(Sist oppdatert: 01.07.1998)
|
|
English version | ||||
| ???? DATABASEN | |||||
| Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
| (Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 01.07.1998) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Einunna (1519-1) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 538450 m. | Nord: | 6905260 m. |
| Lengdegrad: | 9.7423760 | Breddegrad: | 62.2773650 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sulfider | |
| Element(er): | Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1965 - 1965 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1966 - 1966 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
| 1997 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-Malmreg. |
Mineralisering |
| Genese: | Vulkeks | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Støren Nappe | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Støren | Formasjon: | Elgsjø |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Gabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Greenstone | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Skifrighet | Strøk/Fall :60 / 80 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Røskingen ved Elgsjøbekken foregikk sannsynligvis i samme periode som på Elgsjøtangen, rundt 1911-12. Etter at NGU utførte magnetiske og elektromagnetiske flymålinger over området i 1965 fortsatte Folldal Verk A/S undersøkelsene, bl.a. med geofysiske bakkemålinger og diamantboring i området Elgsjøbekken - Elgsjøtangen. The deposits of the Elgsjøtangen area display a similar geological setting as the Heimtjønnhø deposit to the south. A mineralized zone, only a few metres in thickness, can be followed for at least 3 km from the Elgsjøtangen prospect to the Elgsjøbekken prospect. To the south it is offset by the major SSE-NNW-trending Vinstra fault. The zone strikes parallel to the axial plane of a tight, recumbent fold in the Elgsjø Formation, traced by a thin greenstone horizon. It is confined to impure quartzitic layers within the tuffaceous sericite-chlorite phyllites. Pyrite is the dominant ore component of these deposits and pyrrhotite may occur as a minor component (Nilsen 1978). Ved Elgsjøbekken, på nordsiden, er det utsprengt ei 10 m lang N-S-gående skjæring (5 m3 tipp). Over en mektighet på 7 m i serisittskifer er det 4 kishorisonter. Den dominerende er en 1.6 m mektig stratiform, finkornig og massiv svovelkis-mineralisering. Den inneholder endel kvarts, som tildels opptrer i mm-cm-skala bånd, og dels som grunnmasse for semimassiv til massiv svovelkis. De 3 andre kishorisontene er 0.2-1 m mektige, med alternerende bånd i cm- til dm-skala av disseminert til semimassiv svovelkis. Kishorisontene synes å ligge stjert-om-stjert (en echelon), og er muligens foldet etter akse 85/30 - eller denne retningen er stupningen på en kisboudin. Det finnes ikke mineralisering (eller rust) i blotninger langs sør-bredden av elva. Bortsett fra langs elva er området overdekket. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Nilsen, Odd , 1978 |
| Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider |
| Abstrakt: | |
| Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| OP0106.01 | Fastfjell |
|
||||
| OP0106.02 | Fastfjell |
|
||||
| OP0106.03 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |