Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Deposit Area 437 - 018
	(Last updated 12.sep.2023)

Importance

Public:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Minor interest , (Confirmed 12.apr.2002 by Jan Sverre Sandstad)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1916 - 1917	Core drilling	Company/Institution :A/S Røstvangen
	1919 - 1921	Regular production	Company/Institution :A/S Røstvangen
	1945 - 1945	Geophysics	Company/Institution :Geofysisk Malmleting
	1945 - 1946	Geology	Company/Institution :NGU
	1946 - 1946	Core drilling	Company/Institution :NGU
	1998 - 1999	Sampling	Company/Institution :NGU
	1999 - 1999	Geology	Company/Institution :NGU

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Neoproterozoic
	Dating:		Method:
	Genesis:	Volcex	Form:	Plate
	Main texture:	Massive	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size:

Fine grained (< 1 mm)

Main alteration:

Sericitisation

	Strike/Dip:	4 / 30	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Neoproterozoic

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Trondheim Nappe Complex
	Tectonic complex:	Gula Nappe
	Igneous complex:

Group:

Gula

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Chlorite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Mica	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Molybdenite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Galena	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Wall rock	Quartz-biotite schist	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Wall rock	Foliation	Strike/Dip :18 / 35	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Information(s) in free text format

Free text

Tre malmforekomster hvor det var betydelig aktivitet i perioden 1910-1920 ligger i åpent fjellterreng i sørskråningen av store Børsjøhø (1303 moh); HE0114 Hamndalsgruva, HE0115 Finnhauggruva og HE0116 Børsjøhøgruva. Feltet nåes fra nord til fots (4-5 km) etter kjøring på bomvei opp til Bubakken klebersteinsbrudd øst for Gråhøa. I sør går det bilvei opp Rødalen og deretter en dårlig vei i terrenget (ca. 9 km) fram til Finnhaugseter i Gløtdalen rett sør for Børsjøhø. Forekomstene i Børsjøhøfeltet ligger i metasedimenter og mafiske metavulkanitter som tilhører Gulagruppen. Strøket er generelt nordnordøst-sørsørvest med moderat fall mot østsørøst (35°-45°). Metasedimentene består av psammittiske kvarts-biotitt skifre, som dels er karbonatførende, i veksling med glimmerskifre. Metavulkanittene danner tynne soner (få meter - 1-200 m) med amfibolitt som fortsetter usammenhengende nordnordøstover mot Kviknegruvene (HE0146). Børsjøhøforekomsten ligger i nedre del av en bred amfibolitt, mens Finnhaugforekomsten opptrer i metasedimenter under den samme amfibolitten. Hamndalforekomsten ligger lengre vest og tektonostratigrafisk lavere enn de andre, langs kontakten mellom en smal amfibolitt og metasedimenter. Ved tidligere vurderinger er det antatt at malmen i Børsjøhø har størst økonomisk potensiale. Bjørlykke (1946) anga mengde påvist malm til 900.000 t med 1,8-2,0 % kobber og minst 2 mill. t sannsynlig malm. Disse anslag synes å være noe optimistiske på et spinkelt datagrunnlag Størst produksjon har det vært i Finnhaug med vel 7000 t malm (Theting 1928), mens Hamndal er den rikeste og minste av dem. Ingen av forekomstene i Børsjøhøfeltet antas å ha økonomisk interesse. Finnhaugforekomsten ble funnet i 1915, og var i produksjon i perioden 1919-1921. Da den vel 6 km lange taubanen fra grunnstollnivå og ned forbi Røstvangen ble åpnet i 1920 ble 5760 t stykkis nedsendt (Theting 1928). Malmen besto av kobberholdig svovelkis . Den har utgående 960 moh og er drevet via en øvre og nedre stoll (204 m lang) henholdsvis 20 og 85 m lavere i terrenget. Det ble drevet etter to parallelle soner med total mektighet 1-3 m og med en 2-4 m mektig glimmerskifer imellom. Malmens feltutstrekning er 30 m og den var påvist ved kjerneboring 110 m langs fallet (Thonstad 1919). Senere undersøkelser omfattet geofysisk (EM-Turam) og geologisk kartlegging samt kjerneboring av Geofysisk Malmleting og NGU i 1945-46 (Sakshaug & Brækken 1947, Bjørlykke 1946, 1947). Dagåpningen i Finnhaug består av to tilnærmet parallelle, opptil 25 m lange skjæringer med synker hvor massiv svovelkis med noe kobberkis og sinkblende er blottet. På grunn av overdekke er det ikke mulig å bestemme om det er drevet etter en eller to malmsoner. Trolig er det to linsefomete soner med noe bølgete orientering med en 1-4 m mektig sone med metasedimenter i mellom. Lagrekken kan best studeres i den østre del av dagskjæringa. Malmsona er minst 1 m mektig og har orientering 4°/30° ved den nordøstlige synkåpningen. Den ligger over en 1-2 m mektig kvartsglimmerskifer med uregelmessige sulfid- og kvartsførende årer og linser over psammittisk kvarts-biotittskifer. Over malmen ligger mer massiv, psammittisk kvarts-biotittskifer (foliasjon 10°/35°) som er mer serisitt-/muskovittrik rett over malmen. I den sørvestre synkåpningen overlagres massiv svovelkis av massiv magnetkis (opptil 30 cm) og grønn kvartsittisk bergart (20-40 cm). Bergartene i heng og ligg til malmen likner lagrekken i øst. En synkåpningen hvor det massiv malm er blottet i veggen finnes også 10 m nord for skjæringene. På tippen er innsamlet prøver av massiv malm dominert av svovelkis (prøve HE0117.03) og magnetkis (HE0117.04) med noe kobberkis og sinkblende. Øvre stolinngang ligger sørøst for og ca. 20 m lavere i terrenget enn dagåpningen. Ved stollinngangen opptrer fin- middelskornet amfibolitt med foliasjon 16°/35°. Den er umineralisert, men fører enkelte uregelmessige karbonatårer. På tippen finnes stuffer med sulfidårer i kvarts-kloritt rik bergart (prøve HE0117.01) og mer vanlig massiv svovelkis med noe kobberkis og sinkblende (HE0117.02). Tippen har et volum på 1-1200 m3. Ytterligere 250 m lengre sørøst og 65 m lavere i terrenget ligger inngangen til grunnstollen. Finkornet, dels båndet, umineralisert amfibolitt er blottet ved denne. Tippen utgjør ca. 400 m3 og domineres av amfibolitt. Malmstuffer er kraftig forvitra og prøver ble ikke innsamlet.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Finnhauggruva, østre dagskjæring" Photo no. 2 showing Finnhauggruva, østre dagskjæring" Photo no. 3 showing Finnhauggruva"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Thonstad, Gjerløv , 1920

	Bergteknisk-geologisk beskrivelse av Røstvangen grube med forekomstene ved Borsjøhaugene.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Theting, F. , 1928

	Røstvangen gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 935;15 pages

Abstract:

Følgende forekomster blir beskrevet: - Røstvangen gruver. Forekomsten opptrer som en rustsone med jernhatt som markerer malmens utgående. Mineraliseringen er kobberholdig svovelkis, tildels som ren kis (eksportkis), tildels som impregnasjon i glimmerskifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene, anrikningsanlegg og produksjon, samt over gruveanleggene og de utførte undersøkelsesarbeider. - Bårsjøliafeltet består av tre adskilte forekomster: 1) Finnhauggruva hvor malmen opptrer som kobberholdig svovelkis i en 50 m bred gang og med ca 2 m mektighet som synes å holde seg konstant mot dypet. Gruva ble drevet i årene 1916-21. 2) Hamdalsgruva, hvor malmen blir beskrevet som meget kobberrik. Det er bare utført undersøkelsesarbeider ved forekomsten. 3) Bjørsjølias gruver hvor malmgangen er en 6-7 m mektig impregnasjonssone med ujevn svovel- og magnetkismineralisering. Forekomsten blir beskrevet som ikke drivverdig. Rapporten er håndskrevet.

