk dypbergart bestående av mineralene ortopyroksen, plagioklas, olivin og clinopyroksen. Forholdet ortopyroksen/clinopyroksen avgjør om den er en gabbro eller noritt, overvekt av ortopyroksen tilsier gabbro, og noritt hvis det er mest clinopyroksen. Hyperittene ligger i det østnorske grunnfjellsområde som er av proterozoisk alder. Bergartene her er sure folierte dypbergarter, alt vesentlig granitter og gneiser av forskjellige typer. Det er den svarte fargen som har gjort bergarten attraktiv som blokkstein, her til lands er det vanskelig å finne svart stein andre steder enn i Solør. Det er en viss variasjon i kornighet og farge,- den er ganske finkornig noen steder, mens den andre steder er middels- til grovkornig. Fargen er heller ikke like svart overalt, og det finnes områder hvor den har hvite striper som gjør den uaktuell som blokkstein.
Brukseksempler
Hyperitten ble først og fremst brukt som monumentstein. Gravstøtter på kirkegårdene i Solør har mange eksempler som bekrefter dette (se bilde).
Historikk
Eneste noenlunde sikker nedtegnelse vi klarte å framskaffe var et informasjonsskilt ved gruva i Åslia. Her startet driften ca. 1895, og vi antar at denne er en av de første det ble startet drift på. De siste gruvene som var i drift var Bashammeren, og sannsynligvis Baksjøen og Suppertjern. Mot slutten av 1960-åra ebbet driften ut også her. Et forsøk på å starte ny drift (Maliberget 1985) har tydeligvis vært mislykket. På grunn av bedre transportmuligheter både på land og sjø gjorde konkurransen om markedene for slike produkter mer global i etterkrigsåra. Det som i første rekke utkonkurrerte hyperitten fra Solør var oppspekkingsgraden i bergarten. Hyppige sprekker gjør det vanskelig å ta ut blokk av litt størrelse og fører til at skrotprosenten blir uforholdsmessig høy. En annen minusfaktor er at bergarten ikke er svart nok.
Beliggenhet
De fleste bruddene ligger i nærområdet rundt Flisa. Imidlertid finnes brudd ganske langt herfra, Ramsli ligger nokså nær svenskegrensen, 3 mil øst for Flisa, og Suppertjern ligger 19 km nord for Flisa. Hyperittkropper uten brudd finnes både lenger nord og lenger sør.

Bilde(r) fra provinsområdet:
Photo no. 1 showing Oversiktskart"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Gvein, Øyvind; Hultin, Ivar , 1960
Kartlegging av hyperittforekomstene i Solør, Hedmark fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5740;8 pages
Abstract:
Forekomster i det befarte området: Sørskogbygda, Risberget, Hankåssæter, Suppetjern, Dulpetorpet (Brusbakkene), Marliberget, Klokken, Brusen, Hellberget, Juberget, Talknuten, Bashammeren, Knutsens brudd, Opaas' brudd, Baksjøen, Skjeppåsen, Kjølaberget, Hollaberget, Vardeberget, Galteryggen. Av disse forekomstene fortjener følgende forekomster videre undersøkelser: Risberget, Klokken, Juberget, Bashammeren, Baksjøen De øvrige forekomstene er ofte lyse (hyperitt selges som såkalt "sort granitt"), urene og oppsprukket, og derfor uegnet til bygningsstein.

Sverdrup, Thor L. , 1961
Foreløpige undersøkelser av hyperittfeltene i området Kongsvinger- Elverum, Hedmark fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5737;3 pages
Abstract:
Forekomster: 1341 Opaas 33 3387 67256 1340 Bashammeren 33 3384 67248 1340 Knutsens brudd 33 3384 67248 1336 Juberget 33 3420 67206, 3426 67205 1338 Talknuten 33 3417 67202 På grunn av overdekke var det ved undersøkelsene meget vanskelig å få kart- lagt forekomstene i detalj på overflaten. Etter undersøkelsene er en rekke av de befarte forekomster plukket ut for en seinere undersøkelse. Generelt kan man si at selve hyperitten, som er massiv, er ofte oppsprukket, og det er vesentlig denne oppsprekning som forårsaker at større blokker van- skelig kan tas ut.

Sverdrup, Thor Lorck , 1962
Notat etter befaring av hyperittbrudd på Flisa 17/6-1962.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5738;2 pages
Abstract:
Bruddene ligger i NØ-enden av Bashammeren og drives av Reidar Opaas, Flisa. Brudd I er et gammelt brudd drevet ned i en markert synk. Bruddet er tungt- drevet da alt må heises opp. En markert slepperetning går igjen i bruddet. Det anbefales at en går inn med ny skjæring i N for å få et heldigere angrep på hyperitten. Det vil imidlertid koste en del, fordi overdekket må fjernes. Kvaliteten er meget god. Brudd II ligger lengre SØ. Dette er et mindre brudd med relativt pen stein. En tør ikke avgjøre hvorvidt dette bruddet er lønnsomt å drive.

Sverdrup, Thor L. , 1960
Uttalelse om hyperittfeltene i Bashammaren, Åsnes kommune, Hedmark fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5739;8 pages
Abstract:
Uttalelsen er gitt som følge av søknad om et lån for utbygging av foredlings- anlegg på Flisa av "sort granitt". Bashammaren er en fjellrygg som strekker seg tilnærmet N-S i ca. 3 km lengde. Det er idag to brudd i drift her. Helt mot øst og helt mot vest i grensepartiene til en gneis-granitt har man soner som ikke kan nyttes som "sort granitt". Videre virker det som om hype- ritten er noe magnetitt-ilmenitt-anriket i grensesonene. Fra midtpartiet av Bashammaren og nordover på vestsiden har man et drivverdig parti med hyperitt. At en har drivverdig hyperitt langs hele østsiden er tvilsomt, men partier på denne linjen sees. At en i den nordlige del av Bashammaren skulle ha grunnlag for anleggelse av fire større brudd skulle det ikke være tvil om. Dette bildet vil muligens endre seg når de mer detaljerte undersøkelsene er gjort.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:
Falck-Muus, Rolf 1936: Nyttbare bergarter i Solør. NGU-BA 5070. 4 sider.

Forekomster relatert til provinsen
Municip.
no.
Object
no.

Deposit name.

Economic evaluation
0425 601 Maliberget Kan være viktig
0425 602 Ramsli Lite viktig
0425 606 Åslia Kan være viktig
0425 607 Losmyra Kan være viktig
0425 608 Bashammeren Kan være viktig
0425 610 Baksjøen Kan være viktig
0425 611 Rauken Ikke vurdert
0425 613 Suppertjern Kan være viktig


Faktaarket ble generert 05.12.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse