|
Lokaliteten er basert på data innsamlet av Alf Olav Larsen
Beliggenhet: N59.14388°, Ø9.26678°. I øvre del av en bratt li omkring 55 m SØ for innhuset på Høydalen gård.
Geologiske forhold: Pegmatittgangen har utgående i en bratt fjellside. Gangen er ca. 2 m mektig i den sydøstre delen, kan følges ca. 20 m mot NV hvor den etterhvert smalner til 1 m mektighet. Gangen stryker 60 °N med et svakt fall mot N og ligger konkordant den omgivende båndgneisen.
Mineraler: En grovkornet pegmatittgang bestående hovedsakelig av lys rødlig kalifeltspat og kvarts i individer opptil ½ m. Gulhvit plagioklas er underordnet og opptrer i opptil desimeterstore individer. Klorittisert biotitt i opptil ½ m store flak er observert. Pegmatittgangen har en 10-20 cm tykk, finkornet grensesone. Det opptrer meget små mengder pyritt og hematitt. Som en sjeldenhet er det observert uraninitt i millimeterestore, kubiske krystaller. Kläy (1965) rapporterte at under driften i 1964 ble det funnet et brunsort mineral som tetragonale prismer opptil 3-4 cm lange. Mineralet ble identifisert ved Geologisk Museum i Oslo som fergusonitt. Det ble den gang samlet en full fyrstikkeske av dette mineralet.
Arbeid og historie: Gårdbruker og forpakter Halvor Høydalen hadde tidligere funnet pegmatittgangen som i 1964 ble undersøkt av den sveitsiske geologen L. Kläy (Kläy 1965). Han bodde en måneds tid på Høydalen gård under sitt feltarbeid i området. Etter funnet av fergusonitt foretok H. Høydalen sprengning i forekomsten, men det ble ikke funnet mer av dette mineralet. Høydalen mutet forekomsten for sjeldne jordarter/niob. Det er flåsprengt i den sydøstre, mektigste delen av pegmatittgangen over en strekning av 4,5 m og i en høyde opptil 2 m.
|
