Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Deposit Area 437 - 020
	(Last updated 12.sep.2023)

Importance

Public:

Not Assessed (reg. 18.02.2015)

Economical:

Not classified/evaluated

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1912 - 1916	Core drilling	Company/Institution :A/S Røstvangen
	1913 - 1914	Test mining	Company/Institution :A/S Røstvangen
	1945 - 1945	Geophysics	Company/Institution :Geofysisk Malmleting
	1945 - 1946	Geology	Company/Institution :NGU
			Geop
	1957 - 1957	Core drilling	Company/Institution :Lysaker Kjemiske
	1975 - 1975	Geophysics	Company/Institution :Folldal Verk A/S
	1998 - 1999	Sampling	Company/Institution :NGU
	1999 - 1999	Geology	Company/Institution :NGU

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Neoproterozoic
	Dating:		Method:
	Genesis:	Volcex	Form:	Plate
	Main texture:	Foliated	Min. distribution:	Disseminated (<20 % ore minerals)

Main grain size:

Fine grained (< 1 mm)

Main alteration:

Chloritisation

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Neoproterozoic

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Trondheim Nappe Complex
	Tectonic complex:	Gula Nappe
	Igneous complex:

Group:

Gula

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Chlorite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Mica	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrite	Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Quartz-chlorite schist	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Quartz-biotite schist	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Amphibolite	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Schistosity	Strike/Dip :2 / 38	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies
	Wall rock	Schistosity	Strike/Dip :24 / 26	Post-mineralisation ;...Effect :None
	Wall rock	Foliation	Strike/Dip :44 / 45	Post-mineralisation ;...Effect :None

Information(s) in free text format

Free text

Tre malmforekomster hvor det var betydelig aktivitet i perioden 1910-1920 ligger i åpent fjellterreng i sørskråningen av store Børsjøhø (1303 moh); HE0114 Hamndalsgruva, HE0115 Finnhauggruva og HE0116 Børsjøhøgruva. Feltet nåes fra nord til fots (4-5 km) etter kjøring på bomvei opp til Bubakken klebersteinsbrudd øst for Gråhøa. I sør går det bilvei opp Rødalen og deretter en dårlig vei i terrenget (ca. 9 km) fram til Finnhaugseter i Gløtdalen rett sør for Børsjøhø. Forekomstene i Børsjøhøfeltet ligger i metasedimenter og mafiske metavulkanitter som tilhører Gulagruppen. Strøket er generelt nordnordøst-sørsørvest med moderat fall mot østsørøst (35°-45°). Metasedimentene består av psammittiske kvarts-biotitt skifre, som dels er karbonatførende, i veksling med glimmerskifre. Metavulkanittene danner tynne soner (få meter ¿ 1-200 m) med amfibolitt som fortsetter usammenhengende nordnordøstover mot Kviknegruvene (HE0146). Børsjøhøforekomsten ligger i nedre del av en bred amfibolitt, mens Finnhaugforekomsten opptrer i metasedimenter under den samme amfibolitten. Hamndalforekomsten ligger lengre vest og tektonostratigrafisk lavere enn de andre, langs kontakten mellom en smal amfibolitt og metasedimenter. Ved tidligere vurderinger er det antatt at malmen i Børsjøhø har størst økonomisk potensiale. Bjørlykke (1946) anga mengde påvist malm til 900.000 t med 1,8-2,0 % kobber og minst 2 mill. t sannsynlig malm. Disse anslag synes å være noe optimistiske på et spinkelt datagrunnlag Størst produksjon har det vært i Finnhaug med ca. 7000 t malm (Theting 1928), mens Hamndal er den rikeste og minste av dem. Ingen av forekomstene i Børsjøhøfeltet antas å ha økonomisk interesse. Børsjøhøforekomsten ble først påvist, samtidig med at undersøkelsesarbeidene startet i Røstvangen i perioden 1904-08. Undersøkelser startet i 1908, og ved diamantboring i 1912 ble det påvist en vel 6 m mektig sone med vaskemalm som besto av kraftig disseminasjon av kobberkis i kvarts-kloritt skifer (Bjørlykke 1946). Denne ble fulgt opp med en dagskjæring med en kort synk rett i sør, og ca. 40 m lavere i terrenget en 140 m lang stoll med korte feltorter og en synk i 1913-14. Ytterligere diamantboring ble gjennomført i 1916. Malmsonen, med bredde 3-11 m ble påvist i en lengde av 200 m langs fallet og 200 m langs strøket, men kun 628 t vaskemalm er utdrevet (Thonstad 1919, Theting 1928). Senere undersøkelser omfatter geofysisk (EM-Turam) og geologisk kartlegging av Geofysisk Malmleting og NGU i 1945-46 (Sakshaug & Brækken 1947, Bjørlykke 1946, 1947), kjerneboring av Lysaker Kjemiske i 1957 (Rui 1990) og CP-målinger og kjemiske analyser av Folldal Verk i 1975 (Killi 1975). Malmen har utgående 1220 moh hvor en 32 m lang dagskjæring lang med retning 288° er anlagt. Den er opptil 3 m høy, 2-2,5 m bred i bunnen og 4-5 m bred i toppen. Innerst i skjæringa, lengst i vest, finnes 2-3 m mektig amfibolitt som dels er skifrig (24°/36°) og dels massiv. Den overlagres av en smal (20-40 cm) sone med dels granatførende kvartsitt (prøve HE0117.06). Deretter følger minst 4 m mektig kvarts-kloritt skifer (skifrighet 2°/38°) med varierende disseminasjon av kobberkis og magnetkis (HE0117.05) før veggen er gått i ras over en lengde av 7 m. Den tilsvarer trolig ikke den rikeste delen av malmsonen som i eldre rapporter er angitt å ha en sann mektighet på 6 m antas være skjult av raset. De ytterste 10 m av dagskjæringa domineres av finkornet amfibolitt med tynne kvartsårer og svak disseminasjon av sulfider. På tippen er innsamlet prøve av sterk disseminasjon av kobberkis og magnetkis i kvarts-klorittskifer (prøve HE0117.02) som antas representere typisk malm. I tillegg finnes også mer massiv malm dominert av henholdsvis pyritt og sinkblende (HE0117.01), magnetkis, kobberkis og sinkblende (HE0117.03) og magnetkis (HE0117.04). Stollen er 140 m lang og ligger ca. 40 m lavere i terrenget enn dagskjæringa. Malmsonen ble påtruffet etter 123 m i 1914. Ved inngangen til stollen dominerer tilnærmet flattliggende psammittisk, kvarts-biotitt skifer. Utstrekte kvartsrike linser gir den en breksjeliknende tekstur. En typisk prøve av båndet, semi-massiv pyritt-magnetkis-kobberkis+sinkblende malm (HE0117.05) er innsamlet fra tippen som har volum på ca. 300 m3.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Børsjøhø dagskjæring" Photo no. 2 showing Børsjøhø dagskjæring, nordveggen"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Thonstad, Gjerløv , 1920

	Bergteknisk-geologisk beskrivelse av Røstvangen grube med forekomstene ved Borsjøhaugene.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Theting, F. , 1928

	Røstvangen gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 935;15 pages

Abstract:

Følgende forekomster blir beskrevet: - Røstvangen gruver. Forekomsten opptrer som en rustsone med jernhatt som markerer malmens utgående. Mineraliseringen er kobberholdig svovelkis, tildels som ren kis (eksportkis), tildels som impregnasjon i glimmerskifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene, anrikningsanlegg og produksjon, samt over gruveanleggene og de utførte undersøkelsesarbeider. - Bårsjøliafeltet består av tre adskilte forekomster: 1) Finnhauggruva hvor malmen opptrer som kobberholdig svovelkis i en 50 m bred gang og med ca 2 m mektighet som synes å holde seg konstant mot dypet. Gruva ble drevet i årene 1916-21. 2) Hamdalsgruva, hvor malmen blir beskrevet som meget kobberrik. Det er bare utført undersøkelsesarbeider ved forekomsten. 3) Bjørsjølias gruver hvor malmgangen er en 6-7 m mektig impregnasjonssone med ujevn svovel- og magnetkismineralisering. Forekomsten blir beskrevet som ikke drivverdig. Rapporten er håndskrevet.

Bjørlykke, H. , 1946

	Foreløpig rapport over geologiske undersøkelser ved Røstvangen grube og tilhørende gruber og skjerp ved Børsjøhø.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4463;9 pages

Abstract:

Rapporten bygger på tidligere beskrivelse av forekomstene og undersøkelser i felt og på laboratorier. Det ble optatt et geologisk kart over gruveområdet ved Røstvangen i M 1:5000. Pga. snøfall ble ikke Børsjøfeltet kartlagt på samme måte. Bergartene i området er småfoldet og viser en sterk regional metamorfose. I Røstvangenfeltet opptrer en karakteristisk muskovittskifer med granatkrystaller. Skiferen er gjennomsatt av amfibolitt som oppfattes som gabbroinstrusjoner. Likeledes opptrer en optil ti meter mektig marmorbenk som enkelte steder er grønnfarget av kromglimmer. Malmen forekommer i glimmerskifer nær grensen til overliggende amfibolitt eller hornblendeskifer. Ved Røstvangen er det drevet på fire kislinser hvor malmen består av svovel og kobberkis, sinkblende og vekslende mengder magnetitt. Vanlig er impregnasjon av magnetkis spesielt i f.b.m. amfibolitsoner. I Børsjøfeltet kjennes tre forekomster: Børsjøgruva med en fattig impregnasjonsmalm med mektighet opp til åtte m. Finhauggruva med malm som ved Røstvangen og med opptil 0,1 % kobolt. All malm over grunnstollen er utdrevet. Hamdalsgruva med en grovkornet svovel og kobberkis med sinkblende, og 0,2 - 0,3 % kobolt. Nye undersøkelser bør konsentreres til indikasjoner

Bjørlykke, H. , 1947

	Undersøkelsesarbeider i Børsjøfeltet og Røstvangen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4461;19 pages

Abstract:

Det er foretatt geologisk kartlegging over Børsjøfeltet. Tidligere er det utført elektriske målinger og diamantboringer. Den vestre delen av feltet er i hovedsak bygd opp av glimmerskifre med enkelte soner av grafitt og smale lag hornblendeskifer. I øst forekommer en mektig hornblende skifer. Det blir gitt en bred beskrivelse av de malmgeologiske forholdene ved de enkelte forekomstene og det er utført malmberegninger. Det konkluderes med at all kjent malm ligger i glimmerskifer nær overliggende hornblendeskifer og at malmen genetisk er knyttet til denne. De elektriske målingene ble vanskeliggjort av magnetkislag som ofte har stor utstrekning og skjermer for nyttbar malm. Det foreligger fortsatt muligheter for eventuell at drivverdig malm kan forekomme. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av 11 borhull.

Sakshaug, G. F.; Brækken, H. , 1947

	Elektromagnetisk undersøkelse Børsjøhø, Kvikne.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.47;19 pages

Abstract:

Det var stilt som oppgave å klarlegge utstrekningen av malmforekomstene i Hamdals - Finnhaug - og Borsjøhø gruber. Videre skulle det undersøkes om det kunne finnes hittil ukjente malmer i dette området. I de to førstnevnte gruber opptrer forholdsvis kobberrik malm, mens det i sistnevnte opptrer impreg- nasjonsmalm med lite kobber. Fra den tidligere grubedrift visste man at malmen ligger i glimmerskifer med amfibolitt i heng. Oppdragsgivers geologiske konsulent var dr. H. Bjørlykke. Undersøkelsene ble utført ved elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). Det undersøkte området har en utstrekning på ca. 8 km2. Målingene viser at ledende soner strekker seg gjennom størstedelen av det undersøkte område mellom Børsjøhø og elven Gløta. Ved Børsjøhø Grube og Hamdals Grube ble det påvist ledende soner av noe større utstrekning. Ved Finnhaug Grube ble det påvist soner av mindre utstrekning. På noen av de ledende soner som ble påvist utenfor grubeområdene er det foretatt diamant- boringer. Det ble hovedsakelig påtruffet magnetkis.

Nilsen, Odd , 1978

	Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k pages

Abstract:

Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Killi, I. 1975: Potensialmålinger (CP), Børsjøjø. Bergvesenet rapport BV 4134.

Rui, I. 1990: Sulfidforekomstene i Børsjøhøfeltet. Bergvesenet rapport BV 4142, 6s.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0117.01	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Massiv, finkornet pyritt-sinkblende+kobberkis malm med grovkornete klorittlaminer No. of registrated element analyses = 2
	HE0117.02	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Disseminasjon av grovkornet magnetkis-kobbberkis i kvarts-kloritt skifer No. of registrated element analyses = 2
	HE0117.03	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Massive årer/bånd med kobberkis-magnetkis+sinkblende, middelskornet, i kvarts-biotitt skifer No. of registrated element analyses = 2
	HE0117.04	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Massiv, finkornet magnetkis+kobberkis malm med få biotittblaster No. of registrated element analyses = 2
	HE0117.06	Bedrock	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Semi-massiv/disseminasjon av pyritt-magnetkis-kobberkis+sinkblende i kloritt-amfibol-kvarts bergart (samleprøve) No. of registrated element analyses = 2
	HE0117.07	Bedrock	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Svak disseminasjon av finkornet magnetkis+kobberkis+pyritt i granatførende kvartsitt No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Sample point : Børsjøhø grunnstollen

(Object Id : 0437,020,00,01)

---

Location

County :

Hedmark (04)

Municipality :

Tynset (0437)

Map 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Map 1:250000:

Røros

Marking point:

Longitude:

10.2865710

Latitude:

62.4061940

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

566485 m.

Y-coord:

6920093 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Cu Zn Kis

Information(s) in free text format

Free text

Stollen er 140 m lang og ligger ca. 40 m lavere i terrenget enn dagskjæringa. Malmsonen ble påtruffet etter 123 m i 1914. Ved inngangen til stollen dominerer tilnærmet flattliggende psammittisk, kvarts-biotitt skifer. Utstrekte kvartsrike linser gir den en breksjeliknende tekstur. En typisk prøve av båndet, semi-massiv pyritt-magnetkis-kobberkis+sinkblende malm (HE0117.05) er innsamlet fra tippen som har volum på ca. 300 m3.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0117.05	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Semi-massiv/båndet pyritt-magnetkis-kobberkis+sinkblende med glimmer laminer (typisk malm) No. of registrated element analyses = 2

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality : Børsjøhø skjerp 1

(Object Id : 0437,020,01,00)

---

Location

County :

Hedmark (04)

Municipality :

Tynset (0437)

Map 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Map 1:250000:

Røros

Marking point:

Longitude:

10.2968140

Latitude:

62.4152610

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

566994 m.

Y-coord:

6921114 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Cu Zn Kis

Production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:	50 m3

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1998 - 1998	Sampling	Company/Institution :NGU

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Chlorite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Quartz-chlorite schist	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Quartz-biotite schist	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Amphibolite	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Wall rock	Foliation	Strike/Dip :12 / 45	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Information(s) in free text format

Free text

På nordsida av store Børsjøhø, ca. 1180 moh, ligger et skjerp som er en 12 m lang og 2-3 m bred dagskjæring med retning 198°. Den sørlige enden av skjerpet er i hovedsak gjenrast. Malmsonen er ikke blottet og kun små nabber med sterkt skifrig kvarts-kloritt skifer stikker fram. Den overlagres i østveggen av en smal sone med amfibolitt. Over denne følger kvarts-biotitt skifer med foliasjon 12°/45° og kvartsitt. To malmtyper dominerer på tippen; tilnærmet massiv pyritt (prøve HE0117.09) og massiv magnetkis-sinkblende (HE0117.10).

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0117.09	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Massiv/semi-massiv, finkornet pyritt+sinkblende, kvarts-matriks No. of registrated element analyses = 1
	HE0117.10	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Massiv, middelskornet magnetkis-sinkblende+kobberkis, få finkornete kobberkis aggregater No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality : Børsjøhø skjerp 2

(Object Id : 0437,020,02,00)

---

Location

County :

Hedmark (04)

Municipality :

Tynset (0437)

Map 1:50000:

Kvikneskogen (1619-4)

Map 1:250000:

Røros

Marking point:

Longitude:

10.3089240

Latitude:

62.4188330

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

567611 m.

Y-coord:

6921524 m.

Commodity

	Main Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Sub Type:	Copper
			Element(s):	Kis

Production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1998 - 1998	Sampling	Company/Institution :NGU

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Calcite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Plagioclase	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Amphibolite	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :330 / 45	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Information(s) in free text format

Free text

Et lite skjerp ligger i en skråning ca. 100 m sør for et lite vann (1024) nordøst for skjerp 1 på nordsida av store Børsjøhø. Ca. 4 m3 er sprengt ut på østsida av en liten knaus. En tilnærmet 20-30 cm bred malmsone overlagres av amfibolitt med foliasjon 330°/45° i vest. Blokker med tilnærmet massiv magnetkis med kalkspatrik grunnmasse (prøve HE0117.08) finnes i tillegg til svakere disseminasjon av sulfider i grovkornet amfibolrik bergart. Rustsona er ca. 1 m mektig og kan følges videre sørvestover i terrenget.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0117.08	Dump	Sampler :J.S. Sandstad/...Stored :Løkken Comment :Massiv/semi-massiv magnetkis, finkornet, i finkornet kalkspatrik matriks No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 437 - 020 Børsjøhøgruva

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HE0117.01	Dump	3612	33305	89	975	30	1.1	13.0
HE0117.01	Dump	3060	36600	72	839	24	1.6	15.0
HE0117.02	Dump	16792	3403	19	67	106	7.7	13.0
HE0117.02	Dump	15100	3510	46	68	98	6.7	20.0
HE0117.03	Dump	67902	19978	36	221	171	39.1	469.0
HE0117.03	Dump	60000	18900	51	171	142	30.1	360.0
HE0117.04	Dump	5670	5050	53	110	201	3.0	8.0
HE0117.04	Dump	6633	5164	45	127	231	4.1	6.0
HE0117.05	Dump	13061	5246	20	300	49	5.0	52.0
HE0117.05	Dump	12500	5260	57	292	41	4.0	45.0
HE0117.06	Bedrock	5140	3173	24	108	41	2.9	32.0
HE0117.06	Bedrock	6340	3520	56	109	41	3.6	20.0
HE0117.07	Bedrock	548	134	10	10	14	.2	2.0
HE0117.08	Dump	607	65	11	91	230	1.5	6.0
HE0117.09	Dump	1374	3588	245	572	60	4.7	12.0
HE0117.10	Dump	5273	17859	418	76	212	12.9	15.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
HE0117.01	4.0	4.0	144	464.9	9	17.00		18	2
HE0117.01	12.0	1.0	114	367.0	10	29.80	2	0	2
HE0117.02	1.0	3.0	11	12.7	3	7.00		29	2
HE0117.02	2.5	1.0	5	10.4	10	8.27	2	0	1
HE0117.03	6.0	6.0	20	97.9	24	21.00		77	10
HE0117.03	8.0	.5	5	76.6	50	19.30	2	0	2
HE0117.04	2.5	2.0	1	20.6	40	15.80	1	0	2
HE0117.04	1.0	5.0	10	22.7	23	11.00		35	9
HE0117.05	.5	3.0	91	18.1	42	18.00		15	5
HE0117.05	2.5	.5	71	14.7	60	21.50	1	0	1
HE0117.06	.5	3.0	35	7.9	27	14.00		21	4
HE0117.06	2.5	.5	27	7.8	30	16.00	2	0	1
HE0117.07	2.0	1.0	7	.8	32	1.00		2	6
HE0117.08	1.0	10.0	8	1.1	45	8.00		2	2
HE0117.09	5.0	3.0	159	11.0	4	16.00		7	2
HE0117.10	2.0	7.0	9	58.7	3	21.00		9	2

------------------

Sample No.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
HE0117.01					43.10	91	52	230	41.27
HE0117.01	45.00	3.84	0.40	9.88	10.00	119	32		37.20
HE0117.02					12.10	142	227	680	24.05
HE0117.02	16.00	16.90	0.30	0.54	9.84	201	234		25.10
HE0117.03					23.50	75	73	269	39.88
HE0117.03	29.00	6.24	0.33	1.97	10.00	88	46		34.90
HE0117.04	22.00	5.00	0.37	0.45	10.00	78	35		42.40
HE0117.04					27.70	67	48	238	46.26
HE0117.05					16.90	89	102	195	19.25
HE0117.05	22.00	9.06	0.21	0.94	10.00	82	86		19.35
HE0117.06					9.80	99	145	524	14.01
HE0117.06	10.00	15.25	0.18	0.52	8.57	168	152		17.05
HE0117.07					.89	22	13	308	5.07
HE0117.08					19.60	88	20	741	34.09
HE0117.09					41.60	9	7	138	44.08
HE0117.10					34.00	4	19	433	50.06

------------------

Sample No.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
HE0117.01	1.00	4.00	2		1.0
HE0117.01	0.33	4.30	0	2.5	2.4	6.7	6	0.20	0.03
HE0117.02	1.00	4.00	1		1.0
HE0117.02	0.07	9.20	0	1.6	20.7	17.4	32	0.10	0.09
HE0117.03	1.00	4.00	3		0.5
HE0117.03	0.79	1.30	0	11.0	11.8	4.0	18	0.20	0.05
HE0117.04	0.24	1.00	0	9.7	6.3	3.9	11	0.10	0.03
HE0117.04	1.00	4.00	1		0.5
HE0117.05	1.00	4.00	1		1.0
HE0117.05	0.05	1.20	0	11.8	33.9	3.3	13	0.30	0.03
HE0117.06	1.00	4.00	1		1.0
HE0117.06	0.64	3.00	0	12.2	31.2	15.0	32	1.00	0.10
HE0117.07	3.00	4.00	1		4.0
HE0117.08	6.00	4.00	5		24.0
HE0117.09	1.00	4.00	1		0.5
HE0117.10	1.00	4.00	1		0.5

------------------

Sample No.	Cs*	La*	Ce*	B*	Li*	Be*	Al*	P*	Sc*
HE0117.01		1.00		3
HE0117.01	0.31	1.90	4.46		7	0	1	540	4.10
HE0117.02		0.50		2
HE0117.02	0.17	2.00	5.61		41	0	7	600	35.20
HE0117.03		0.50		10
HE0117.03	0.92	2.30	5.16		15	0	2	140	9.20
HE0117.04	0.81	1.00	2.44		13	0	1	100	7.00
HE0117.04		0.50		6
HE0117.05		0.50		2
HE0117.05	1.50	0.25	1.44		23	0	5	40	10.30
HE0117.06		0.50		2
HE0117.06	1.34	2.20	5.53		43	0	6	600	26.40
HE0117.07		5.00		11
HE0117.08		13.00		2
HE0117.09		2.00		6
HE0117.10		0.50		2

------------------

Sample No.	Ti*	Te*	Hf*	Re*	Tl*
HE0117.01
HE0117.01	230	0.58	0.20	0	0
HE0117.02
HE0117.02	490	0.94	0.90	0	0
HE0117.03
HE0117.03	540	1.23	0.40	0	0
HE0117.04	490	1.36	0.30	0	0
HE0117.04
HE0117.05
HE0117.05	1600	0.90	0.50	0	0
HE0117.06
HE0117.06	3430	0.58	0.90	0	0
HE0117.07
HE0117.08
HE0117.09
HE0117.10

---

The fact sheet was created on 03.12.2023

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2023 Geological Survey of Norway