Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Deposit Area 624 - 009
	(Last updated 09.feb.2005)

Importance

Public:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Minor interest , (Confirmed 24.apr.2003 by Jan Sverre Sandstad)

Mineralization

	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:		Min. distribution:

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Free text

I følge rapporter i Bergarkivet skal det ligge en rekke mindre gruver og skjerp i lia øst for Skogsvannet. En oversikt over disse rapportene er gitt av Holmsen (1962). Det er ikke nøyaktig kjent når det var aktivitet i området, men den hadde tilknytning til Hassel jernverk som var i drift i perioden 1649-1870. I følge Langberg i hans manuskript 'Jernverkene' ble en av Dramdals-gruvene mutet i 1792 og utmålsforretning ble holdt samme år. En gjengrodd og gjenrast, antatt dagstrosse ble påvist i et 10-15 m bredt søkk med retning 20°, 10-15m nord for en bred skogsti. På begge sider av søkket finnes mindre skrenter som består av grovkornete permiske intrusivbergarter. En 0,7 m bred jernmalm-førende sone er det eneste som er blottet i den sørlige delen av strossa. Området direkte omkring den antatt strossa er fullstendig overdekket. Det var ikke mulig å finne fortsettelsen av sonen som sannsynligvis følger søkket. Ved strossa finnes en rekke små blokker med semi-massiv til kraftig disseminasjon av jernoksid, i hovedsak magnetitt og ilmenitt i finkornet, mørk bergart (prøve BU0059.01). Forekomsten er alt for liten til å ha noen økonomisk interesse selv om den fører ilmenitt (ca. 11 % TiO2) og vanadium-holdig magnetitt.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Holmsen, T. W. , 1962

	Hassel jernverk, Utdrag av rapporter.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3398;11 pages

Abstract:

Dokumentet, utarbeidet ved Østlanske bergmesterembete, gjengir utdrag fra tre rapporter om Hassel Jernverk og resymerer informasjon fra disse om malmmengde og gehalt for Hasselgruben, den eneste i feltet som er ansett å ha betydning. De siterte rapporter er: H.H. Smith (udatert): Rapporten gir en kortfattet historisk oversikt over Hassel Jernverk, og omtaler flere tidligere rapporter. A. Egge (1920, Bergarkiv nr. 1727): Den delen av rapporten som beskriver feltets forskjellige gruber er gjengitt. A. M. Heltzen (1953): Den delen av rapporten som beskriver Hasselgruben og Gjeteryggen er gjengitt.

Meinich, L. , 1902

	Gamle Hassel jernverks gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2944;8 pages

Abstract:

Dokumentet beskriver gruber og skjerp som tilhørte Hassel Jernverk, og vedlegger planskisser, profiler og oversiktskart over disse. Det meste av innholdet inklusive tegningene finnes også i Egges rapport av 17.3.1920 (bergarkiv nr. 1727) likedan vurderingen som går ut på at en gjenopptagelse av arbeidene "utvilsomt vil kunne føre til en meget stor og lønnende bergverksdrift" Vedlagt følger også en analyserapport.

Egge, A. , 1920

	Rapport over Hasseljernverks gruber i Eiker og Modum.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1727;21 pages

Abstract:

Rapporten oppgir navn og beliggenhet for de fleste av grubene som tilhørte Hassel Jernverk, resymerer historikken 1649-1911 og angir tabellarisk verkets produksjon av forskjellige typer jern 1649-1870. Egge befarte feltets delvise sammenraste gruber, og fremlegger data og beregninger for disse fulgt av planskisser, profiler og et oversiktskart. Han konkluderer med at lønnsom drift måtte kunne etableres. Grubebeskrivelsene inklusive tegningene er omtrent identiske med de i Meinichs rapport av 17.6.1902 (bergarkiv nr. 2944).

---

The fact sheet was created on 24.01.2025

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2025 Geological Survey of Norway