English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1811 - 601
	(Sist oppdatert 07.feb.2013)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Økonomisk:

Viktig , (Stadfestet 19.apr.2001 av Tom Heldal)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 19.apr.2001 av Tom Heldal)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Sandra, Tundra, Anna	Klassifikasjon : blokker	Farge :Grønn
		Fargespill :	Homogenitet :God
		Litologi :Kalksilikatmarmor	Kornstørrelse :Meget ujevnkornet

Mineralogi:

		Pyroksen	Hovedmineral (>10%)
		Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
		Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
		Dolomitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Serpentin	Underordnet mineral (1-10%)
		Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
		Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)

Test av fysiske egenskaper:

		Type test	Standard	Testverdi
		Romdensitet	DIN 52102	2,82 g/cm3
		Trykkfasthet (max.)	DIN 52105	150 N/mm2
		Trykkfasthet (min.)	DIN 52105	80 N/mm2
		Bøyestrekkfasthet (max.)	DIN 52112	20 N/mm2
		Bøyestrekkfasthet (min.)	DIN 52112	17 N/mm2
		Slitasjetall	ASTM D1242-87	3,6 mm
		Slitasjetall	ASTM D1242-87	2,9 mm
		Vannabsorbsjon (vekt %)	DIN 52103	,17 %

Foto nr. 1 viser "Sandra, polert plate" Foto nr. 2 viser "Tundra, polert plate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Fosdalens Bergverk A/S
	1961	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Paul Eide, Levanger
	1979 - 1979	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1985 - 1993	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Lilleberg Steinindustri

Forekomstbergart

	Litologi:	Kalksilikatmarmor	Forvitringsfarge:	Brun
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Datering:	480 million år	Metode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtextur:	Konglomeratisk

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	40 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Helgelanddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Primær lagning	Strøk/Fall :40 / 30
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :40 / 30
	Ikke definert	Sprekker	Strøk/Fall :200 / 75
	Ikke definert	Foldeakse	Strøk/Fall :200 / 20
	Ikke definert	Sprekker	Strøk/Fall :285 / 30

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dagens bruddområde ligger ute på neset ved Sandvik og er en "utvidet" veiskjæring på riksvei 801. Bruddveggen er ca. 20 m bred og 3-5 m høy. Herfra og fra området nedover mot Sørfjorden har det vært tatt ut blokkstein sporadisk over en periode på 30 år, og det er produsert ulike typer stein ut fra hvordan bergarten kuttes i forhold til kløven. Bergarten er en sterkt deformert konglomeratisk kalksilikatmarmor hvor brytningen er kontrollert av en markert kløvretning, nær parallell med bergartens primære lagning, og to fremtredende (hoved-) sprekkeretninger. Marmordraget strekker seg fra fjorden og sydover, oppover mot Sandvikfjellet, en strekning på ca. 1 km. Draget har et østlig fall som svinger mellom 20 og 50 grader. Mot heng (øst) grenser marmordraget til glimmerskifer og amfibolitt, mot ligg til amfibolitt. Her er amfibolitten kraftig forskifret i kontakten mot marmoren (skyvesone ?). I området nær veien varierer marmordragets mektighet fra 25 til 30 m (to diamantborhull). I bruddveggen ovenfor veien kan kalksilikatmarmoren grovt skilles i to hovedtyper. Mot hengsiden har bergarten en "mørk" grågrønn farge. Mot vest (ligg) blir farven gradvis lysere. På kontakten mellom den "lyse" typen og den underliggende amfibolitten har marmoren en markert lys grønn farge. I dette partiet virker marmoren hardere, mer flintaktig enn i de øvrige partiene. Det har vært brudt vesentlig i den lyse varianten. De to marmortypene inneholder de samme mineralene; fargevariasjonene synes å være et resultat av varierende mengdeforhold av disse. Lys type: ca. 28 vekt% CaCO3. Mørk type: ca.21 vekt % CaCO3 Foruten å være konglomeratisk er marmorens tekstur/struktur overalt svakt båndet og småfoldet. Draget er gjennomsatt av et uregelmessig nettverk av årer/linser med sekundær kalkspat (sprekkefyllinger). Videre opptrer i partier en betydelig konsentrasjon av kvarts- og jaspisknoller. Forekomstens potensiale for fremtidig utnyttelse anses som rimelig bra.

Brukseksempler

Bruksområder: Innvendig: vegg- og gulvflis, trappetrinn, utsmykning Utvendig: bygningsdetaljer, utsmykning Tidligere mest anvendt som fliser kuttet på tvers av lagningen (kalt Tundra), men i den senere tiden mest brukt kuttet parallelt lagningen (Sandra). Tundra er brukt ved mange anledninger: Innendørs: * Hotel Continental, Oslo * Oslo S: gulvflis * Fokus Bank hovedkontor Rosten, Trondheim: gulvflis * Kreditkassen, Tromsø * Televärket, Kaserntorget, Göteborg * Eagle House, Karhula, Finland * City Hotel, Fredrikstad: gulv * Norske Meieriers Sentralforbund, Oslo: gulv/trapper * Div. firmabygninger, Tyskland: div. innredninger Utendørs: * City Hotel, Fredrikstad: Fasade * Kreditkassen, Fredrikstad: Fasade

Historikk

Forekomsten av marmor i Sandvika ble oppdaget i 1896 (Friis 1902). Det ble forsøkt å få avtale med grunneierne allerede i 1901 om drift av forekomsten. Det er produsert blokkstein fra forekomsten over en 30-års periode. Drift startet i 1961 av Paul Eide fra Levanger. Det ble gjennomført en kartlegging og diamantboring av forekomsten i 1979 med finansiering fra Fosdalen Bergverk A/S (Øvereng 1980). Fra 1985 til 1993 var det regulær drift på forekomsten av Lilleberg Steinindustri AS. Blokk ble i dette tidsrommet bearbeidet i Fosdalen på deres bearbeidingsanlegg mens noe blokk gikk til eksport. Det er uvisst hvem som har rettighetene til forekomsten i dag og hvem som eier blokklageret.

