|
Beliggenhet: N59.46632°, Ø9.17820°. I søndre del av Lågmannslægeret, omkring 130 m NØ for nordre ende av Øvre Rennetjønn og 450 m Ø for søndre ende av Kirsdalstjønna.
Geologiske forhold: En 2,5 - 3 m mektig pegmatittgang som i vesentlig grad ligger konkordant den omgivende kvartsskifer med strøk 120° N og fall 20° NNØ. Gangen kan spores omkring 350 m i terrenget, men det er kun ved hovedbruddet man kan se dens utgående blottet i dagen, som ellers både østenfor og vestenfor er overdekket. For øvrig kan man observere pegmatittgangen som et dekke av varierende mektighet på en markert rygg i terrenget langs kvartsskiferens strøkretning.
Mineraler: Pegmatitten er i hovedsak middelskornet og består av en gulhvit kalifeltspat, kvarts og muskovitt som småskjellige masser, men også opptil håndflatestore «bøker», samt små mengder biotitt. Partier av skriftgranitt er vanlig. Det opptrer dessuten lokale, opptil meterstore kvartskjerner, vesentlig i gangens endepartier både mot SØ og NV.
Arbeid og historie: Forekomsten var kjent lenge før den ble åpnet i 1918. Driften foregikk kun noen få måneder før den ble nedlagt. Driften ble gjenopptatt i 1943 for produksjon av glimmer. Det ble opparbeidet hestevei fra Roheim til Kirsdalstjønna og videre opp Kirsdalslia mot bruddet. Det ble satt opp en arbeidshytte med flere sengeplasser for arbeiderne. Hytta eksisterer fremdeles, men bærer preg av forfall (2015). Det var en Garnås på Kongsberg som var eier, men en tid etter krigen ble hytta og området kjøpt tilbake av eierne på Roheim.
Poulsen (1956) opplyste at glimmerføringen var meget rik. Det ble produsert ca. 10 tonn glimmer, derav 1140 kg plateglimmer. Bruddet ble imidlertid oppgitt på grunn av vanskelige omsetningsforhold.
|