![]() |
English version | ||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 532 - 303 | |||||
(Sist oppdatert 09.mar.2006) |
Navn på forekomstområde : Kinge |
(Objekt Id : 0532,303,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Oppland (05) | Kommune : | Jevnaker (0532) |
Kart 1:50000: | Gran (1815-1) | Kart 1:250000: | Hamar |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.4948630 | Breddegrad: | 60.2759370 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 582679 m. | Y-koord: | 6683079 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
Produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 09.mar.2006 av Havard Gautneb) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
LIME | % |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Geokjemi | |||
Prøvetaking |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtextur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Os-Rødekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Oslogruppen | Formasjon: | Kalvsjøformasjonen etasje 5a |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Ikke definert | Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
Ikke definert | Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Ikke definert | Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Ikke definert | Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Like øst for sykehjemmet ved Kinge ligger to nedlagte brudd. Bruddene er på det nærmeste igjengrodd. Fra parkeringsplassen ved sykehjemmet går det en traktorvei inn til bruddene. I følge eieren på gården Kinge hadde det stått en kalkovn der sykehjemmet ligger. Kalksteinen i bruddene omtales som Borealis-kalk etasje 7a, og er av silurisk alder. Litostratigrafisk tilhører kalksteinen Rytterformasjonen. Makroskopisk er kalksteinen i bruddene ved Kinge finkornig, massiv og gråblå av farge. I enkelte benker er kalken nærmest impregnert av fossiler. Her er det påvist sjøstilker, pentamerid-skjell og koraller. Kalken virker ren og den gråblå fargen skyldes i hovedsak organiske forbindelser/grafitt og muligens noe sulfider. Kalken fra bruddene har i hovedsak vært brukt til fremstilling av brent kalk, men i dag synes jordbruk- og miljøkalk å være den mest sannsynlig anvendelsen. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Kjølle, Idunn , 1998 |
Industrimineralkvalitet av kalkstein: Effekten av kontaktmetamorfose på teksturelle egenskaper, hvithet og geokjemi |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.063;42 sider |
Abstrakt: | |
Det er foretatt en undersøkelse av hvilke effekter kontaktmetamorfose har på industrimineralkvaliteten av kalkstein når det gjelder teksturelle egenskaper, hvithet og geokjemi. Studiet er basert på kalksteiner fra Oslofeltet, da disse finnes både i umeta- morf og kontaktpåvirket utgave. Kalkstein med variabel grad av metamorf påvirk- ning er sammenlignet med sine umetamorfe ekvivalenter. Undersøkelsene har vist at kontaktmetamorfose har en gunstig innvirkning på industrimineralkvaliteten av kalkstein når det gjelder følgende egenskaper: Den resulterer i økt kornstørrelse, jevnere kornform og -grenser, lysere farve økte hvithets-/reflektivitetsverdier, og mindre kullstøv/organisk karbon. Kontaktmetamorfose har imidlertid ikke vist seg å gi noen bedring i kvaliteten når det gjelder opptreden og mengde av forurensninger. Sammenvoksningene og finkornigheten av mange av fasene tyder på at kontaktmetamorf kalkstein ikke vil være lettere å rense enn umetamorf utgave. Er kalksteinen i tillegg meta- somatisk omvandlet, er det store sjanser for at den er blitt mer uren enn den var i utgangspunktet, og at kvaliteten faktisk har blitt forringet. Resultatene indikerer at kontasktmetamorfose fører til en bedre industri- mineralkvalitet på kalkstein bare dersom den var av høy renhet i utgangs- punktet og har unnsluppet metasomatose. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||||
OP0006.01 | Håndstykke |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 532 - 303 Kinge |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
OP0006.01 | Håndstykke | 53.66% | .42% | 1.92% | 94.73% | 3.35% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
OP0006.01 | Håndstykke | 0.94 | 0.29 | 0.01 | 0.28 | 0.11 | 0.37 | 54.40 |
------------------ |
Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
OP0006.01 | -0.10 | 0.08 | -0.01 | 56.00 |
Tynnslipanalyser |
Prøvenr. |
OP0006.01 | Prøvetype : | Håndstykke | Tynnslip Id. :OØ2000-22) |
Beskrivelse: | See Pictures for description |
Faktaarket ble generert 13.02.2025 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse |