English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1816 - 603
	(Sist oppdatert 12.okt.2012)

Betydning

Offentlig:

Not Assessed (reg. 21.03.2017)

Economical:

Viktig , (Confirmed 23.mar.2001 by Tom Heldal)

Historical:

No , (Confirmed 03.apr.2001 by Tom Heldal)

Products

Commercial Name

Product description

	Vevelstad	Classification :Massive blocks	Colour :White
		Play of colours :	Uniformity :Good
		Lithology :Granodiorite	Grain size :Very unevenly grained

Mineralogy:

		Biotite	Major mineral (>10%)
		Plagioclase	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Potassic feldspar	Subordinate mineral (1-10%)
		Sericite	Subordinate mineral (1-10%)
		Hornblende	Subordinate mineral (1-10%)
		Epidote	Subordinate mineral (1-10%)
		Opaque	Accessory mineral (<1%)
		Titanite	Accessory mineral (<1%)

Test of Physical Properties:

		Type of test	Standard	Test value
		Specific gravity	DIN 52102	2,68 g/cm3
		Water absorption (weight %)	DIN 52103	,26 %
		Bending strength (max.)	DIN 52112	15,9 N/mm2
		Bending strength (min.)	DIN 52112	14,9 N/mm2
		Compressive strength (max.)	DIN 52105	224,2 N/mm2

Test of Non-Physical Properties:

		Type of test	Result
		Resistance to salt(DIN 52111) :	Weak discolouring,no physical deterioration

Photo no. 1 showing Polert plate av Vevelstadgranitt" Photo no. 2 showing Bergflate"

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1992	Sampling	Company/Institution :NGU
	1993 - 1995	Test mining	Company/Institution :NGU

Deposit rock

	Lithology:	Granodioritt	Weathering colour:
	Era:	Paleozoic	Period:	Ordovician
	Dating:		Method:
	Genesis:	Dypbergart	Form:	Massiv
	Main texture:	Porfyrisk

Main grain size:

Middels-grovkornet(1->3mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Ordovician

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Helgeland Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:	Bindal Batholith

Group:

Formation:

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Foliation	Strike/Dip :180 / 65
	Not defined	Mineral lineation
	Not defined	Exfoliation

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er porfyrisk med 1 – 3 cm store feltspattkrystaller. Delvis er disse sonerte. I matriks mellom feltspattkrystallene er de mer finkornet feltspatt og kvarts som sitter sammen med svart biotitt. Dette gir bergarten en ren svart-hvit farge. Bergarten er homogen og lite forgneiset. En viss orientering av feltspattporfyrene kan også dels være primær magmatisk flytestruktur. Det finnes lokalt inneslutninger (xenolitter) av mørke bergarter i granitten. Det foreligger data fra testing av fysiske egenskaper for granitten som bygningsstein og som pukk. Flis av porfyrgranitten på Høyholm er brukt til golv i Allbrukshuset for Vevelstad kommune, golv i Rådhuset i Narvik som flis og golv på NGU i Trondheim. Steinen er også brukt i klipt form i uteanlegget ved kirka i Vevelstad. Videre er den som nevnt brukt til et større krigsminnesmerke som er satt opp ved Dolstad kirke i Mosjøen. Flis av porfyrgranitten på Høyholm har mange bruksområder og er en teknisk god stein. Steinen er teknisk testet av SINTEF og gjennomsnittsverdiene for det er gitt av Heldal (1994b). Den vil ha en lav til middels pris på markedet som blokkstein. Samtidig er det meget lett og til liten kostnad mulig å ta ut steinen fra de store blokkene som ligger ved veien og i fast fjell. Forholdene ligger meget godt til rette for å ta ut store mengder storblokk og reserven er meget stor. Steinen er homogen og lar seg lett splitte langs rette store rette flater med kiling av korte borhull. Dette er erfart både gjennom uttakene som er gjort og klippingen som ble utført ved Koloritt AS på Leivset. Det er gjort omfattende teknisk testing med hensyn til bruk av porfyrgranitten til bygningstein, som har vist at steinen er god teknisk sett (Heldal 1994b). Steinen er også pukktestet og gir god kvalitet pukk til veiformål utenom til toppdekke. Et problem for forekomsten på Høyholm er det nylig etablerte kunstverket lengre oppe i fjellsiden som er en del av Skulpturlandskap Nordland. Ca. 1 km nord for Høyholm ligger imidlertid Nordgården og en km videre derfra og nordover ligger Kongshaugen hvor det er gode muligheter for uttak av samme typen granitt. I realiteten kan porfyrgranitten brytes på hele strekningen fra Anndalsvågen til Vistnes. Reservene i området er meget store. Heldal (1994b) uttrykker at dette er et av de mest lovende objekter i Nordland. Mineralogi Hovedmineralene i porfyrgranitten er plagioklas, kalifeltspatt, kvarts og biotitt. I mindre mengder opptrer sericitt, hornblende og epidot. Aksessorisk forekommer titanitt og lokalt litt kis. Rent petrografisk er granitten en porfyrisk granodioritt.

Historikk

Forekomsten ble undersøkt tidlig på 1990-tallet, dels med Nordlandsprogrammet som pådriver. Det har ikke vært regulær drift på forekomsten men prøver og stor blokk er tatt ut i periode 1993-95. Før det ble det tatt ut et emne til en stor bautastein som er satt opp ved Dolstad kirke i Mosjøen. Det ble produsert flis av ved Fosdalen Steinindustri AS og ved produksjonslinja på Setermoen hos Kleber Naturstein AS. Granitten er klipt av Koloritt AS på Leivset for bruk til uteanlegget ved kirken i Vevelstad. Kommunen har vært pådriver for å få i gang drift på forekomsten og ei tid var Statskog Naturstein AS inne i forhandlingene om drift. Tidlig på 1990-tallet ble også porfyrgranitten vurdert som bygningsstein av Trondheimsfirmaet Delta Design AS (Flood 1994).

Beliggenhet

Porfyrgranitten på Høyholm ligger like inntil Rv.17, Kystriksveien, mellom fergestedene Anndalsvågen og Forvik. På hele strekningen av denne veien gjennom kommunen finnes porfyrgranitt og flere lokaliteter er vurdert som bygningsstein. Ved Høyholm ser en ovenfor veien en hel del meget store granittblokker (”blokklager”) og av disse blokkene er det splittet ut håndterlige blokker som det er gjort prøveproduksjon på. I fjellsida ovenfor blokkene ligger et av bidragene til kulturlandskap Nordland, en polert sirkelformet flate.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Rasblokker" Photo no. 2 showing Parti fra Høyholmforekomsten" Photo no. 3 showing Krigsminnesmerke, Mosjøen" Photo no. 4 showing Prøveuttak i rasblokk"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Karlsen, Tor Arne , 1991

	Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 pages

Abstract:

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Heldal, Tom , 1994

	Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 pages

Abstract:

Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	24034	Block	Stored :Løkken Kommentar :Porfyrgranitt
	24062	Block	Stored :Løkken Kommentar :Porfyrgranitt
	24094	Block	Stored :Løkken
	24102	Block	Stored :Løkken Kommentar :Lys gneis

---

Faktaarket ble generert 31.03.2023

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2023 Norges geologiske undersøkelse