English version
MALMDATABASEN
Registrering 5035 - 001 Nævra nord
(Objekt Id: 1)
(Sist oppdatert: 21.12.1998)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 598339 m. Nord: 7025552 m.
Lengdegrad: 10.9649090 Breddegrad: 63.3451480
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning: 105
Feltstupning: 45
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :105 / 45 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. SØ for Vikvollen ligger det flere skjerp på begge sider av Nævra. Det er uklart i hvilken grad disse har sammenheng med hverandre, men det er sannsynlig at de tre skjerp som ligger nord for elva, her omtalt som Nævra nord, er anlagt på samme vasskishorisont. Det er også mulig at mineraliseringen sør for elva, NT0239 Nævra sør, representerer samme horisont, da det er observert foldeakser og store retningsvariasjoner på mineraliseringene i de forskjellige skjerp. Vasskisen består av både sulfid- og oksydfacies i vekselbånding. De tre skjerp nord for Nævra opptrer over en Ø-V-lengde på ca. 250 m. Nævra nord: Hovedskjerpet: Neverdalsvegen er nylig forlenget østover forbi Værnesvollen, og hovedskjerpet ligger i nordre veikant, ca. 15 m nord for Nævra. Det er en 4 x 3 m stor vannfylt synk, tippen ligger under veien. I synkens østvegg står vasskishorisonten i en foldeombøyning med akse 105°/45°. Det er toppen av en antiform, som ikke går helt opp i dagen. Mineraliseringen er ca. 3 m mektig i antiformen, og domineres av finkornet magnetitt (prøve 02) med mm-cm-mektige bånd rike på finkornet amfibol, med underordnet svovelkis i opptil dm-mektige bånd. I synkens vestvegg er den steile vasskishorisonten ca. 1 m mektig. Det er vanskelig å komme til, men det ses at minst 70 cm av den er massiv magnetitt. Vasskisen løper ut i veiskjæringen 10 m øst for synken, og består av 2 m mektig vekselbånding av finkornet massiv magnetitt og finkornet massiv svovelkis (prøve 01). Båndingen kan være i skala under 1 cm, men det er vanligst med bånd på rundt 1 dm. Det er svak disseminasjon av svovelkis i massiv magnetitt, og omvendt. Også bånd med mer middelskornet svovelkis. Den finkornete svovelkisen er grå og har enkelte årer av nydannet, litt grovere, gul svovelkis (prøve 03). Mineraliseringen skjæres av en 5 - 10 cm mektig kvartsgang. Vasskisen er også blottet i veiskjæring 50 m øst for synken. Her skjærer den opp i terrenget mot ØNØ, vekk fra veien, i retning Værnesvollen (NT0042). Mineraliseringen har også utgående i veiskjæring 30 m vest for synken. Det er et lite vannfylt skjerp (uten blotning) ca. 10 m sør for synken.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Carl , 1911
Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Vogt, J.H.L. , 1910
Norges jernmalmforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.51;225 sider
Abstrakt:
Magmatische Ausscheidungen (I-VI).

Torske, Tore , 1965
Geology of the Mostadmarka and Selbustrand area, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.232;1-83 + ka sider
Abstrakt:
The bedrock of the area consists of metamorphic epiclastic, volcanic, and intrusive rocks of assumed Lower Ordovician age, assigned to, and lithologically matching the rocks of, the Røros, Støren and Lower Hovin Groups of the Trondheim Region. A detailed petrographic description of the rock varieties is given. The metamorphic grade of all rocks corresponds to the Greenschist Facies. - Small ore deposits occur in connection with the volcanic rocks. They comprise pyrite-pyrrhotite ores of the Leksdal Type, mixed pyrite-magnetite ores, and iron oxide ores. - Lithological variations of the sedimentary rocks is tentatively correlated with events during the early periods of the Caledonian Orogeny. - The volcanism within the area seems to have started with a phase of explosive activity, followed by extrusion (mostly submarine) of copious amounts of spilitic lavas; towards the end of the main period of volcanism a new episode of explosive activity has produced what is called the upper pyroclastic horizon, comprising rocks ranging from coarse volcanic breccia to finegrained tuffs. - The intrusive rocks consist mainly of saussurite gabbros and quartz keratophyres. The latter are thought to be intrusive rather than effusive, and evidence is offered to support this. In some places the character of pyroclastic material points to a quartz keratophyre parentage. Thus, quartz keratophyres may have occurred both as intrusive and volcanic rocks.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0001.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive, banded pyrite-magnetite mineralisation.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0001.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive magnetite mineralisation with amphibolite bands.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0001.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive pyrite mineralisation.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 550 1,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 598229 m. Nord: 7025542 m.
Lengdegrad: 10.9627070 Breddegrad: 63.3450880
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 1 ligger 110 m vest for synken, 10 m nord for Nævra, og er nesten helt gjenfylt av veien som går rett nord for skjerpet. Det er en ca. 7 m lang NØ-SV-gående, 3 m bred skjæring (50 m3 tipp). På tippen ligger store blokker av både massiv svovelkis og massiv magnetitt. Den svært finkornete, tette svovelkisen er grå, med årer og bånd av litt grovere, gul svovelkis, og litt disseminasjon av opptil 1 mm stor euhedral magnetitt (prøve 04).

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0001.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive pyrite mineralization with a little magnetite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 2
(Objekt Id: 551 1,02,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 598099 m. Nord: 7025562 m.
Lengdegrad: 10.9601230 Breddegrad: 63.3453030
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Foldeakse Retn./Stupn. :65 / 55 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 2 ligger 250 m vest for synken, 10 m sør for veien og 5 m nord for Nævra. Det er ei vannfylt grop samt litt utsprengt i skrent (5 m3 tipp). Den minst 40 cm mektige vasskisen består av alternerende, omlag dm-mektige bånd av henholdsvis finkornet massiv svovelkis og magnetitt. Mineraliseringen er foldet - akse 65°/55°. 5 cm mektig semikonkordant kvartsåre over.


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5035 - 001 Nævra nord

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NT0001.01 Fastfjell 523 507 664 15 283 .4 92.0
NT0001.02 Fastfjell 5 1297 33 -1 5 -.3 3.0
NT0001.03 Fastfjell 142 87 149 3 21 .5 166.0
NT0001.04 Fastfjell 135 290 145 3 25 -.3 94.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NT0001.01 7.0 11.0 -1.0 340 4.5 1 1.00 -2 -2
NT0001.02 2.0 6.0 -1.0 -2 -.2 81 -1.00 -2 -2
NT0001.03 4.0 5.0 -1.0 119 -.2 -1 -1.00 5 2
NT0001.04 6.0 4.0 1.0 239 -.2 6 1.00 8 -2
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
NT0001.01 20.70 150 48 701 34.93 7.00 -5.00 -2 18.0
NT0001.02 102 87 507 31.58 6.00 -5.00 -2 29.0
NT0001.03 37.65 19 7 319 21.87 4.00 -5.00 -2 11.0
NT0001.04 38.40 57 19 413 24.40 5.00 -5.00 -2 3.0
------------------
Prøvenr. La* B*
NT0001.01 5.00 -3
NT0001.02 9.00 4
NT0001.03 3.00 4
NT0001.04 4.00 5


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse