English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1816 - 603
(Sist oppdatert 12.okt.2012)

Navn på deposit area : Høyholm
(Objekt Id : 1816,603,00,00)
Forekomstområdet tilhører provinsen : Vevelstadgranitten

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Vevelstad (1816)
Kart 1:50000: Vevelstad (1826-3) Kart 1:250000: Mosjøen
Markeringspunkt: Lengdegrad: 12.3721330 Breddegrad: 65.6325040
EU89-UTM Zone 33 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 379044 m. Y-koord: 7281476 m.

Materialtype
Hovedtype: Granitt og andre størkningsbergarter Subtype: Granitt
Brickstone(Y/N): N
Production
Activity: Prøvedrift Reserves:
Prod. method: Production:
Prod. status: Ikke satt i drift Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Not Assessed (reg. 21.03.2017)
Economical: Viktig , (Confirmed 23.mar.2001 by Tom Heldal)
Historical: No , (Confirmed 03.apr.2001 by Tom Heldal)

Products
Commercial Name Product description
Vevelstad Classification :Massive blocks Colour :White
Play of colours : Uniformity :Good
Lithology :Granodiorite Grain size :Very unevenly grained

Mineralogy:
Biotite Major mineral (>10%)
Plagioclase Major mineral (>10%)
Quartz Major mineral (>10%)
Potassic feldspar Subordinate mineral (1-10%)
Sericite Subordinate mineral (1-10%)
Hornblende Subordinate mineral (1-10%)
Epidote Subordinate mineral (1-10%)
Opaque Accessory mineral (<1%)
Titanite Accessory mineral (<1%)

Test of Physical Properties:
Type of test Standard Test value
Specific gravity DIN 52102 2,68 g/cm3
Water absorption (weight %) DIN 52103 ,26 %
Bending strength (max.) DIN 52112 15,9 N/mm2
Bending strength (min.) DIN 52112 14,9 N/mm2
Compressive strength (max.) DIN 52105 224,2 N/mm2

Test of Non-Physical Properties:
Type of test Result
Resistance to salt(DIN 52111) : Weak discolouring,no physical deterioration

Photo no. 1 showing Polert plate av Vevelstadgranitt"
Photo no. 2 showing Bergflate"

Operations
From - To Activity Comments
1992 Sampling Company/Institution :NGU
1993 - 1995 Test mining Company/Institution :NGU

Deposit rock
Lithology: Granodioritt Weathering colour:
Era: Paleozoic Period: Ordovician
Dating: Method:
Genesis: Dypbergart Form: Massiv
Main texture: Porfyrisk
Main grain size: Middels-grovkornet(1->3mm) Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period: Ordovician
Province: Caledonides
Geotec.unit: Helgeland Nappe Complex
Tectonic complex:
Igneous complex: Bindal Batholith
Group: Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Foliation Strike/Dip :180 / 65
Not defined Mineral lineation
Not defined Exfoliation

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er porfyrisk med 1 – 3 cm store feltspattkrystaller. Delvis er disse sonerte. I matriks mellom feltspattkrystallene er de mer finkornet feltspatt og kvarts som sitter sammen med svart biotitt. Dette gir bergarten en ren svart-hvit farge. Bergarten er homogen og lite forgneiset. En viss orientering av feltspattporfyrene kan også dels være primær magmatisk flytestruktur. Det finnes lokalt inneslutninger (xenolitter) av mørke bergarter i granitten. Det foreligger data fra testing av fysiske egenskaper for granitten som bygningsstein og som pukk. Flis av porfyrgranitten på Høyholm er brukt til golv i Allbrukshuset for Vevelstad kommune, golv i Rådhuset i Narvik som flis og golv på NGU i Trondheim. Steinen er også brukt i klipt form i uteanlegget ved kirka i Vevelstad. Videre er den som nevnt brukt til et større krigsminnesmerke som er satt opp ved Dolstad kirke i Mosjøen. Flis av porfyrgranitten på Høyholm har mange bruksområder og er en teknisk god stein. Steinen er teknisk testet av SINTEF og gjennomsnittsverdiene for det er gitt av Heldal (1994b). Den vil ha en lav til middels pris på markedet som blokkstein. Samtidig er det meget lett og til liten kostnad mulig å ta ut steinen fra de store blokkene som ligger ved veien og i fast fjell. Forholdene ligger meget godt til rette for å ta ut store mengder storblokk og reserven er meget stor. Steinen er homogen og lar seg lett splitte langs rette store rette flater med kiling av korte borhull. Dette er erfart både gjennom uttakene som er gjort og klippingen som ble utført ved Koloritt AS på Leivset. Det er gjort omfattende teknisk testing med hensyn til bruk av porfyrgranitten til bygningstein, som har vist at steinen er god teknisk sett (Heldal 1994b). Steinen er også pukktestet og gir god kvalitet pukk til veiformål utenom til toppdekke. Et problem for forekomsten på Høyholm er det nylig etablerte kunstverket lengre oppe i fjellsiden som er en del av Skulpturlandskap Nordland. Ca. 1 km nord for Høyholm ligger imidlertid Nordgården og en km videre derfra og nordover ligger Kongshaugen hvor det er gode muligheter for uttak av samme typen granitt. I realiteten kan porfyrgranitten brytes på hele strekningen fra Anndalsvågen til Vistnes. Reservene i området er meget store. Heldal (1994b) uttrykker at dette er et av de mest lovende objekter i Nordland. Mineralogi Hovedmineralene i porfyrgranitten er plagioklas, kalifeltspatt, kvarts og biotitt. I mindre mengder opptrer sericitt, hornblende og epidot. Aksessorisk forekommer titanitt og lokalt litt kis. Rent petrografisk er granitten en porfyrisk granodioritt.
Historikk
Forekomsten ble undersøkt tidlig på 1990-tallet, dels med Nordlandsprogrammet som pådriver. Det har ikke vært regulær drift på forekomsten men prøver og stor blokk er tatt ut i periode 1993-95. Før det ble det tatt ut et emne til en stor bautastein som er satt opp ved Dolstad kirke i Mosjøen. Det ble produsert flis av ved Fosdalen Steinindustri AS og ved produksjonslinja på Setermoen hos Kleber Naturstein AS. Granitten er klipt av Koloritt AS på Leivset for bruk til uteanlegget ved kirken i Vevelstad. Kommunen har vært pådriver for å få i gang drift på forekomsten og ei tid var Statskog Naturstein AS inne i forhandlingene om drift. Tidlig på 1990-tallet ble også porfyrgranitten vurdert som bygningsstein av Trondheimsfirmaet Delta Design AS (Flood 1994).
Beliggenhet
Porfyrgranitten på Høyholm ligger like inntil Rv.17, Kystriksveien, mellom fergestedene Anndalsvågen og Forvik. På hele strekningen av denne veien gjennom kommunen finnes porfyrgranitt og flere lokaliteter er vurdert som bygningsstein. Ved Høyholm ser en ovenfor veien en hel del meget store granittblokker (”blokklager”) og av disse blokkene er det splittet ut håndterlige blokker som det er gjort prøveproduksjon på. I fjellsida ovenfor blokkene ligger et av bidragene til kulturlandskap Nordland, en polert sirkelformet flate.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Photo no. 1 showing Rasblokker"
Photo no. 2 showing Parti fra Høyholmforekomsten"
Photo no. 3 showing Krigsminnesmerke, Mosjøen"
Photo no. 4 showing Prøveuttak i rasblokk"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Karlsen, Tor Arne , 1991
Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 pages
Abstract:
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 pages
Abstract:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
24034 Block
Stored :Løkken
Kommentar :Porfyrgranitt
24062 Block
Stored :Løkken
Kommentar :Porfyrgranitt
24094 Block
Stored :Løkken
24102 Block
Stored :Løkken
Kommentar :Lys gneis


Faktaarket ble generert 05.12.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse