English version
MALMDATABASEN
Forekomstområde 439 - 022
(Sist oppdatert 22.mar.2013)

Navn på forekomstområde : Rødalen
(Objekt Id : 0439,022,00,00)
Borekjerner fra forekomstområdet: Se borehullsområde Rødalen

Lokalisering
Fylke : Hedmark (04) Kommune : Folldal (0439)
Kart 1:50000: Kvikneskogen (1619-4) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: Lengdegrad: 10.3145060 Breddegrad: 62.2854780
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 568201 m. Y-koord: 6906675 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon: 40 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum: 500 m3

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 15.mar.2002 av Jan Sverre Sandstad)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Datering: Metode:
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtextur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Ingen sidestensomvandling
Strøk/Fall: 160 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Gula Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Gula Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger langs en fjellrygg på vestsida av Rødalen. En bilvei går fram til Strålbergsetra og derfra kan en sti kan følges sørover opp til forekomsten som har bestått av flere dagåpninger og stoller. Området ble sikret for få år siden og gruveåpningene er nå i hovedsak gjenfylte. Fra et malmgeologisk synspunkt er området nå rasert, og kun en mindre del av dagåpningen i Gammelgruva i tillegg til mindre brudd sør og sørvest (Klettgruva) for denne er tilgjengelig. Nord i feltet finnes noen mindre røsker og skjerp, bla. Ulvdalen (Magneskjerpet). Forekomsten ble påvist og drift påbegynt i Gammelgruva omkring 1750. Den er også kalt Joachimdals grube etter Joachim Hagerup som var Berghauptmand eller direktør for Fredrik Gaves Verk den første tida. Dette selskapet (senere Folldal Verk) drev gruva fram til 1770. En dagskjæring i en lengde av 100 m og to sjakter med orter ble avsenket ned til et dyp av ca. 40 m (Essendrop 1767, Egge 1913). Malmen er beskrevet som kobberrik og opptil 1,5-2 m mektig. Ca. 1000 t garkobber ble utvunnet og den var Folldal Verks viktigste gruve i denne perioden. Malmen ble transportert til Strøms hytte på Strømmen. Utvinninga ble imidlertid karakterisert som ubergmannsmessig rovdrift. Etter få år med driftshvile ble en ny gruve, Helene Kathrine, satt i drift ca. 100 m nord for Gammelgruva. Drift fortsatte der på magnetkis-kobberkis malm fram til 1810. I perioden 1861-1870 ble en ca. 200 m lang grunnstoll drevet fra lia 130 m øst for Gammelgruva og vestover inn under denne, uten at ny malm ble påvist. Arbeidet ble ledet av stortingsmann M. Mortenson. Konsul Person gjenopptok undersøkelser i 1905. Rettighetene ble i 1908 overtatt av bergmester P. Mortenson som ledet de videre undersøkelsene som førte til funn av Nygruva rett sør for Helene Kathrines gruve i 1911 (Mortenson 1915). Han fortsatte sammen med Elektrokemisk A/S, Orkla Gruber og Sulitjelma Gruber A/S videre oppfaringsarbeider fram til 1918 uten at ordinær drift kom i gang (Mortenson 1917, 1923). Berggrunnen i området domineres av dels karbonatførende, biotittrike glimmerskifre som tihører Gulagruppa. Den fører smale lag med amfibolitt, kvartsitt og fyllitt. Strøkretningen er tilnærmet nord-sør med steilt til moderat fall mot vest. Foliasjonen skjæres av finkornete trondhjemittiske ganger som er få dm brede. Sulfidmineraliseringene opptrer gjerne i tilknytning til kvartsittiske benker og smale lag med amfibolitt. Malmsonene skal ha vært 1-2 m mektige. Kobberkis finnes vanligvis som aggregater og årer/stikk i kvartsitt, mens massiv magnetkis og pyritt er registrert i henholdsvis Nygruva/Helene Kathrines gruve og Gammelgruva. Dagskjæringa i Gammelgruva har retning 160°/70° og skal ha vært 100 m lang. Den er i dag i hovedsak gjenfylt og bare de sørligste 30 m er delvis tilgjengelig. I vestveggen finnes en 20 cm bred sone med massiv pyritt, med orientering 200°/70° (prøve HE0132.04) med glimmerskifer i ligg og amfibolitt og kvartsittisk skifer i heng. Sekvensen skjæres med liten vinkel av en trondhjemittisk gang. Antatt representative malmprøver med kobberkis og pyritt i kvartsittisk bergart er innsamlet fra den store tippen (HE0132.01-.03).

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Dagåpning i Gammelgruva"
Foto nr. 2 viser "Rødalen, Gammelgruva"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Essendrop J. , 1767
Beretning om Rødals gruve.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 417;6 sider
Abstrakt:
Historisk rapport om driften.

Egge, A. , 1913
Kort rapport over Rødals eller Joachimsdals gamle, nedlagte gruve.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 418;7 sider
Abstrakt:
Gamle Rødalsgruven ble anlagt rundt 1750 på en kobberkisførende kvarsittgang. Driften ble innstilt rundt 1770 og gruven antas å være utdrevet. Senere undersøkelser viser kun noe impregnasjon av kobberkis i en strosse ca. 47 m. N for gruvens dagåpning. Mineraliseringen så lovende ut med ca. 1 m. mektighet fordelt på to striper og en kobbergehalt på ca. 4 - 5%. Mulighetene for ny drift i området synes å være knyttet til denne strossa. En fransk oversettelse av rapporten er vedlagt.

Mortenson, Per , 1915
Privat skriv om Rødalsfeltet. Årsberetnig for Rødals gruve, 1914.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1681;4 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver Rødalsfeltet når det gjelder tidligere drift, mektigheter, gehalter osv. Undertegnede henstiller til folk som har interesse for bergverksdrift om å delta i foretagendet ved å stifte et aktieselskap.

Mortenson, Per , 1917
Oversigt. Rødalsgruben.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4425;7 sider
Abstrakt:
Rapporten inneholder: - Resyme over arbeidene som er utført ved Rødalsgruven, inkl. gruvens, stollenes og ortenes beliggenhet, mineraliseringstype, mektigheter osv. - Statistikk for driften og utgifter vedr. driften for november 1915 til utgangen av 1916.

Mortenson, Per , 1923
Rødalens gruvefelt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 670;6 sider
Abstrakt:
Rapporten inneholder en historisk oversikt med bl.a. beskrivelse av strossene og analyseresultater. Tektonikken i feltet er vanskelig og mye er ennå ikke oppklart. Karakteristiske trekk er: A. Genetisk sammenheng a. med granittinjeksjoner og b. med amfibolittiske bånd. Svovelkisen er mest bundet til a. og magnetkisen til b. Kobberkis opptrer både med svovelkis og magnetkis. Gamlegruven er av a - typen og Helena Katarina av b - typen. B. Dragning i feltet av de enkelte malmlinser er som regel m/N. C. De enkelte malmgener følger hverandre, som regel i horisontalplanet i retning høyre og i vertikalplanet i retning hengen. D. Sammenknytninger har spilt en stor rolle samtidig med og etter malmdannelsen.

Mortenson, M. , 1967
P. M. Rødalsgruva - Folldal.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3922;2 sider
Abstrakt:
Fra gammelt har bergmenn og geologer ansett Gammelgruben som en gangforekomst hvis malm skar gjennom skiferen. Denn oppfatning må skyldes at gruvens dagåpning viser en dragning mot V sett i relasjon til skiferstrøket. Imidlertid har den antatte dragning en ren topografisk årsak da terrengformasjonen har sterk fall fra S til N. Gammelgruben ligger i virkeligheten konkordant skifrene. Undersøkelse av skifrenes strøk og fall i grunnstollen viser at fallet avtar fra dagen til stollen hvor fallet er ca. 45 grader og at skifrene har samme strøk som dagstollen. På stuff i grunnstollen er det i sålen påtruffet en felsitt med lett kisimpregnasjon.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HE0132.01 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Finkornete kobberkis aggregater/stikk i grå kvartsitt og biotittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0132.02 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis-pyritt aggregater/stikk i biotittrik, mørk grå kvartsitt/skifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0132.03 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Kobberkis stikk i foliert, lys kvartsitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0132.04 Fastfjell
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :pyritt, massiv, middelsk., litt kvarts matriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt : Gammelgruva sør
(Objekt Id : 0439,022,00,01)

Lokalisering
Fylke : Hedmark (04) Kommune : Folldal (0439)
Kart 1:50000: Kvikneskogen (1619-4) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: Lengdegrad: 10.3159290 Breddegrad: 62.2846060
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 568277 m. Y-koord: 6906580 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu Kis


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
En dagskjæring ligger ca. 50 m sør for Gammelgruva. Sulfidmineralisering opptrer i en opptil 0,5 m bred kvartsittisk benk i glimmerskifer med foliasjon 196°/60°. Skiferen er anriket på biotitt langs grensa til kvartsitten. Svak disseminasjon av sulfider er mest vanlig, men semi-massive linser med pyritt, sinkblende og kobberkis finnes også (prøve HE0132.05). Malmsona er oppfart i en lengde av ca. 20 m.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HE0132.05 Fastfjell
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Semi-massiv, finkornet.pyritt-sinkblende+kobberkis, kobberkis og cummingtonitt er anrika langs randa av kvartsitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Nygruva
(Objekt Id : 0439,022,01,00)

Lokalisering
Fylke : Hedmark (04) Kommune : Folldal (0439)
Kart 1:50000: Kvikneskogen (1619-4) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: Lengdegrad: 10.3146620 Breddegrad: 62.2870020
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 568206 m. Y-koord: 6906845 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Dag- og underjordsdrift Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Nygruva og Helene Kathrine var opprinnelig to gruver som lå nær hverandre. I dag er åpningene tilnærmet fullstendig overdekket. Kun en mindre knaus med amfibolitt og klorittrik glimmerskifer med foliasjon 190°/75° står igjen i området ved Nygruva. Malmprøver er innsamlet på tippen (prøvene HE0132.08-.10). Massiv magnetkis med kobberkis finnes hyppigere her enn ved Gammelgruva, men tilsvarende kobberkismineralisering i kvartsitt er også vanlig.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HE0132.08 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Massiv, finkornet magnetkis+kobberkis breksjemalm, få runde bergartsfragmenter
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0132.09 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Moderat disseminasjon/strenger av finkornet kobberkis-magnetkis+pyritt i middelskornet kvartsitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0132.10 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Magnetkis-kobberkis-pyritt, disseminasjon/smale bånd i kvartsitt med feltspat og amfibol
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Klettgruva
(Objekt Id : 0439,022,02,00)

Lokalisering
Fylke : Hedmark (04) Kommune : Folldal (0439)
Kart 1:50000: Kvikneskogen (1619-4) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: Lengdegrad: 10.3140060 Breddegrad: 62.2847140
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 568177 m. Y-koord: 6906590 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Klettgruva ligger vel 100 m sørvest for Gammelgruva. Dagskjæringa er delvis gjenfylt, men opptil 3 m høye vegger står igjen i sør og øst. Det har opprinnelig vært en synk, med orter på et dyp av 8 m både mot sør og nord, henholdsvis 4 og 8 m lange. Magnetkis, pyritt og kobberkis opptrer disseminert og på smale striper og kryssende stikk i en bredde av 2 m i kvartsittisk benk (prøve HE0132.06-.07). I heng opptrer amfibolitt som overlagres av glimmerskifer med foliasjon 190°/55°, mens karbonatførende glimmerskifer finnes i ligg. Tippen har et volum på vel 100 m3. Det er sprengt noe i den samme sonen lengre sør, ca. 20 m høyere i terrenget.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Klettgruva, dagskjæring"
Foto nr. 2 viser "Malmsona i Klettgruva"

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HE0132.06 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Svak disseminasjon/korte strenger av pyritt-magnetkis+kobberkis i gråhvit kvartsitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE0132.07 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Svak-moderat disseminasjon av finkornet pyritt som er anrika i grå kvartsitt langs overgangen til lys kvartsitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Ulvdalen
(Objekt Id : 0439,022,03,00)

Lokalisering
Fylke : Hedmark (04) Kommune : Folldal (0439)
Kart 1:50000: Kvikneskogen (1619-4) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: Lengdegrad: 10.3194550 Breddegrad: 62.2903180
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 568447 m. Y-koord: 6907220 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Tippvolum:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ulvdalen skjerp er også kalt Magneskjerpet og ligger ca. 450 m nordnordøst for Nygruva. Skjerpet er vannfylt med 1x2 m sidekanter. Sterkt forvitra amfibolitt og biotittskifer med få cm brede kvartsittiske lag er blottet. Massiv magnetkis i kvartsittisk grunnmasse dominerer både i fast fjell og på tippen (prøve HE0132.11).

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HE0132.11 Tipprøve
Prøvetaker :J.S. Sandstad/...Lager :Løkken
Kommentar :Semi-massiv, finkornet magnetkis med finkornet kvartsrik matriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 439 - 022 Rødalen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
HE0132.01 Tipprøve 18373 816 10 9 25 4.6 280.0
HE0132.02 Tipprøve 13670 768 20 43 15 2.3 383.0
HE0132.03 Tipprøve 18130 623 7 7 5 5.1 962.0
HE0132.04 Fastfjell 1548 332 13 1083 19 1.9 688.0
HE0132.05 Fastfjell 7118 13305 4 63 15 6.7 582.0
HE0132.06 Tipprøve 2544 445 12 31 41 3.1 215.0
HE0132.07 Tipprøve 220 618 52 22 34 1.3 264.0
HE0132.08 Tipprøve 11953 687 17 399 178 2.4 73.0
HE0132.09 Tipprøve 18507 1021 17 119 39 2.2 113.0
HE0132.10 Tipprøve 10068 684 13 81 45 2.2 404.0
HE0132.11 Tipprøve 306 18 16 56 186 .8 17.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi* S%
HE0132.01 4.0 1.0 1 4.9 117 11.00 2 4 1.93
HE0132.02 6.0 2.0 8 2.7 165 7.00 3 2 2.78
HE0132.03 4.0 4.0 1 3.8 71 5.00 9 12 1.94
HE0132.04 5.0 4.0 65 .1 12 87.00 2 2 45.40
HE0132.05 3.0 3.0 10 61.1 1 57.00 6 5 17.00
HE0132.06 4.0 7.0 132 2.6 1 13.00 3 2 7.58
HE0132.07 6.0 9.0 231 4.2 2 12.00 3 2 7.87
HE0132.08 12.0 15.0 1 .5 5 57.00 2 2 35.00
HE0132.09 7.0 19.0 4 6.9 85 1.00 3 2 7.87
HE0132.10 4.0 6.0 1 4.2 59 3.00 11 2 9.06
HE0132.11 16.0 24.0 635 .1 5 14.00 12 2 17.20
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
HE0132.01 71 22 667 4.65 11.00 9.00 1 8.0 11.00
HE0132.02 200 36 1907 7.35 7.00 4.00 1 17.0 15.00
HE0132.03 21 6 282 2.99 6.00 4.00 1 6.0 6.00
HE0132.04 93 2 89 43.78 5.00 4.00 1 0.5 1.00
HE0132.05 2 1 59 13.76 1.00 4.00 2 0.5 0.50
HE0132.06 38 8 89 7.87 2.00 4.00 1 4.0 2.00
HE0132.07 50 7 40 7.47 2.00 4.00 1 16.0 1.00
HE0132.08 29 2 31 55.48 4.00 4.00 1 0.5 0.50
HE0132.09 67 11 339 13.25 2.00 4.00 1 13.0 2.00
HE0132.10 89 27 181 14.80 3.00 4.00 2 10.0 4.00
HE0132.11 114 16 835 28.92 4.00 4.00 1 29.0 22.00
------------------
Prøvenr. B*
HE0132.01 2
HE0132.02 2
HE0132.03 2
HE0132.04 2
HE0132.05 2
HE0132.06 2
HE0132.07 13
HE0132.08 2
HE0132.09 2
HE0132.10 2
HE0132.11 3


Faktaarket ble generert 08.12.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse