|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 904 - 602 | |||||
| (Sist oppdatert 16.feb.2010) | |||||
Navn på forekomstområde : Fjæreheia |
| (Objekt Id : 0904,602,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Aust-Agder (09) | Kommune : | Grimstad (0904) |
| Kart 1:50000: | Arendal (1611-4) | Kart 1:250000: | Arendal |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 8.5935240 | Breddegrad: | 58.3775230 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 476227 m. | Y-koord: | 6470814 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Subtype: | Granitt | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 13.des.2004 av Tom Heldal) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 13.des.2004 av Tom Heldal) |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Fevik granitt | Klassifikasjon : blokker | Farge :Rød | |
| Fargespill : | Homogenitet :God | ||
| Litologi :Granitt | Kornstørrelse :Grovkornet (>3 mm) |
Mineralogi: |
| Mikroklin | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1966 - 1976 | Regulær drift | Brudd for blokkeksport |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Dypbergart | Form: | Massiv | |
| Hovedtextur: | Porfyrisk |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Ikke definert | Mikroklin | Hovedmineral (>10%) | |
| Ikke definert | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Ikke definert | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Grimstadgranitten (også kalt Fjæregranitt eller Fevikgranitt) kom i drift allerede i 1870-årene, etter en bybrann i Arendal. Flere brudd ble drevet utover 1800-tallet, med en samlet arbeidsstokk på 20-40 mann. På begynnelsen av 1900-tallet var over 100 mann i arbeid med å hugge granitt i flere brudd. Under krigen tok tyskerne ut mye steinblokker som var ment til Hitlers seiersmonument i Nürnberg, men ingen steinblokker ble skipet ut. Etter krigen var det lite drift på Grimstadgranitt i de fleste bruddene. Imidlertid ble bruddet i Fjæreheia åpnet igjen i 1966 i et forsøk på å revitalisere driften. Utnyttelsesgraden var imidlertid lav, og konkurransen for røde granitter økte sterkt, ikke minst fra Finland og Sverige. Driften ble derfor nedlagt på midten av 1970-tallet. I dag benyttes bruddet i Fjæreheia til teaterscene. Varianten av Grimstadgranitt fra Fjæreheia er en porfyrisk, rød til rosa granitt, med markerte rødlige krystaller av kalifeltspat. Kvarts fremstår som blålig. |
| Brukseksempler |
| Grimstadgranitten vant gullmedalje for vakreste bygningsstein på en verdensutstilling i Haag i 1890. Rundt århundreskiftet ble den eksportert til en rekke land, særlig Tyskland. Den er ellers benyttet mye til lokale formål, som bygningsstein, murer og trapper samt gravmonumenter. |
| Beliggenhet |
| Steinbruddet ligger i Fjæreheia langs veg nordøst for Fjære Kirke. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Oxaal, John , 1916 |
| Norsk granit |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider |
| Abstrakt: | |
| This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Trømborg, D. 2003: Stein på stein. Stein som byggemateriale i Norge. Tapir forlag, s. 134-136 |
| Faktaarket ble generert 23.09.2023 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2023 Norges geologiske undersøkelse |