|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 439 - 022 | |||||
| (Sist oppdatert 22.mar.2013) | |||||
Navn på forekomstområde : Rødalen |
| (Objekt Id : 0439,022,00,00) |
| Borekjerner fra forekomstområdet: Se borehullsområde Rødalen |
| Lokalisering |
| Fylke : | Hedmark (04) | Kommune : | Folldal (0439) |
| Kart 1:50000: | Kvikneskogen (1619-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.3145060 | Breddegrad: | 62.2854780 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 568201 m. | Y-koord: | 6906675 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dag- og underjordsdrift | Produksjon: | 40 tusen tonn | |
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: | 500 m3 |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 15.mar.2002 av Jan Sverre Sandstad) |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
| Hovedtextur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Ingen sidestensomvandling |
| Strøk/Fall: | 160 / 70 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Gula Nappe | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Gula | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Forekomsten ligger langs en fjellrygg på vestsida av Rødalen. En bilvei går fram til Strålbergsetra og derfra kan en sti kan følges sørover opp til forekomsten som har bestått av flere dagåpninger og stoller. Området ble sikret for få år siden og gruveåpningene er nå i hovedsak gjenfylte. Fra et malmgeologisk synspunkt er området nå rasert, og kun en mindre del av dagåpningen i Gammelgruva i tillegg til mindre brudd sør og sørvest (Klettgruva) for denne er tilgjengelig. Nord i feltet finnes noen mindre røsker og skjerp, bla. Ulvdalen (Magneskjerpet). Forekomsten ble påvist og drift påbegynt i Gammelgruva omkring 1750. Den er også kalt Joachimdals grube etter Joachim Hagerup som var Berghauptmand eller direktør for Fredrik Gaves Verk den første tida. Dette selskapet (senere Folldal Verk) drev gruva fram til 1770. En dagskjæring i en lengde av 100 m og to sjakter med orter ble avsenket ned til et dyp av ca. 40 m (Essendrop 1767, Egge 1913). Malmen er beskrevet som kobberrik og opptil 1,5-2 m mektig. Ca. 1000 t garkobber ble utvunnet og den var Folldal Verks viktigste gruve i denne perioden. Malmen ble transportert til Strøms hytte på Strømmen. Utvinninga ble imidlertid karakterisert som ubergmannsmessig rovdrift. Etter få år med driftshvile ble en ny gruve, Helene Kathrine, satt i drift ca. 100 m nord for Gammelgruva. Drift fortsatte der på magnetkis-kobberkis malm fram til 1810. I perioden 1861-1870 ble en ca. 200 m lang grunnstoll drevet fra lia 130 m øst for Gammelgruva og vestover inn under denne, uten at ny malm ble påvist. Arbeidet ble ledet av stortingsmann M. Mortenson. Konsul Person gjenopptok undersøkelser i 1905. Rettighetene ble i 1908 overtatt av bergmester P. Mortenson som ledet de videre undersøkelsene som førte til funn av Nygruva rett sør for Helene Kathrines gruve i 1911 (Mortenson 1915). Han fortsatte sammen med Elektrokemisk A/S, Orkla Gruber og Sulitjelma Gruber A/S videre oppfaringsarbeider fram til 1918 uten at ordinær drift kom i gang (Mortenson 1917, 1923). Berggrunnen i området domineres av dels karbonatførende, biotittrike glimmerskifre som tihører Gulagruppa. Den fører smale lag med amfibolitt, kvartsitt og fyllitt. Strøkretningen er tilnærmet nord-sør med steilt til moderat fall mot vest. Foliasjonen skjæres av finkornete trondhjemittiske ganger som er få dm brede. Sulfidmineraliseringene opptrer gjerne i tilknytning til kvartsittiske benker og smale lag med amfibolitt. Malmsonene skal ha vært 1-2 m mektige. Kobberkis finnes vanligvis som aggregater og årer/stikk i kvartsitt, mens massiv magnetkis og pyritt er registrert i henholdsvis Nygruva/Helene Kathrines gruve og Gammelgruva. Dagskjæringa i Gammelgruva har retning 160°/70° og skal ha vært 100 m lang. Den er i dag i hovedsak gjenfylt og bare de sørligste 30 m er delvis tilgjengelig. I vestveggen finnes en 20 cm bred sone med massiv pyritt, med orientering 200°/70° (prøve HE0132.04) med glimmerskifer i ligg og amfibolitt og kvartsittisk skifer i heng. Sekvensen skjæres med liten vinkel av en trondhjemittisk gang. Antatt representative malmprøver med kobberkis og pyritt i kvartsittisk bergart er innsamlet fra den store tippen (HE0132.01-.03). |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Essendrop J. , 1767 |
| Beretning om Rødals gruve. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 417;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Historisk rapport om driften. |
| Egge, A. , 1913 |
| Kort rapport over Rødals eller Joachimsdals gamle, nedlagte gruve. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 418;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Gamle Rødalsgruven ble anlagt rundt 1750 på en kobberkisførende kvarsittgang. Driften ble innstilt rundt 1770 og gruven antas å være utdrevet. Senere undersøkelser viser kun noe impregnasjon av kobberkis i en strosse ca. 47 m. N for gruvens dagåpning. Mineraliseringen så lovende ut med ca. 1 m. mektighet fordelt på to striper og en kobbergehalt på ca. 4 - 5%. Mulighetene for ny drift i området synes å være knyttet til denne strossa. En fransk oversettelse av rapporten er vedlagt. |
| Mortenson, Per , 1915 |
| Privat skriv om Rødalsfeltet. Årsberetnig for Rødals gruve, 1914. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1681;4 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver Rødalsfeltet når det gjelder tidligere drift, mektigheter, gehalter osv. Undertegnede henstiller til folk som har interesse for bergverksdrift om å delta i foretagendet ved å stifte et aktieselskap. |
| Mortenson, Per , 1917 |
| Oversigt. Rødalsgruben. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4425;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten inneholder: - Resyme over arbeidene som er utført ved Rødalsgruven, inkl. gruvens, stollenes og ortenes beliggenhet, mineraliseringstype, mektigheter osv. - Statistikk for driften og utgifter vedr. driften for november 1915 til utgangen av 1916. |
| Mortenson, Per , 1923 |
| Rødalens gruvefelt. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 670;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten inneholder en historisk oversikt med bl.a. beskrivelse av strossene og analyseresultater. Tektonikken i feltet er vanskelig og mye er ennå ikke oppklart. Karakteristiske trekk er: A. Genetisk sammenheng a. med granittinjeksjoner og b. med amfibolittiske bånd. Svovelkisen er mest bundet til a. og magnetkisen til b. Kobberkis opptrer både med svovelkis og magnetkis. Gamlegruven er av a - typen og Helena Katarina av b - typen. B. Dragning i feltet av de enkelte malmlinser er som regel m/N. C. De enkelte malmgener følger hverandre, som regel i horisontalplanet i retning høyre og i vertikalplanet i retning hengen. D. Sammenknytninger har spilt en stor rolle samtidig med og etter malmdannelsen. |
| Mortenson, M. , 1967 |
| P. M. Rødalsgruva - Folldal. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3922;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Fra gammelt har bergmenn og geologer ansett Gammelgruben som en gangforekomst hvis malm skar gjennom skiferen. Denn oppfatning må skyldes at gruvens dagåpning viser en dragning mot V sett i relasjon til skiferstrøket. Imidlertid har den antatte dragning en ren topografisk årsak da terrengformasjonen har sterk fall fra S til N. Gammelgruben ligger i virkeligheten konkordant skifrene. Undersøkelse av skifrenes strøk og fall i grunnstollen viser at fallet avtar fra dagen til stollen hvor fallet er ca. 45 grader og at skifrene har samme strøk som dagstollen. På stuff i grunnstollen er det i sålen påtruffet en felsitt med lett kisimpregnasjon. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0132.01 | Tipprøve |
|
||||
| HE0132.02 | Tipprøve |
|
||||
| HE0132.03 | Tipprøve |
|
||||
| HE0132.04 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt : Gammelgruva sør |
| (Objekt Id : 0439,022,00,01) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Hedmark (04) | Kommune : | Folldal (0439) |
| Kart 1:50000: | Kvikneskogen (1619-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.3159290 | Breddegrad: | 62.2846060 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 568277 m. | Y-koord: | 6906580 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| En dagskjæring ligger ca. 50 m sør for Gammelgruva. Sulfidmineralisering opptrer i en opptil 0,5 m bred kvartsittisk benk i glimmerskifer med foliasjon 196°/60°. Skiferen er anriket på biotitt langs grensa til kvartsitten. Svak disseminasjon av sulfider er mest vanlig, men semi-massive linser med pyritt, sinkblende og kobberkis finnes også (prøve HE0132.05). Malmsona er oppfart i en lengde av ca. 20 m. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0132.05 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet : Nygruva |
| (Objekt Id : 0439,022,01,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Hedmark (04) | Kommune : | Folldal (0439) |
| Kart 1:50000: | Kvikneskogen (1619-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.3146620 | Breddegrad: | 62.2870020 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 568206 m. | Y-koord: | 6906845 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dag- og underjordsdrift | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Nygruva og Helene Kathrine var opprinnelig to gruver som lå nær hverandre. I dag er åpningene tilnærmet fullstendig overdekket. Kun en mindre knaus med amfibolitt og klorittrik glimmerskifer med foliasjon 190°/75° står igjen i området ved Nygruva. Malmprøver er innsamlet på tippen (prøvene HE0132.08-.10). Massiv magnetkis med kobberkis finnes hyppigere her enn ved Gammelgruva, men tilsvarende kobberkismineralisering i kvartsitt er også vanlig. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0132.08 | Tipprøve |
|
||||
| HE0132.09 | Tipprøve |
|
||||
| HE0132.10 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet : Klettgruva |
| (Objekt Id : 0439,022,02,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Hedmark (04) | Kommune : | Folldal (0439) |
| Kart 1:50000: | Kvikneskogen (1619-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.3140060 | Breddegrad: | 62.2847140 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 568177 m. | Y-koord: | 6906590 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Klettgruva ligger vel 100 m sørvest for Gammelgruva. Dagskjæringa er delvis gjenfylt, men opptil 3 m høye vegger står igjen i sør og øst. Det har opprinnelig vært en synk, med orter på et dyp av 8 m både mot sør og nord, henholdsvis 4 og 8 m lange. Magnetkis, pyritt og kobberkis opptrer disseminert og på smale striper og kryssende stikk i en bredde av 2 m i kvartsittisk benk (prøve HE0132.06-.07). I heng opptrer amfibolitt som overlagres av glimmerskifer med foliasjon 190°/55°, mens karbonatførende glimmerskifer finnes i ligg. Tippen har et volum på vel 100 m3. Det er sprengt noe i den samme sonen lengre sør, ca. 20 m høyere i terrenget. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0132.06 | Tipprøve |
|
||||
| HE0132.07 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet : Ulvdalen |
| (Objekt Id : 0439,022,03,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Hedmark (04) | Kommune : | Folldal (0439) |
| Kart 1:50000: | Kvikneskogen (1619-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.3194550 | Breddegrad: | 62.2903180 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 568447 m. | Y-koord: | 6907220 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Produksjon: | |||
| Prod. status: | Tippvolum: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Ulvdalen skjerp er også kalt Magneskjerpet og ligger ca. 450 m nordnordøst for Nygruva. Skjerpet er vannfylt med 1x2 m sidekanter. Sterkt forvitra amfibolitt og biotittskifer med få cm brede kvartsittiske lag er blottet. Massiv magnetkis i kvartsittisk grunnmasse dominerer både i fast fjell og på tippen (prøve HE0132.11). |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HE0132.11 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 439 - 022 Rødalen |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| HE0132.01 | Tipprøve | 18373 | 816 | 10 | 9 | 25 | 4.6 | 280.0 |
| HE0132.02 | Tipprøve | 13670 | 768 | 20 | 43 | 15 | 2.3 | 383.0 |
| HE0132.03 | Tipprøve | 18130 | 623 | 7 | 7 | 5 | 5.1 | 962.0 |
| HE0132.04 | Fastfjell | 1548 | 332 | 13 | 1083 | 19 | 1.9 | 688.0 |
| HE0132.05 | Fastfjell | 7118 | 13305 | 4 | 63 | 15 | 6.7 | 582.0 |
| HE0132.06 | Tipprøve | 2544 | 445 | 12 | 31 | 41 | 3.1 | 215.0 |
| HE0132.07 | Tipprøve | 220 | 618 | 52 | 22 | 34 | 1.3 | 264.0 |
| HE0132.08 | Tipprøve | 11953 | 687 | 17 | 399 | 178 | 2.4 | 73.0 |
| HE0132.09 | Tipprøve | 18507 | 1021 | 17 | 119 | 39 | 2.2 | 113.0 |
| HE0132.10 | Tipprøve | 10068 | 684 | 13 | 81 | 45 | 2.2 | 404.0 |
| HE0132.11 | Tipprøve | 306 | 18 | 16 | 56 | 186 | .8 | 17.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
| HE0132.01 | 4.0 | 1.0 | 1 | 4.9 | 117 | 11.00 | 2 | 4 | 1.93 |
| HE0132.02 | 6.0 | 2.0 | 8 | 2.7 | 165 | 7.00 | 3 | 2 | 2.78 |
| HE0132.03 | 4.0 | 4.0 | 1 | 3.8 | 71 | 5.00 | 9 | 12 | 1.94 |
| HE0132.04 | 5.0 | 4.0 | 65 | .1 | 12 | 87.00 | 2 | 2 | 45.40 |
| HE0132.05 | 3.0 | 3.0 | 10 | 61.1 | 1 | 57.00 | 6 | 5 | 17.00 |
| HE0132.06 | 4.0 | 7.0 | 132 | 2.6 | 1 | 13.00 | 3 | 2 | 7.58 |
| HE0132.07 | 6.0 | 9.0 | 231 | 4.2 | 2 | 12.00 | 3 | 2 | 7.87 |
| HE0132.08 | 12.0 | 15.0 | 1 | .5 | 5 | 57.00 | 2 | 2 | 35.00 |
| HE0132.09 | 7.0 | 19.0 | 4 | 6.9 | 85 | 1.00 | 3 | 2 | 7.87 |
| HE0132.10 | 4.0 | 6.0 | 1 | 4.2 | 59 | 3.00 | 11 | 2 | 9.06 |
| HE0132.11 | 16.0 | 24.0 | 635 | .1 | 5 | 14.00 | 12 | 2 | 17.20 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
| HE0132.01 | 71 | 22 | 667 | 4.65 | 11.00 | 9.00 | 1 | 8.0 | 11.00 |
| HE0132.02 | 200 | 36 | 1907 | 7.35 | 7.00 | 4.00 | 1 | 17.0 | 15.00 |
| HE0132.03 | 21 | 6 | 282 | 2.99 | 6.00 | 4.00 | 1 | 6.0 | 6.00 |
| HE0132.04 | 93 | 2 | 89 | 43.78 | 5.00 | 4.00 | 1 | 0.5 | 1.00 |
| HE0132.05 | 2 | 1 | 59 | 13.76 | 1.00 | 4.00 | 2 | 0.5 | 0.50 |
| HE0132.06 | 38 | 8 | 89 | 7.87 | 2.00 | 4.00 | 1 | 4.0 | 2.00 |
| HE0132.07 | 50 | 7 | 40 | 7.47 | 2.00 | 4.00 | 1 | 16.0 | 1.00 |
| HE0132.08 | 29 | 2 | 31 | 55.48 | 4.00 | 4.00 | 1 | 0.5 | 0.50 |
| HE0132.09 | 67 | 11 | 339 | 13.25 | 2.00 | 4.00 | 1 | 13.0 | 2.00 |
| HE0132.10 | 89 | 27 | 181 | 14.80 | 3.00 | 4.00 | 2 | 10.0 | 4.00 |
| HE0132.11 | 114 | 16 | 835 | 28.92 | 4.00 | 4.00 | 1 | 29.0 | 22.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | B* | ||||||||
| HE0132.01 | 2 | ||||||||
| HE0132.02 | 2 | ||||||||
| HE0132.03 | 2 | ||||||||
| HE0132.04 | 2 | ||||||||
| HE0132.05 | 2 | ||||||||
| HE0132.06 | 2 | ||||||||
| HE0132.07 | 13 | ||||||||
| HE0132.08 | 2 | ||||||||
| HE0132.09 | 2 | ||||||||
| HE0132.10 | 2 | ||||||||
| HE0132.11 | 3 |
| Faktaarket ble generert 03.06.2023 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2023 Norges geologiske undersøkelse |