English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1428 - 005
	(Sist oppdatert 10.des.2024)

Betydning

Offentlig:

Regional betydning (reg. 26.05.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	CU	4 %

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1759 - 1776	Regulær drift
	1854 - 1883	Regulær drift
	1906 - 1920	Regulær drift
	1974 - 1976	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:Axel Stensrud, NTH
	1978 - 1978	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
			VLF-målinger
	1979 - 1979	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
			CP-målinger
	1980 - 1980	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
			pack-sack boringer
	2014 - 2014	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Kodal Minerals Plc
			Ground magnetometry
	2014 - 2014	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Kodal Minerals Plc
	2015 - 2015	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Kodal Minerals Plc
			21 holes total of 2004 m

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Datering:		Metode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Plate
	Hovedtextur:	Massiv	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Stavfjorddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Stavenes Group

Formasjon:

Grimeli Formation

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Tuffitt	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Vertsbergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Grimeli-forekomsten ligger i Solund-Stavfjord ofiolittkompleks som er av sen-silur alder (443 mill.år) og representerer en av de yngste fasene med oseansk skorpe i Kaledonidene. Man antar at ofiolittkomplekset ble dannet i et kortlivet back-arc basseng som oppstod nær Laurentia under lukningen av Iapetushavet (Furnes o.a. 2012). Bergartene består av putelava, massiv basalt (strømmer) og hyaloklastitter, med underliggende gangkompleks og gruntliggende gabbroer. Basert på geokjemi er dette N-MORB Fe-Ti basalter med en svak subduksjons-komponent. Det er tre forekomster i komplekset, Grimeli, Vågedalen og Svanøy. Ved Grimeli og på Svanøy har det vært ordinær gruvedrift, mens begrenset prøvedrift har foregått på Vågedalen. Grimeli befinner seg på nordsiden av Stavenes-halvøya og er lett tilgjengelig ved enden av veien opp fra Stubseid på sørsiden av halvøya. Det er her en rekke gruveåpninger oppover i den bratte nordvendte lia opp til omtrent 200 m.o.h. Det var drift i Grimeli i periodene 1759-1782, 1851-1906 og 1914-1919. Produksjonen skal ha vært 300-1100 tonn malm pr. år med 3,5-4,5 % Cu i gjennomsnitt ifølge Stensrud (1976). Det ble da drevet på 3 steder: Vestre, Nedre og Øvre gruve. I Grimeliområdet består berggrunnen vesentlig av massiv grønnstein (strømmer), putelavaer, hyaloklastitter, og skifrig grønnstein. Disse er inndelt i tre enheter/sekvenser, der putelava og hyaloklastitt opptrer strukturelt lavest og nærmest sjøen, deretter en sekvens med dominerende massiv grønnstein og overlagret av skifrig grønnstein med linser av porfyrisk grønnstein. Underordnet opptrer gabbro og tuffbergarter. Mineraliseringene er i det vesentlige knyttet til massiv grønnstein, men nær kontakten til sekvensen med putelava og hyaloklastitter. Mineraliseringene opptrer i flere nivåer i grønnsteinen som massive bånd og linser, årer, striper og impregnasjoner. Mektigheten varierer fra mm til flere m og de viktigste sonene er fra mindre enn 50 m til mer enn 1 km i lengdeutstrekning. Dette går fram av bakkegeofysikken i form av VLF som ble målt i 1979 (Singsaas 1979). Malmmineraliseringene er varierende i innhold og sammensetning og kan bestå av massiv svovelkisdominert malm til stripet massiv svovelkis-magnetkis-kobberkis-sinkblende. Stedvis er det også bånd og slirer med magnetitt. Malmen og de omgivende bergartene er ofte småfoldet, typisk med amplityder på cm til m-skala og kobberkis og dels magnetkis er gjerne mobilisert inn i foldeombøyningene. Grimeliområdet ble målt med VLF i 1978 og en rekke ledende soner ble påvist i selve gruveområdet, men også 2-3 km mot øst mot Vågedalen. I 1980 ble det også gjort CP-målinger som viste at Vestre og Nedre gruve er tilknyttet samme kissone, mens det er to malmsoner ved Øvre gruve som er atskilt fra de i Nedre og Vestre gruve. Måleresultatene viser også at malmsonen ved Nedre gruve kan følges til 600 m dyp med 450 m i lengdeutstrekning, mens tilsvarende tall for Øvre gruve er 600 m og 380 m (Korneliussen & Often 1981). Ut fra observasjoner i de tilgjengelige gruveåpningene, varierer mektigheten fra 20-30 cm massivmalm til 1.5 m med massivmalm og impregnasjon. Bruker man en gjennomsnittlig mektighet på 1 m og dimensjonene indikert fra CP-målingene, gir dette en tonnasje på maksimalt 1.5 mill.tonn med 2-4% Cu+Zn fordelt på Nedre Grimeli (0.8 mill.t) og Øvre Grimeli (0.7 mill.t). Kodal Minerals Plc sikret seg rettigheter over Grimeli og Vågedalen i 2014 og gjorde magnetiske bakkemålinger, laserscanning av gruvene og underjords prøvetaking i 2014. I 2015 ble det boret 21 hull med en samlet lengde på 2004 m. Boringene viste at sonene med massiv malm hadde en lateral og vertikal utbredelse på mindre enn 200 m, og typisk mindre enn 100 m, men at disse opptrådte på flere nivåer. De beste skjæringene ble funnet i de lavere deler, under havnivå i malmsonene til Nedre Gruve.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Gruveinngangen" Foto nr. 2 viser "Malmsone" Foto nr. 3 viser "Malmsone"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Korneliussen, Are; Often, Morten , 1981

	Kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53A;15 sider

Abstrakt:

I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider. For Grimeli og Vågedalen er det på et usikkert grunnlag anslått en forekomststørrelse på henholdsvis 1.5 og 0.7 mill. tonn med 2-4% Cu + Zn. Dette er for lite til å være av økonomisk interesse. Ingen av de øvrige kisforekomstene er lovende, og Stavfjordområdet vurderes som lite interessant i kissammenheng.

Rønning, Jan Steinar , 1981

	CP-målinger i Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/53C;11 sider

Abstrakt:

Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.

Singsaas, Per , 1979

	VLF-målinger Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53B;7 sider

Abstrakt:

Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning. På grunnlag av måleresultatene er det utført packsackboringer i noen punkter på de lange sonene øst for gruva, men det ble kun påtruffet fattige kissoner (Morten Often). Ved Vågedalen gruve fremkom sterke anomalier på gruvesonen som trolig er ca. 800 m lang. Ved eventuelle nøyere undersøkelser av malmkroppene ved Grimeli gruve vil det være behov for andre typer målinger med større dybderekkevidde, f.eks. Turam- og/eller CP-målinger.

Stensrud, Axel , 1977

	En mineralogisk undersøkelse av Grimeliforekomsten, Askvoll, Sogn og Fjordane.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Horvath, J. , 1946

	Die kupfererzgrube Grimeli.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1162;7 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en geografisk, regional- og malmgeologisk beskrivelse, hvor det er lagt stor vekt på gruvebeskrivelse og malmreserver.

	Grimeli. Profil øvre-nedre-vestre grube 1:500.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 294

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Kodal Minerals Plc. 2016: Grimeli Project, Exploration Report 2016. Arkiv Direktoratet for Mineralforvaltning, BV10072, 18 sider.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-01	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård, H-K Paulsen Kommentar :Massiv kobberkis-magnetkis med spredte 1-2 mm pyrittkuber Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Vestre gruve

(Objekt Id : 1428,005,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sogn og Fjordane (14)

Kommune :

Askvoll (1428)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.0757060

Breddegrad:

61.4433820

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

290805 m.

Y-koord:

6818471 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet : Vestre gruve

(Objekt Id : 1428,005,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sogn og Fjordane (14)

Kommune :

Askvoll (1428)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.0752000

Breddegrad:

61.4433760

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

290778 m.

Y-koord:

6818471 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet : Nedre gruve

(Objekt Id : 1428,005,03,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sogn og Fjordane (14)

Kommune :

Askvoll (1428)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.0753800

Breddegrad:

61.4426890

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

290782 m.

Y-koord:

6818394 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-06	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård, H-K Paulsen Kommentar :Finkornet pyritt med underordnet kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Nedre gruve

(Objekt Id : 1428,005,04,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sogn og Fjordane (14)

Kommune :

Askvoll (1428)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.0778340

Breddegrad:

61.4427330

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

290913 m.

Y-koord:

6818391 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet : Grimeli - Øvre

(Objekt Id : 1428,005,05,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sogn og Fjordane (14)

Kommune :

Askvoll (1428)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø (tidl. Måløy)

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.0824020

Breddegrad:

61.4425940

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

291156 m.

Y-koord:

6818361 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:	700 tusen tonn
	Prod. metode:	Underjordsdrift	Produksjon:	50 tusen tonn
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:
			Ressurs estim. standard:	Ikke standardisert

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	CU	4 %

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1759 - 1782	Regulær drift
	1851 - 1906	Regulær drift
	1914 - 1919	Regulær drift

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Tuffitt - grønnskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
	Vertsbergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Ved Øvre Grimeli er det en rekke gruveåpninger over en avstand på drøyt 200 m i NV-SØ retning. Lengst mot NV er det en stoll (Knuts stoll) som i dag er vannfylt og utilgjengelig. 120 m mot SØ er det en dyp skråsynk som må regnes som hoveddriften ved Øvre Grimeli. Denne synken har forbindelse med stollen og dagåpningene 70 m lenger oppe i SØ på andre siden av bekken. I synkveggen sees en malmsone som er knapt en meter bred. De øverste gruveåpningene er skrå dagstrosser med et nordlig fall på om lag 45 grader. Gruva er her drevet etter malmsonen som kan sees i bergfestene. Den massive mineraliseringen varierer i mektighet mellom 20 og 40 cm her, med kobberrike slirer og linser i omgivende klorittisert grønnstein. Det er også mindre åpninger og skjerp mellom synken og strossene. En ny grunnstoll ble påbegynt i 1917 180 m VSV for Knuts stoll. Denne skulle treffe malmen ca. 30 m under de gamle driftene.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Synken" Foto nr. 2 viser "Øverste gruveåpninger"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Korneliussen, Are; Often, Morten , 1981

	Kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53A;15 sider

Abstrakt:

I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider. For Grimeli og Vågedalen er det på et usikkert grunnlag anslått en forekomststørrelse på henholdsvis 1.5 og 0.7 mill. tonn med 2-4% Cu + Zn. Dette er for lite til å være av økonomisk interesse. Ingen av de øvrige kisforekomstene er lovende, og Stavfjordområdet vurderes som lite interessant i kissammenheng.

Rønning, Jan Steinar , 1981

	CP-målinger i Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/53C;11 sider

Abstrakt:

Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.

Singsaas, Per , 1979

	VLF-målinger Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53B;7 sider

Abstrakt:

Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning. På grunnlag av måleresultatene er det utført packsackboringer i noen punkter på de lange sonene øst for gruva, men det ble kun påtruffet fattige kissoner (Morten Often). Ved Vågedalen gruve fremkom sterke anomalier på gruvesonen som trolig er ca. 800 m lang. Ved eventuelle nøyere undersøkelser av malmkroppene ved Grimeli gruve vil det være behov for andre typer målinger med større dybderekkevidde, f.eks. Turam- og/eller CP-målinger.

Stensrud, Axel , 1977

	En mineralogisk undersøkelse av Grimeliforekomsten, Askvoll, Sogn og Fjordane.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-03	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård, H-K Paulsen Kommentar :Finkornet diffused båndet pyritt med underordnet sinkblende, litt kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	Grimeli-05	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård, H-K Paulsen Kommentar :Finkornet båndet pyritt-sinkblende med kvartsbånd (chert) Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Dagstrosser-Øvre

(Objekt Id : 1428,005,06,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sogn og Fjordane (14)

Kommune :

Askvoll (1428)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.0838850

Breddegrad:

61.4425390

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

291234 m.

Y-koord:

6818350 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Dagstrosse/skjæring" Foto nr. 2 viser "Malmsone" Foto nr. 3 viser "Mineralisering" Foto nr. 4 viser "Mineralisering"

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-04	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård, H-K Paulsen Kommentar :Massiv magnetitt med kvarts og noe kobberkis og aksessorisk sinkblende Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Grunnstoll-Øvre

(Objekt Id : 1428,005,07,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sogn og Fjordane (14)

Kommune :

Askvoll (1428)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.0778290

Breddegrad:

61.4418790

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

290908 m.

Y-koord:

6818296 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Prod. metode:	Underjordsdrift	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Påbegynt ny grunnstoll til Øvre gruve, skal være ca. 10 m lang.

Navn på lokalitet : Knuts stoll-Øvre

(Objekt Id : 1428,005,08,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Sogn og Fjordane (14)

Kommune :

Askvoll (1428)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

5.0803480

Breddegrad:

61.4428960

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

291048 m.

Y-koord:

6818402 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Mot Øvregruva"

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-02	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård, H-K Paulsen Kommentar :Sliret magnetkis-kobberkis-magnetittmalm med spredt pyritt i kloritt-kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1428 - 005 Grimeli

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
Grimeli-01	Tipprøve	25300	6070	11	754	46	3.2	11.0
Grimeli-02	Tipprøve	55000	991	19	453	47	8.2	19.0
Grimeli-03	Tipprøve	24200	13300	39	1160	15	6.4	33.0
Grimeli-04	Tipprøve	15500	374	8	389	29	2.1	6.0
Grimeli-05	Tipprøve	1240	124000	21	212	7	1.4	12.0
Grimeli-06	Tipprøve	21700	1455	59	2370	5	3.4	46.0

------------------

Prøvenr.	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*	Se*	Ga*
Grimeli-01	4	26.1	5	9.13	1	0	1	91.00	3.80
Grimeli-02	4	5.2	5	43.80	2	0	4	59.00	10.80
Grimeli-03	79	50.9	5	9.87	2	0	6	29.00	4.10
Grimeli-04	1	1.4	10	29.50	1	0	2	17.00	18.15
Grimeli-05	42	556.0	5	6.87	2	1	1	19.00	12.85
Grimeli-06	83	6.0	5	9.33	1	1	34	109.00	2.01

------------------

Prøvenr.	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*
Grimeli-01	0.48	1.31	10.00	45	12	217	42.10	0.02	0.20
Grimeli-02	1.15	0.69	10.00	51	26	456	44.00	0.02	0.20
Grimeli-03	0.28	1.72	10.00	15	21	167	36.80	0.01	0.20
Grimeli-04	0.79	0.28	8.37	23	1	208	50.00	0.01	0.10
Grimeli-05	0.13	12.65	10.00	6	9	193	20.20	0.01	0.05
Grimeli-06	0.50	1.57	10.00	8	3	162	43.50	0.01	0.10

------------------

Prøvenr.	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*	Cs*	La*
Grimeli-01	0	0.2	5.3	4.5	5	0.30	0.03	0.07	0.25
Grimeli-02	0	0.6	1.2	5.8	6	0.30	0.05	0.24	0.25
Grimeli-03	0	0.1	7.4	1.5	1	0.10	0.03	0.03	0.25
Grimeli-04	0	0.1	0.7	2.4	1	0.10	0.03	0.03	0.25
Grimeli-05	0	0.1	0.4	0.4	1	0.05	0.03	0.03	0.25
Grimeli-06	0	0.1	0.8	0.6	0	0.05	0.03	0.03	0.25

------------------

Prøvenr.	Ce*	Li*	Be*	Sc*	Ti*	Te*	Hf*	Re*	Tl*
Grimeli-01	1.21	0	0	3.90	1510	0.87	0.30	0	0
Grimeli-02	1.52	0	1	5.00	1580	1.29	0.50	0	0
Grimeli-03	0.48	0	0	2.30	370	0.94	0.05	0	0
Grimeli-04	0.42	0	1	0.20	25	0.60	0.05	0	0
Grimeli-05	1.26	1	0	0.20	25	0.30	0.05	0	0
Grimeli-06	0.15	1	0	0.05	25	4.51	0.05	0	0

---

Faktaarket ble generert 12.06.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse