English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1820 - 609
	(Sist oppdatert 15.feb.2013)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert

Historisk:

Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1920 - 1975	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Vestlandske Stenhuggeri, Bergen

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Tjøtta-marmor er en tradisjonell betegnelse på hvit marmor som ble tatt ut i Tjøtta, fortrinnsvis på Bonholmen og Offersøya. Forekomstene som har vært i regulær drift er Bonholmen, Marken og Verineset. Den NØ-lige delen av Offersøya består i hovedsak av grå og hvit kalkspatt-marmor, der først nevnte dominerer. Hvit kalkspattmarmor opptrer i to tykke soner, Marken-sonen og Verines-sonen. De to sonene representerer muligens en folderepetisjon av samme sonen. I strøkforlengelsen av disse to sonene i SØ ligger Bonholmen hvor hvit marmor utgjør største delen av holmen. Det er mulig at Bonholmen representerer en foldelukning der de to nevnte sonene med hvit marmor møtes. Ved Marken har den ca. 25 m tykke sonen med hvit marmor et fall på ca. 20 grader mot NØ. Det er også årer og ganger av granitt i marmoren ved de to bruddene ved Marken gård. Uttakene ved Marken er nokså begrenset i forhold til Bonholmen. Noe blokk skal være sendt herfra til Sverige (Karlsen 1991). Tjøtta-marmoren er i hvithet og kvalitet blant de beste norske marmorer. Dette er vel kjent i bygninger og andre bruksområder der den er anvendt. Logistisk ligger forholdene godt til rette geografisk sett, men den flate topografien gjør at en fort kommer ganske dypt. Marmoren ved Marken gård har betydelige reserver som kan tas ut ved å gå i dybden (Heldal 1996d). Mineralogi Tjøtta-marmoren har kalkspatt som hovedmineral. Kalkspatten er ulikekornet (finkornet til grovkornet) som vil si at den har store krystaller kittet sammen av små krystaller i matriksen som også medfører at den en spesielt god teknisk med lav porøsitet og markert bedre enn marmorene i Velfjord. Andre mineraler i underordnet mengde er biotitt, amfibol, muskovitt og kvarts, mens aksessoriske mineraler er plagioklas, kalifeltspatt, grafitt og noen korn av svovelkis.

Historikk

Ankerske kjente til forekomstene i området Offersøy og sikret ved århundreskiftet rettighetene til forekomstene. Ankerske ble imidlertid aldri å drive Tjøtta marmor. Marmorene i området er også beskrevet av Helland (1908). Forekomstene på Offersøya var i drift fra 1920 – 1975 (?1910 – 63?), det meste av tida av Vestlandske Stenhuggeri i Bergen. På norgeibilder kan en se at det i marmoren på stranda ved Marken gård er gjort forsøk på uttak.

Beliggenhet

Marmorsonen har utgående ved Marken gård på Offersøya. Det går vei gjennom en del av sonen og avstanden fra bruddet til sjøen er kort. Terrenget er flatt med høyeste punkt på utgående mindre enn 10 moh. To gamle brudd finnes ved Marken gård som ligger i et dårlig blottet område. For å komme inn til bruddområdet tar en av fra Rv. 17 ca. 9 km fra Tjøtta fergested mot Sandnessjøen, hvor det er avkjøring til Marken gård.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Karlsen, Tor Arne , 1991

	Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider

Abstrakt:

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Heldal, Tom , 1994

	Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider

Abstrakt:

Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Heldal, Tom , 1996

	Vurdering av marmorforekomster på Offersøy og Bornholmen, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.125;19 sider

Gjelle, S. T.; Solli, A. , 2009

	Tjøtta. Berggrunnskart; Tjøtta; 18264; 1:50 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Navn på lokalitet : Marken 1

(Objekt Id : 1820,609,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Alstahaug (1820)

Kart 1:50000:

Tjøtta (1826-4)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

12.4980960

Breddegrad:

65.8759510

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

385920 m.

Y-koord:

7308356 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Marmor og kalkstein	Subtype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Prod. metode:	Dagbrudd	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Navn på lokalitet : Marken 2

(Objekt Id : 1820,609,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Alstahaug (1820)

Kart 1:50000:

Tjøtta (1826-4)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

12.5020240

Breddegrad:

65.8700810

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

386073 m.

Y-koord:

7307695 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Marmor og kalkstein	Subtype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Prod. metode:		Produksjon:
	Prod. status:		Tippvolum:

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Navn på lokalitet : Marken 3

(Objekt Id : 1820,609,03,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Alstahaug (1820)

Kart 1:50000:

Tjøtta (1826-4)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

12.5038620

Breddegrad:

65.8732890

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

386171 m.

Y-koord:

7308049 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Marmor og kalkstein	Subtype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Prod. metode:	Dagbrudd	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Leif Furuhaug)

---

Faktaarket ble generert 03.10.2023

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2023 Norges geologiske undersøkelse