Beliggenhet

Bruddet ligger ved Rv. 801 som tar av fra Rv. 17, Kystriksveien, ved Kollstraumen. Rv. 801 går derfra nordover mot Terråk. Bruddet ligger på SV-siden av Sørfjorden som er en fjordarm som går sørover fra Bindalsfjorden. Bruddet ligger helt inntil veien på neset ved Sandvik og utgjør en utvidet skjæring på Rv. 801, ca. 10 km sør for Terråk. Det nyeste bruddet ved veien har en utstrekning på ca. 80 m med en stuff som er 3 – 5 m høy. Stuffen er høyest mot vest i bruddet og sålen er breiest midt på med ca. 25 m. Det gamle bruddområdet ligger nedenfor veien mot sjøen hvor kai for utførsel av stein er bygd, og hvor det for tiden (2010) ligger et lite blokklager.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet sett fra nord"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Myrland, Rolf , 1974

	Bindal. Berggrunnskart; Bindal; Gradteig I 19; 1:100 000; trykt i farger; NGU nr. 53 (1910)

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Heldal, Tom , 2000

	Fra kirkebygging til marmorjakt. Bygningstein på sørlige Helgeland.

;Helgeland Historielag;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Årbok for Helgeland;8-18 sider

Abstrakt:

Produksjonen av bygningsstein er ikke det første vi forbinder med Helgeland. Landsdelen kan ikke skryte av en steinindustri som leverer til verdens vakreste byggverk, slik vi ser i Fauske og Larvik. Heller ikke kan vi si at Helgeland kan vise til et tradisjonsrikt og levende steinhuggermiljø, der håndtverk i marmor og granitt fremstilles for det ganske land. Men til tross for landsdelens beskjedne bidrag til norsk steinindustri ser vi en fascinerende historie rundt naturens sterkeste byggemateriale, fra middelalderens kirkebyggere, via 1800-tallets jakt på vakre marmortyper til den nye tids drift og prospektering

Øvereng, Odd , 1979

	Sandvik marmorforekomst, Bindal, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1712/5C;12 sider

Abstrakt:

Etter anmodning fra Fosdalens Bergverk A/S har NGU vurdert en kalkspatmar- mor-forekomst i Bindal med tanke på en eventuell utvidelse av den blokk- steinsproduksjon som i dag foregår i forekomsten . Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og diamantboring. I alt ble det diamantboret 173.20 m fordelt på to hull. Området er kraftig overdekket og hensikten med dia- mantboringen var å få belyst marmordragets mektighet, sprekkesystemenes opptreden og frekvens, og kvalitet. Marmoren kan deles i to hovedtyper, en lys og en mørk. Analyse av type- prøver viser at den lyse typen inneholder ca. 28% CaCO3 og den mørke typen ca. 21% CaCO3. Mektigheten er anslått til ca. 25-30 m. Hovedsprekkeretning- ene er omtrent Ø-V og N-S. Draget er splittet opp av amfibolittbenker, og de partier av marmoren som grenser opp til amfibolittbenkene er sterkt opp- sprukket. Ellers synes marmoren i det undersøkte partiet å være lite opp- sprukket.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO0115.01	Borkjerne	Prøvetaker :Øvereng,O. Kommentar :Pr.merket B3/79. Typeprøve av "mørk marmor" fra borhull nr.1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	NO0115.02	Borkjerne	Prøvetaker :Øvereng,O. Kommentar :Pr.merket B4/79. Typeprøve av "lys marmor" fra borhull nr.1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	24432	Løsblokk	Lager :Løkken Kommentar :Marmor (Sandra)

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Sandvik 1

(Objekt Id : 1811,601,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Bindal (1811)

Kart 1:50000:

Austra (1725-2)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

12.2170810

Breddegrad:

65.0566510

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

369078 m.

Y-koord:

7217651 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Marmor og kalkstein	Subtype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Prod. metode:	Dagbrudd	Produksjon:
	Prod. status:	Nedlagt	Tippvolum:

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 10.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dette er et eldre brudd i samme bergart.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1811 - 601 Sandvik

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
NO0115.01	Borkjerne	25.86	3.65	0.51	2.29	-0.01	15.10	29.30
NO0115.02	Borkjerne	21.87	2.13	0.11	1.73	0.01	14.40	31.90

------------------

Prøvenr.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
NO0115.01	0.30	0.38	0.14	78.00
NO0115.02	0.20	0.69	0.13	73.00

---

Faktaarket ble generert 21.03.2023

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2023 Norges geologiske undersøkelse