|
Baugsberggruvene er blant de eldste i Østerdalen. Det er to gruveområder, Gamle Baugsberg (HE0091) i sør og Nye Baugsberg (HE0159) i nord. Gamle Baugsberg ble mutet allerede i juli 1658 av Georg Brandt fra Kvikne, mens Nye Baugsberg ble mutet først i desember 1752 etter dannelsen av Fredriks gave Verk. Driften av Gamle Baugsberg ble tatt opp sammen med driften i Fådal gruver (HE0127) og Høgåsen ved Gammelsætra (HE0165) i 1660 i et kobberverk - Lille Elvedalens kobberverk. Det ble startet en smeltehytte nede ved Sølna, nesten på samme sted som Lovise hytte ble satt opp i 1748. Svært lite er kjent om driften i Baugsberg spesielt. Produksjonstall er imidlertid kjent for kobberverket. Før 1666 ble det tatt ut 200 tønner erts dvs. ca. 200 tonn, sannsynligvis fra Baugsberg. Ca. 1674 ble så verket nedlagt. Ny drift ble tatt opp igjen på Fådalsgruva i 1722 av et interessentskap og varte fram til1728. Baugsberg lå åpenbart nede i denne perioden. 178 skippund kobber (ca. 28 t) ble utvunnet i denne perioden. Brostrup Tax fortsatte så driften framover til 1739 og utvant ca. 18 t kobber (fram til 1737). Hans Hagerup, borgermester og kjøpmann i Trondheim overtok deretter Fådalsgruva i 1739 og mutet også Baugsberg. Han oppførte deretter en ny smeltehytte, Strøms hytte ved Sivilla. Hagerup og hans interessenter drev deretter fram til 1747 både Baugsberg og Fådal gruver. Totalt ble det tatt ut litt over 743 skippund kobber i perioden 1722-1747, dvs. ca. 120 tonn kobber. I 1747 ble så malmen i Folldal funnet og både Fådal og Baugsberg kom inn under det nye Fredriks gave verk, idet Hagerup gav fra seg disse gruvene til det nye selskapet. I 1748 ble så Lovise hytte satt opp ved Sølna, kun en km unna Baugsberg gruver. Nye Baugsberg gruve ble mutet i desember 1752. Driften her må ha vært kort og intens, fordi allerede i 1802 var gruva vannfylt og dels fylt med gråberg. I 1767 rapporteres det om driftsutgifter ved verket på over 10000 riksdaler, hvorav Folldal sto for 49 %, Rødal 23 %, Baugsberg kun 8 % og hyttene 20%. I 1818 brant Lovise hytte for første gang og det ble nok stopp i driften i Baugsberg. Total ble det under Fredrik Gave verk produsert 21090 skippund kobber, dvs. ca. 3400 t., hvorav det meste kom fra Folldal. i 1827 overtok Røros verk Fredriks gave verk og Langmark forteller i sitt manuskript (ca. 1830?) om beskjeden drift i Baugsberg. Riiber (1923) beretter at Foldal Copper and Sulphur Comp. ltd. som startet ny gruvedrift i Folldal i 1907, lenset gamle Baugsberg, men fant kun beskjeden malm. Etter det har det ikke vært noen aktivitet i Baugsberggruvene.
Langmark (1830?) beskriver at malmen i Baugsberg er tilknyttet kvarts-nyrer på en bestemt horisont i glimmerskifer. I Nye Baugsberg mener han at malmen følger lagningen i omgivende skifer og har retning nord-sør og med et fall mot vest som varierer fra knapt 40 til 45 grader, mens i Gamle Baugsberg danner malmsonen dels en lav vinkel til omgivende skifer. Malmen sies å bestå av svovelkis (blek kis) og magnetkis (brunkis) med inneslutninger av kobberkis. Rikeste kobbermalm ble funnet sammen med kvarts-nyrene. Riiber (1923) beskriver Gamle Baugsberg som en rekke synker og dagstrosser på en strekning av ca. 200 m i nesten øst-vest retning og med et fall på malmsonen på ca. 20 grader mot nord. Gruva ble som nevnt over, lenset like etter århundre- skiftet. Nederste synk viste seg å være 15 meter dyp. I synken ble det observert et 0.4 m mektig kisbånd i ligg og en impregnasjonssone med magnetkis og kobberkis i heng. I synken ovenfor ble bare et 0.15 m mektig kisbånd observert, mens videre oppover (mot SV) ble bare magnetkis-kobberkis impregnasjoner observert.
Nye Baugsberg ligger i strøkretningen ca. 800 m nordvest for Gamle Baugsberg. Det er derfor mulig at disse gruvene er drevet på samme forekomst eller to parallelle soner. Gruva består av flere dagskjæringer som er totalt gjengrodd, en skråsynk og to stoller over en total lengde på ca. 120 meter. Det er tatt ut mer materiale her enn i Gamle Baugsberg og det totale tippvolumet anslås til 6720 kbm. Tippene er i stor grad overgrodd og bevokst med mose og furutrær. Den nederste (nordligste) tippen inneholder det meste av materialet, ca. 5500 kbm. Skjæringene ovenfor (mot sør) er totalt gjengrodde og det er ingenting å se. De store tippene viser at det må ha vært tatt ut mye materiale fra disse skjæringene og at det må ha vært en hovedstoll inn i fjellet her. 70 m mot sør er det en annen stollinngang som er sikret med netting. Den gjengrodde tippen er beskjeden (kun 170 kbm), så driften må ha vært beskjeden. 15 meter videre mot sør er det en dyp dagskjæring/strosse og videre 25 m mot sør en skråsynk som går mot nord. Sannsynligvis er det forbindelse mellom synken og stollen.
Det er umulig å få noe inntrykk av mineraliseringen. Malmsonen er bortrustet og det meste er gjengrodd. Klorittomvandling sees i heng for rustsonen i synken som igjen går over i semipelittisk kloritt-muskovittskifer.
H-P Geis befarte gruva for Folldal Verk i 1958 og beskriver et 10-20 cm mektig bånd med finkornet pyritt med sinkblende og mye kobberkis ved inngangen til strossa og i tillegg noen cm-tykke malmsoner over en meters mektighet i ligg for denne. Dette kunne ikke sees ved befaringen i 1998 (40 år seinere).
Det er også vanskelig å finne mineralisert materiale på tipphaugene og det som finnes er finknust, slik at en ikke får noe inntrykk av mineraliseringen. Vanligst er biter med finkornet sliret til båndet magnetkis med uregelmessige aggregater og slirer med kobberkis og spredte pyrittkorn (prøver HE0166.01, 02, 04). Unntaksvis finnes mm-båndet semimassiv magnetkis-sinkblende-kobberkis i kvarts (prøve HE0166.05). Ellers er det impregnasjon av kobberkis og magnetkis i form av slirer, streker og aggregater i klorittskifer med kvartsslirer (prøver HE0166.03, 06, 07).
|