Bjørlykke, H. , 1946

	Foreløpig rapport over geologiske undersøkelser ved Røstvangen grube og tilhørende gruber og skjerp ved Børsjøhø.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4463;9 pages

Abstract:

Rapporten bygger på tidligere beskrivelse av forekomstene og undersøkelser i felt og på laboratorier. Det ble optatt et geologisk kart over gruveområdet ved Røstvangen i M 1:5000. Pga. snøfall ble ikke Børsjøfeltet kartlagt på samme måte. Bergartene i området er småfoldet og viser en sterk regional metamorfose. I Røstvangenfeltet opptrer en karakteristisk muskovittskifer med granatkrystaller. Skiferen er gjennomsatt av amfibolitt som oppfattes som gabbroinstrusjoner. Likeledes opptrer en optil ti meter mektig marmorbenk som enkelte steder er grønnfarget av kromglimmer. Malmen forekommer i glimmerskifer nær grensen til overliggende amfibolitt eller hornblendeskifer. Ved Røstvangen er det drevet på fire kislinser hvor malmen består av svovel og kobberkis, sinkblende og vekslende mengder magnetitt. Vanlig er impregnasjon av magnetkis spesielt i f.b.m. amfibolitsoner. I Børsjøfeltet kjennes tre forekomster: Børsjøgruva med en fattig impregnasjonsmalm med mektighet opp til åtte m. Finhauggruva med malm som ved Røstvangen og med opptil 0,1 % kobolt. All malm over grunnstollen er utdrevet. Hamdalsgruva med en grovkornet svovel og kobberkis med sinkblende, og 0,2 - 0,3 % kobolt. Nye undersøkelser bør konsentreres til indikasjoner

Bjørlykke, H. , 1947

	Undersøkelsesarbeider i Børsjøfeltet og Røstvangen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4461;19 pages

Abstract:

Det er foretatt geologisk kartlegging over Børsjøfeltet. Tidligere er det utført elektriske målinger og diamantboringer. Den vestre delen av feltet er i hovedsak bygd opp av glimmerskifre med enkelte soner av grafitt og smale lag hornblendeskifer. I øst forekommer en mektig hornblende skifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene ved de enkelte forekomstene og det er utført malmberegninger. Det konkluderes med at all kjent malm ligger i glimmerskifer nær overliggende hornblendeskifer og at malmen genetisk er knyttet til denne. De elektriske målingene ble vanskeliggjort av magnetkislag som ofte har stor utstrekning og skjermer for nyttbar malm. Det foreligger fortsatt muligheter for eventuell at drivverdig malm kan forekomme. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av 11 borhull.

Sakshaug, G. F.; Brækken, H. , 1947

	Elektromagnetisk undersøkelse Børsjøhø, Kvikne.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.47;19 pages

Abstract:

Det var stilt som oppgave å klarlegge utstrekningen av malmforekomstene i Hamdals - Finnhaug - og Borsjøhø gruber. Videre skulle det undersøkes om det kunne finnes hittil ukjente malmer i dette området. I de to førstnevnte gruber opptrer forholdsvis kobberrik malm, mens det i sistnevnte opptrer impreg- nasjonsmalm med lite kobber. Fra den tidligere grubedrift visste man at malmen ligger i glimmerskifer med amfibolitt i heng. Oppdragsgivers geologiske konsulent var dr. H. Bjørlykke. Undersøkelsene ble utført ved elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). Det undersøkte området har en utstrekning på ca. 8 km2. Målingene viser at ledende soner strekker seg gjennom størstedelen av det undersøkte område mellom Børsjøhø og elven Gløta. Ved Børsjøhø Grube og Hamdals Grube ble det påvist ledende soner av noe større utstrekning. Ved Finnhaug Grube ble det påvist soner av mindre utstrekning. På noen av de ledende soner som ble påvist utenfor grubeområdene er det foretatt diamant- boringer. Det ble hovedsakelig påtruffet magnetkis.

Nilsen, Odd , 1978

	Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k pages

Abstract:

Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0115.03	Bedrock	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Massiv, finkornet pyritt-kobberkis-sinkblende malm, smale sinkblende-rike laminer No. of registrated element analyses = 2
	HE0115.04	Bedrock	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Massiv, middelskornet magnetkis-sinkblende-kobberkis malm, kobberkis disseminasjon/aggregater/matriks No. of registrated element analyses = 2

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Sample point : Finnhaug stollinngang

(Object Id : 0437,018,00,01)

---

Location

County :

Hedmark (04)

Municipality :

Tynset (0437)

Map 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Map 1:250000:

Røros

Marking point:

Longitude:

10.2790920

Latitude:

62.4023280

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

566107 m.

Y-coord:

6919655 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Cu Zn Kis

Information(s) in free text format

Free text

Øvre stolinngang ligger sørøst for og ca. 20 m lavere i terrenget enn dagåpningen. Ved stollinngangen opptrer fin- middelskornet amfibolitt med foliasjon 16°/35°. Den er umineralisert, men fører enkelte uregelmessige karbonatårer. På tippen finnes stuffer med sulfidårer i kvarts-kloritt rik bergart (prøve HE0117.01) og mer vanlig massiv svovelkis med noe kobberkis og sinkblende (HE0117.02). Tippen har et volum på 1-1200 m3.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Finnhaug øvre stoll"

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0115.01	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Pyritt-kobberkis-magnetkis-sinkblende bånd, middelskornet, i kvarts-kloritt bergart No. of registrated element analyses = 2
	HE0115.02	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Massiv, finkornet pyritt+sinkblende+kobberkis, kvarts-kloritt matriks (typisk variant) No. of registrated element analyses = 2

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality : Finnhaug skjerp

(Object Id : 0437,018,01,00)

---

Location

County :

Hedmark (04)

Municipality :

Tynset (0437)

Map 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Map 1:250000:

Røros

Marking point:

Longitude:

10.2802750

Latitude:

62.4039190

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

566164 m.

Y-coord:

6919833 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Cu Zn Kis

Production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:	80 m3

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1998 - 1998	Sampling	Company/Institution :NGU

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Amphibole	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Garnet	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Biotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Quartz-biotite schist	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Host rock	Garnet-mica schist	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :42 / 40	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Information(s) in free text format

Free text

Skjerpet er en 12 m lang dagskjæring med retning 340°. Nederst i den østre veggen finnes psammittisk kvarts-biotitt skifer med cm-brede magnetkisbånd. Den overlagres av sterkt skifrig glimmerskifer. Innerts i skjæringa dominerer grovkornet og granatrik skifer. Foliasjonen er 42°/40°. Årenettverk og disseminasjon av magnetkis og mindre mengder kobberkis i amfibol-biotitt-granat bergart er mest vanlig på tippen (prøve HE0117.05). I tillegg opptrer sulfidene i kvartsittisk bergart (HE0117.06). Tippen har volum på 80 m3.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0115.05	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Magnetkis+kobberkis disseminasjon/årenettverk, i middelskornet amfibol-biotitt-granat bergart (dominerende type) No. of registrated element analyses = 1
	HE0115.06	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Disseminasjon/bånd av magnetkis-kobberkis i middelskornet, rød-glassklar kvartsitt No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 437 - 018 Finnhauggruva

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HE0115.01	Dump	5437	21632	360	99	58	7.6	34.0
HE0115.01	Dump	4700	20100	302	83	45	6.6	30.0
HE0115.02	Dump	13184	21931	140	459	33	20.5	70.0
HE0115.02	Dump	11400	20600	122	400	27	17.4	62.0
HE0115.03	Bedrock	22800	9190	189	594	54	10.4	43.0
HE0115.03	Bedrock	31320	13284	294	695	58	14.0	55.0
HE0115.04	Bedrock	23500	46100	57	23	133	11.5	9.0
HE0115.04	Bedrock	26686	46372	80	19	137	13.0	6.0
HE0115.05	Dump	1058	438	13	66	132	.7	11.0
HE0115.06	Dump	4646	558	6	96	39	.9	2.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
HE0115.01	1.0	6.0	142	68.6	45	38.00		25	2
HE0115.01	5.0	.5	101	55.9	80	33.60	0	1	2
HE0115.02	1.0	4.0	250	75.9	5	30.00		15	3
HE0115.02	6.0	.5	212	61.1	10	50.30	1	1	1
HE0115.03	2.5	1.0	312	31.8	5	47.40	1	3	3
HE0115.03	3.0	7.0	414	48.6	1	38.00		12	8
HE0115.04	5.0	.5	8	139.0	10	63.20	0	1	1
HE0115.04	.5	.5	17	181.3	2	42.00		2	2
HE0115.05	8.0	9.0	8	1.9	42	21.00		8	2
HE0115.06	2.0	3.0	3	2.3	1	17.00		2	2

------------------

Sample No.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
HE0115.01					22.60	97	99	501	23.40
HE0115.01	12.00	12.00	0.22	1.08	10.00	95	57		20.60
HE0115.02					44.90	32	29	177	45.69
HE0115.02	32.00	3.12	0.38	1.30	10.00	28	7		41.50
HE0115.03	35.00	0.75	0.40	0.82	10.00	11	1		43.70
HE0115.03					46.00	8	11	142	48.23
HE0115.04	24.00	1.26	0.23	2.05	10.00	22	2		45.80
HE0115.04					38.10	6	18	92	45.44
HE0115.05					9.16	125	44	657	18.35
HE0115.06					7.23	13	5	126	11.36

------------------

Sample No.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
HE0115.01	3.00	4.00	1		6.0
HE0115.01	2.74	3.40	0	47.1	66.6	15.2	54	0.70	0.06
HE0115.02	1.00	4.00	1		1.0
HE0115.02	0.02	1.20	0	3.2	8.2	1.3	3	0.10	0.03
HE0115.03	0.01	1.10	0	0.2	0.3	0.1	0	0.10	0.03
HE0115.03	2.00	4.00	2		0.5
HE0115.04	0.03	1.80	0	0.5	0.8	0.2	1	0.05	0.10
HE0115.04	1.00	4.00	2		0.5
HE0115.05	4.00	4.00	1		5.0
HE0115.06	1.00	4.00	1		1.0

------------------

Sample No.	Cs*	La*	Ce*	B*	Li*	Be*	Al*	P*	Sc*
HE0115.01		9.00		6
HE0115.01	1.18	10.20	22.30		11	1	4	280	12.80
HE0115.02		0.50		2
HE0115.02	0.19	0.25	0.75		1	0	0	50	1.70
HE0115.03	0.03	0.25	0.14		0	0	0	20	0.10
HE0115.03		0.50		2
HE0115.04	0.03	0.25	0.26		0	0	0	5	0.30
HE0115.04		0.50		2
HE0115.05		16.00		4
HE0115.06		0.50		2

------------------

Sample No.	Ti*	Te*	Hf*	Re*	Tl*
HE0115.01
HE0115.01	880	0.94	1.40	0	2
HE0115.02
HE0115.02	230	1.39	0.10	0	0
HE0115.03	25	1.78	0.05	0	0
HE0115.03
HE0115.04	25	1.58	0.10	0	0
HE0115.04
HE0115.05
HE0115.06

---

The fact sheet was created on 19.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway